Jan-Erik Østlie
Helsefagarbeider
Pride er viktig. Så lenge folk opplever mobbing, hatkriminalitet eller prøver å ta sitt eget liv på grunn av kjønnsidentitet eller seksuell legning, trenger vi pride. Pride representerer vår rett til å være annerledes. Et symbol på mangfold og solidaritet. Vi er jo alle, tross alt, litt skeive i skøyta.
Du som ikke er kriminell i 69 land
Kjære heterofil mann 55 med bakgrunn fra livets harde skole. Du som tilbringer dagene i kommentarfelt og sitter med svarene på alle verdens utfordringer. Du som ikke skjønner hvorfor kjønns- og seksualitetsmangfold skal ha en egen festival. Du som aldri trenger å tenke på din egen sikkerhet når du holder kona di i hånda på gata. Du som ikke er kriminell i 69 land fordi du tilfeldigvis elsker en person av samme kjønn.
En undersøkelse fra våren 2020, gjennomført av Respons analyse på oppdrag av Amnesty Norge, viser at vi fortsatt har en vei å gå. Det er mange med holdninger som heterofil mann 55. Hver femte nordmann synes det er ubehagelig å se homofile eller lesbiske kysse eller klemme. Seks prosent av befolkningen mener ikke at homofile bør elske den de vil.
Juni er måneden hvor mange firmaer og organisasjoner går over til regnbuens farger. Selv om man viser solidaritet, forståelse og en inkluderende holdning i juni, bør vi huske disse tankene gjennom hele året. Vi kan ikke anta at personen som sitter foran oss er heterofil eller at kjønnsidentiteten er den samme som det kjønnet personen fikk tildelt ved fødsel.
Vi kan bidra til en bedre hverdag
Petra er 84 år. Nå som hennes helse har blitt dårligere, er hun avhengig av mer og mer hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste. Hun er redd for hva som skjer den dagen hun blir så hjelpetrengende at hun trenger plass på sykehjem. Petra er redd for hva medbeboere og ansatte vil tenke om at hun er lesbisk. Selv om hun har levd et godt liv som åpen lesbisk, vet hun også at hun var 35 år da homofili ble avkriminalisert og hun har levd mange år med skam og skyld fra samfunnet rundt.
Petra er langt fra alene om å være redd for dette. Mange eldre skeive beskriver at de går inn i skapet igjen når de blir avhengig av hjelp, i frykt for hvordan de blir møtt.
For mange er det vanskelig å vise den de virkelig er. De fleste av oss som jobber i det offentlige, møter mange mennesker i sårbare livssituasjoner. Det betyr at vi kan bidra til å gjøre hverdagen litt bedre for personer som har en annen seksuell orientering eller kjønnsidentitet enn samfunnets A4-norm legger til rette for. Historien om Petra er oppdiktet, men langt ifra urealistisk. Det er mange eldre skeive som forteller at de velger å gå inn i skapet i møte med helse- og omsorgstjenestene.
En av tre transpersoner har prøvd å ta sitt eget liv
John er 13 år gammel. I flere år har han følt at han var annerledes. Han er født som gutt, men han føler seg som jente. Etter hvert som han kommer i puberteten, føler han mer og mer hat over kroppen som sier gutt, samtidig som han identifiserer seg som jente. Han er redd for hvordan andre kan komme til å reagere den dagen han kommer ut av skapet og presenterer verden for Julie. John vurderer om livet egentlig er verdt å leve.
John er ikke alene om disse tankene. En undersøkelse fra Universitetet i Bergen fra 2021, forteller at hver tredje transperson har prøvd å ta sitt eget liv. I tillegg viser undersøkelsen at transpersoner oftere blir diskriminert og utsatt for vold og seksuelle overgrep. Én av tre transpersoner har opplevd seksuelle overgrep.
Homofil? Ja, det er en slags koblingsfeil i hodet
Jeg var 11 år. «Dere gutter: Om en gutt tar deg i hånda, vil du jo ikke det. Gutter skal ikke holde hender med andre gutter», sa kampsportinstruktøren da han skulle forklare hvordan man kom seg ut av et håndgrep. Jeg ville jo holde hånda til en gutt – ikke ei jente. Hva var galt med meg som gjorde at jeg heller ville holde hender til gutter, lurte jeg på. Noe var galt, men jeg kunne ikke skjønne hva jeg hadde gjort for å fortjene det. Jeg spurte en person jeg stolte på om hva det var, og fikk til svar at det var en slags koblingsfeil i hodet.
Over 60 prosent av alle homofile menn har opplevd mobbing i løpet av grunnskolen. Jeg har opplevd mobbing og flere andre har opplevd det. Rett og slett for å ha vært annerledes. En trygg hverdag uten mobbing og trakassering er et samfunnsansvar. Som offentlig ansatte som møter mennesker i løpet av arbeidshverdagen, har vi et ekstra ansvar for å legge til rette for at de vi møter, skal oppleve samhandlingen som trygg. Man kommer langt med vanlig folkeskikk og et godt syn på menneskeverd.
Homokamp og arbeiderkamp går hånd i hånd
Det viktigste vi kan gjøre, vi som møter andre mennesker i arbeidshverdagen er å legge til rette for en kultur som kjønns- og seksualitetsmangfold. Så enkelt som at man ikke antar at pasienten eller eleven er heterofil eller at man har i bakhodet at personens kjønnsidentitet kan være helt ulikt fra det kjønnet pasienten fikk tildelt ved fødsel. Så kommer spørsmålet. Er det riktig av arbeiderbevegelsen å engasjere seg i pride? Ja, mener jeg. Homokamp og arbeiderkamp går hånd i hånd. Er det noe både arbeiderbevegelsen og skeive har erfart, er det at ingenting kommer av seg selv. Se bare på filmen Pride fra 2014, hvor britiske gruvearbeidere i streik fikk støtte fra en gruppering lesbiske og homofile. Homokamp og arbeiderkamp går hånd i hånd.
Pride er viktig. Så lenge folk opplever mobbing, hatkriminalitet eller prøver å ta sitt eget liv på grunn av kjønnsidentitet eller seksuell legning, trenger vi pride. Pride representerer vår rett til å være annerledes. Et symbol på mangfold og solidaritet. Vi er jo alle, tross alt, litt skeive i skøyta.
– Happy pride!
BLOKKERT: Bildet er tatt i en kommunal bolig et sted i Midt-Norge.
Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
VIL SIKRE: Peggy Hessen Følsvik og LO ønsker en lavlønnsmodell som treffer bedre enn dagens modell. Her fra kravoverrekkelse med NHO.
Håvard Sæbø
YRKESVALG: – Det er vanskelig å få unge mennesker til å velge bussyrket. Nå må snart arbeidsgiverne ta inn over seg at lønn og arbeidsbetingelser er en viktig årsak til disse problemene, sier Marit Sauge.
Werner Juvik
FORTVILELSE: Mange er fortvilte etter at de fikk brev med krav om å betale tilbake deler av lønna si fra Skien kommune - her representert ved rådhuset.
Werner Juvik
DØDSHJELP: – Det er på tide å utrede dette i en bredt sammensatt kommisjon, mener Gro Nylander (82), som er pensjonert fødselslege.
Kristin Svorte
PENGER: Unge vil få inntekt fra Nav som er knyttet til aktivitet, ikke diagnose.
Hanna Skotheim
Sandra Skillingsås
Jan-Erik Østlie
Sandra Skillingsås