Oscar Aaslund Hovin

Helsefagarbeider og skribent

Kanskje finnes det noen der ute som kan forklare meg, for jeg skjønner det i alle fall ikke.

Det blåser en privatiseringsvind over landet, og før jeg aner ordet av det, kan også min arbeidsplass bli tatt av vinden. Vil jeg da bli en bedre utgave av meg selv?

– Beklager det, folkens!

Jeg tipper det var dårlig stemning på LOs sekretariatsmøte, hvor LOs fremste topptillitsvalgte møtes jevnlig, i september i fjor da valgresultatet fra kommune- og fylkestingsvalget kom. Ikke at det var gråt, knuste glass og blomsterpotter som fløy veggimellom, men stemningen var nok ikke på topp akkurat. Hvordan vil det gå med medlemmene i offentlig sektor nå? Høyres kommuneprosjekt ble tidlig dømt nord og ned. Nå ser mange konsekvensene.

– Bestemor er gammel nok til å bestemme selv hvem som skal komme hjem til henne og tørke henne bak, sa Høyre-politikeren Oscar for noen år siden.

For å rive av plasteret først som sist: Jeg har en fortid, som Kronprinsesse Mette-Marit sa på en pressekonferanse mens Marius fortsatt var liten og søt. Ja, jeg har vært Høyre-politiker i to perioder.

Jeg har stått på valgstand og snakket om mangfold og valgfrihet. Om jeg skjønte hva jeg snakket om, skal jeg ikke argumentere så hardt for, men jeg innrømmer at jeg har blitt klokere med åra.

Bestemor ikke verst ramma

Jeg har forstått at bestemor ikke kan velge mellom sykepleier Fatmira, helsefagarbeider Oscar eller vernepleier Edna til å bistå med det mest private. Hennes valg er begrenset til om det er logoen til kommunen, Ecura, Norlandia eller 2Care som er påklistret bilen som kommer når hun trykker på trygghetsalarmen eller skal stå opp om morgenen. Jeg arbeider i Trondheim kommune, hvor de nye politikerne i byrådet ønsker å la innbyggerne selv få velge logo på uniformen til hjelpa som kommer.

Det er nok ikke bestemor som vil merke den største forskjellen. Den er det ansatte som vil merke, skal vi tro flere sykehjemsansatte i Oslo. Mange av dem gikk opp flere titalls tusen i lønn etter at kommunen tok tilbake anbudsutsatte sykehjem for noen år tilbake.

– Pinlig dårlige tariffavtaler

For ja. Det er forskjell på lønna. En undersøkelse fra i fjor, publisert i Magma forskning, viser at ansatte ved kommersielle sykehjem i Oslo tjener 14 prosent mindre enn ved kommunale sykehjem. Ansatte ved ideelle sykehjem i samme by tjener 8 prosent mindre. For ikke å snakke om pensjon – den er ofte langt dårligere.

Det er delvis fagbevegelsens egen feil. Ikke fordi man ikke ønsker gode avtaler, men det er nok utfordrende å forhandle med en motpart som drives av lysten på profitt. Ganske forståelig: Ingen starter et firma med mål om ikke å tjene penger. Det vises i tariffavtalene vi har – noen så dårlige at det er pinlig når vi sammenligner med avtalen for kommuner og fylkeskommuner, den som majoriteten av de yrkesaktive medlemmene i Fagforbundet er del av.

– Får jeg uante krefter?

Når Høyre, Fremskrittspartiet, Pensjonistpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i Askøy kommune valgte å sette ut 75 renholdere på anbud, vil det ha stor betydning for de ansatte, som kan komme til å tape opptil 1,5 millioner kroner på det. Lønn er en stor del av det, men pensjon er selve stikkordet.

Hvorfor velger politikerne å konkurranseutsette skattefinansierte tjenester? Det korte svaret: Ideologi. Mens politikerne ofte mener at det vil øke kvaliteten, vil noen hevde at det går jevne pengestrømmer til partiene fra de som har interesse av å tjene seg rike på tjenester som finansieres over skatteseddelen. I likhet med at den politiske venstresidens sympatisører gir penger til sine frender, får også høyresiden midler av sine.

Mitt spørsmål er: Vil en anbudsrunde gjøre de ansatte som må bli med over, til en bedre versjon av seg selv og føre til uante superkrefter? Kanskje vil til og med sykefraværet gå ned på et magisk vis. Jeg klarer ikke å få det regnestykket til å gå opp.

– Det betyr faktisk noe

Jeg vet det er mulig å heve kvaliteten på offentlig finansierte tjenester uten å dra inn aktører med eiere som skal tjene seg rike på det. Løsning: Sørg for at vi har gode nok rammer til å gjøre en god jobb, sats på å øke kompetansen vår og sett pris på oss. Optimalt og forbedret 2.0 – helt uten anbud. Best av alt? Ingen i Sveits vil bli rikere av det.

Ikke at jeg går en framtid i møte som pensjonsvinner etter en yrkeskarriere i vår felles helsetjeneste, men ingen skal i alle fall tjene penger ved å gi meg en dårligere pensjon.

Hvis det finnes noen voksne der ute som kan forklare meg hvordan anbud gjør oss mer optimale og forbedret, tar jeg gjerne imot det.

Etter den søte kløen kommer den sure svie – ett år etter valget er det travle dager for fagforeninger som nå må jobbe knallhardt for dine og mine lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Jeg håper virkelig de lykkes. Det viser seg at hvem som styrer, betyr faktisk mye for deg og meg.