Lene Fossbråten

Spesialsykepleier og master i folkehelse, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Innlandet

Mitt hovedinntrykk er at kommuner generelt er bakpå med å ivareta og samarbeide med pårørende. Det skyldes ikke nødvendigvis manglende vilje. Kanskje handler det om manglende innsikt og en annen forståelse av hvordan sikre at pårørende ivaretas.

Dette kan gi et gap mellom det kommuner mener de har på plass og er gode på, og det pårørende faktisk opplever som mer eller mindre mangelfullt, og som i mange tilfeller også er kritikkverdig. Men hvordan oppdage og bringe slike fakta fram i lyset?

De pårørende blir spurt

IVARETATT? ligger på Pårørendeundersøkelsen.no. Denne årlige undersøkelsen er laget av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Innlandet (Oppland), i samarbeid med Senter for omsorgsforskning øst, ved NTNU i Gjøvik.

IVARETATT? skiller seg fra andre pårørendeundersøkelser ved at den kan benyttes av kommuner som et verktøy i sitt pårørendearbeid. Den spør direkte om områder i den nasjonale Pårørendeveilederen, der pårørende svarer i forhold til kommunen de er pårørende i.

Slik kan kommunene få vite hvordan de pårørende opplever seg ivaretatt med tanke på lovpålagte krav og sterke anbefalinger. Undersøkelsen er gratis å ta i bruk. Fra 2022 har 49 kommuner hatt tilgang til å hente ut statistikk fra undersøkelsen.

• Tone er ikke redd for å være med folk som skal dø. – Det føles egentlig bra

Sjekk tilstanden

Husk at det man tror fungerer, ikke nødvendigvis gjør det. Derfor må kommunen ta pulsen på tilstanden for å få et korrekt bilde.

Pårørende har ingen plikt til å påta seg omsorgsoppgaver, ut over foreldreansvar for de som har det. Samtidig vet vi at vi behøver de pårørende og vi må invitere til samarbeid. De er en viktig ressurs, men som må tas vare på ut fra egne ønsker og forutsetninger.

God dialog, forutsigbarhet og avklaringer underveis med tanke på dette er viktig. Det samme er opplæring og avlastning for pårørende med krevende omsorgsoppgaver. Nasjonale funn fra IVARETATT? i 2023 viste blant annet dette:

• Halvparten av nærmeste pårørende oppga at de ikke har eller vet ikke om de har en fast kontaktperson å forholde seg til.

• I overkant av 60 prosent av nærmeste pårørende opplevde at tjenesten ikke tilbyr tilstrekkelig antall samtaler. 26 prosent syntes det var vanskelig å spørre om samtale.

• På ulike spørsmål om hvordan pårørende opplever å bli møtt av ansatte i tjenestene, svarer mellom 36 og 50 prosent at det avhenger av hvem de møter.

• Bare 20 prosent av pårørende med krevende omsorgsoppgaver og vedtak på opplæring og veiledning opplever at de får dette i samsvar med vedtaket.

• 43 prosent oppgir at de synes det er fint å kunne være en ressurs. Samtidig er det mange som opplever å være utrygge og at det er belastende for dem å utføre omsorgsoppgaver.

«Men vi har jo prosedyrer»

I intervjuer med kommunale ledere og rådgivere sa noen at funn i pårørendeundersøkelsen IVARETATT? ikke stemte overens med det de hadde gått ut ifra. En fortalte at dette også var for områder der kommunen har rutiner og prosedyrer på plass.

• 70-åringen savnet spørsmål om sexlivet da mannen kom på sykehjem

Flere av de som ble intervjuet, var også overrasket og formidlet en viss uro over påfallende mange pårørende som svarte at det er avhengig av hvem ansatte de møter for hvordan de opplever å bli møtt i tjenestene.

IVARETATT? viser altså forbedringsmuligheter, men den gir også innsikt i det kommunene lykkes med. I sum kan dette gi god treffsikkerhet for hvordan tjenestene ivaretar og samarbeider med pårørende. En rådgiver i en kommune sa:

«Det er viktig når det er et slikt tilbud, at vi bruker det. Ikke bare gjennomfører undersøkelsen, men bruker resultatene»

God bruk av tallene fra IVARETATT? kan bidra til redusert belastning og økt tilfredshet hos pårørende, samtidig med at de vil kunne være den ressursen som de faktisk er for den de er pårørende til. Er ikke det en god investering?