HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Helsefagarbeider Lene Thorkildsen jobber deltid. Ufrivillig deltid.

– Jeg jobber 65 prosent i turnus. Og så må jeg shoppe 10 prosent. Jeg må passe på at jeg fyller opp timebanken min. Det er ikke noe særlig ideelt, nei.

– Fram til september får jeg overgangsstønad fra Nav. Tjener jeg mer enn 75 prosent, skylder jeg derfor Nav penger, sier Lene Thorkildsen til FriFagbevegelse.

Hun er i hjemmetjenesten i Modum kommune. Hverdagen er et eneste stort regnestykke.

– Hadde du jobbet 100 prosent hadde du sluppet å få overgangsstønad fra Nav i det hele tatt, skyter Mette Nord, leder i Fagforbundet, inn.

– Jeg er nødt til å få en hundre prosent stilling. Det bekymrer meg. Jeg vet om en kollega som skal gå av med pensjon, men den stillingen kan jo bli gjort om til en sykepleierstilling. Da er jeg like langt. Det er også to til på jobben min som vil ha høyere stilling, legger hun til.

– Jeg er seriøst redd for å miste huset mitt. Jeg har også to barn som gjerne vil være med på fritidsaktiviteter, sier Lene.

• Disse yrkene mistet kjøpekraft i 2018

Heldagsturne

Sammen med Kjersti Stenseng, partisekretær i Arbeiderpartiet, har Mette Nord reist land og strand rundt for å snakke heltid.

Heltidskultur blir en sentral del i valgkampen til Arbeiderpartiet og fagbevegelsen til høsten.

– Først og fremst synes jeg det er sterkt å høre historien til Lene. Her har du en flink og dyktig arbeidstaker som ønsker å jobbe hel stilling, og så vet vi at kommunen trenger det. Historien til Lene er bare en av veldig mange historier vi har hørt rundt omkring. Den utryggheten som Lene beskriver i arbeidshverdagen, har vi hørt mange ganger. Det er det å få det til å gå opp og få vakter vi vil til livs. Få en bedre heltidskultur. Vi vet det blir en stor utfordring å rekruttere nok helsefagarbeidere til norske kommuner i årene som kommer. Da må vi legge til rette som arbeidsgiver. Du som lokalpolitiker og ordfører kan bidra både til tryggheten for arbeidstakere, men også tjenesten til brukerne innenfor pleie- og omsorg. Det bidrar til å få ned sykefraværet. Og det koster ikke noe mer enn å ringe rundt for å leie inn vikarer. Vi vil den store vikarbruken til livs, sier Kjersti Stenseng.

• LO lager strategi for lønnsoppgjøret: – Kvinners lønn nærmer seg menns, men det går altfor seint, mener Mette Nord

25 prosent faller bort

Ikke bare må Lene altså shoppe 10 prosent av arbeidstiden sin. Da må hun ut å shoppe 25 prosent.

– Da kan jeg få trøbbel med å beholde huset mitt. Kanskje jeg må jobbe en helg til, sier hun.

Da blir det jobbing to av fire helger.

– Det er ille at folk ikke har muligheten til å ha forutsigbarhet i jobben og ikke forutsigbarhet i privatlivet fordi du hele tiden må være på alerten for å få jobber. Ofte blir det arbeid på ubekvem tid fordi du må ta vakter som ikke andre vil ha. De ansatte blir ikke godt nok kjent med beboerne og deres behov. I tillegg går det på bekostning av faglig påfyll, du klarer ikke å komme deg ut for å skaffe deg en god kvalitet i faget. De kan ikke planlegge hverdagen, fordi de ikke vet når og hvor de skal jobbe, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

– Kommunen vil jo i aller høyeste grad ha nytte av å ha folk i 100 prosent. De tror de ikke har penger, men så bruker de pengene til vikarer i stedet. Så enkelt, men så vanskelig, legger hun til.

To av tre i kommunene jobber deltid. De aller fleste er kvinner i omsorgsyrker. Nesten fire av fem stillinger som helsefagarbeider lyses ut i deltid. Mest vanlig er 23,35 prosent stilling. Det gir litt over 7.000 kroner i måneden. Mange må ta ekstravakter og håpe at sjefen ringer for å få endene til å møtes.

Solskinnshistorier

Kjersti Stenseng og Mette Nord har altså startet lokalvalgkampen med å reise land og strand rundt.

– Vi har hørt mange historier som Lene sin, men også hørt solskinnshistorier. Der hvor det prioriteres politisk blir det gjort noe med heltidskulturen, sier Kjersti Stenseng.

– Men det er en grunnleggende urettferdighet. Dette er en sektor som virkelig trenger heltid. Da må vi styrke retten til heltid i arbeidsmiljøloven. Vi forsøkte det i Stortinget for et par uker siden, men ble nedstemt. Vi foreslo at det er arbeidsgiver som må dokumentere hvorfor man ikke kan jobbe heltid. I dag er det slik at ansatte må dokumentere at de har rett til heltid. Det ville styrket arbeidstakers rettigheter, mener Stenseng.

– Hvis dette hadde vært mannsdominerte yrker hadde det helt sikkert ordnet seg, legger hun til.