JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fra grasrota

Vil du kjøre buss? Da ordner arbeidsgiver førerkort, men lønna er fortsatt lav

2023071413521820230714135218
Illustrasjonsfoto.

Illustrasjonsfoto.

Werner Juvik

Bussbransjen har sluttet å søke etter folk med førerkort for buss. Nå nøyer selskapene seg med å søke etter folk som har lyst til å kjøre buss. Kanskje de skulle prøve å øke lønna for å øke rekrutteringen.

Bussjåfør og tillitsvalgt

Skal hjula gå rundt på bussen må det bussførere til. Min egen arbeidsgiver, Unibuss, spør på Facebook; «Kunne du tenke deg en jobb som bussjåfør og få utdanningen dekket av Unibuss?». Bedriften betaler for lappen, men du binder seg for to år.

Se facebook-videoen her:

Bakteppet er en stadig større mangel på bussførere. Eldre førere blir pensjonister, og i bakkant følger sviktende rekruttering. Ungdommen vil helst ta bussen, men ikke kjøre den. Om yrkessjåførelever i videregående skole blir bedt om å velge, vil de fleste aller helst kjøre poteter og ikke folk, meldte NRK i fjor.

Unibuss er ikke alene om å tenke alternativt i sin tilnærming til førermangelen. I Boreal har de i lengere tid nøyd seg med spørsmål om en vil heller enn om en kan. Vy buss spør bare «Vil du kjøre buss?». Connect bus gjør det samme i tett samarbeid med NAV.

For har du riktig motivasjon kan førerkortet skaffes til veie gjennom intern opplæring for de riktige kandidatene hos bussoperatøren.

Førermangelen er ikke noe særnorsk fenomen. Tall fra International Road Transport Union forteller at det mangler 2,6 millioner profesjonelle sjåfører på global basis. I Europa er en tredel av alle ansatte bussjåfører over 55 år, mens knappe 3 prosent er under 25 år. I Spania, der også norske busselskap rekrutterer fra, har 72 prosent av sjåførene passert 50.

NHOs eget konjunkturbarometer fra februar i år forteller at det er flest optimister innenfor olja og bussen. Men for bussens del blir optimismen borte når en snakker om rekruttering. NHOs kompetansebarometer, som kom samtidig, viser at bussbransjen holdt ruteavviklingen sånn noenlunde i gang med overtid og pensjonister.

Rekrutteringsbehovet skal ikke bare dekke opp for sjåfører som blir pensjonister. De skal også dekke opp for økt etterspørsel etter kollektivtransport som en del av det grønne skiftet. Lenge har norske busselskap rekruttert førere fra Øst-Europa, men også der blir det førermangel av slikt, med økte lønninger som resultat. For mange er det derfor ikke lenger lønnsomt å pendle til Norge for å jobbe. Førere får mer igjen ved i droppe pendlingen og heller kjøre bussene i hjemlandet.

NHO Transport foreslo selv en løsning overfor Samferdselsdepartementet i 2018. De ønsket å fjerne den øvre aldersgrensa for sjåfører, som i dag er på 75 år, om helsa ellers holdt. Det fikk de til slutt nei til.

Det er fordeler og ulemper med å kjøre bussen. Å jobbe som bussfører innebærer mange ubekvemmeligheter, men også mye selvstendig arbeid. Arbeidstider mellom ni til fire hører til sjeldenhetene, men en er garantert sitteplass på et hjørnekontor med stadig vekslende og unik utsikt. Muligheten for å påvirke sin egen arbeidsplass er begrenset gjennom anbudssystemet, men jobber som bussbransjen kan tilby innebærer ordnede forhold og et sikkert yrke.

Men ett viktig hinder er at lønna ikke svarer til ansvaret. Selv om bransjen har ordnede forhold, var avtalen da bussbransjens tariffavtale, Bussbransjeavtalen, ble innført i 2008 at en gjennomsnittlig bussfører skulle tjene det samme som en gjennomsnittlig industriarbeider.

Når bussjåfører ligger på mellom 91 og 92 prosent av avtalt lønnsnivå, er det kanskje på tide at en prøver å justere lønna først som sist.

Akkurat den løsningen for å rekruttere dyktige sjåfører har arbeidsgiverne ennå ikke prøvd.

MEST LEST:
TROR PÅ NESTE GENERASJON: Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell. - Det nytter ikke å endre de som allerede er der ute. Vi må gripe fatt i de som er under utdanning og sørge for at de får den kompetansen som trengs. 

TROR PÅ NESTE GENERASJON: Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell. - Det nytter ikke å endre de som allerede er der ute. Vi må gripe fatt i de som er under utdanning og sørge for at de får den kompetansen som trengs. 

Anita Arntzen

70-åringen savnet sexlivet da mannen fikk demens: – Det er først i det siste jeg har fått «pleier-følelser» i tillegg

ETTERLYSER OPPKLARING: Tydeligere retningslinjer ville vært bra både for ansatte og brukere ved sykehjem, mener professor i sykepleie Siren Eriksen.

ETTERLYSER OPPKLARING: Tydeligere retningslinjer ville vært bra både for ansatte og brukere ved sykehjem, mener professor i sykepleie Siren Eriksen.

Martin Lundsvoll / Aldring og helse

Hva gjør du når sykehjemspasienten hygger seg med den nye kjæresten – og kona kommer på besøk?

HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.

HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.

Marte Bjerke

Helsearbeiderne snakket om kritikkverdige forhold på jobben. Her får de pris for åpenheten

– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)

– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Stenseng mener Ap kan bli størst igjen. Her er planen

NÆRHET: Fysisk berøring er viktig også for personer med demens, men kan misforstås.

NÆRHET: Fysisk berøring er viktig også for personer med demens, men kan misforstås.

Colourbox

Dette gjør du som helsepersonell hvis personen med demens misforstår dusjen som en invitasjon til sex

Helse- og sosialtjenester, samt undervisning,  sto for drøye 55 prosent av nedgangen i antall jobber.

Helse- og sosialtjenester, samt undervisning, sto for drøye 55 prosent av nedgangen i antall jobber.

Frøydis Falch Urbye

Antall jobber synker: Størst nedgang i helse og sosial

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy