På bare fem år vil Rolf-Ørjan Høgset rydde hele norskekysten for gammelt søppel

Sissel M. Rasmussen

sissel.rasmussen@lomedia.no

Se! Der flyter det en plastpose! Rolf-Ørjan Høgset senker farten, mens de unge søppelsankerne fanger den gule plastposen med båtshaken.

Nemo holder over 28 knops fart utover Dønnessundet. Båten med det flotte navnet skal fylles med søppel fra øyene noen sjømil ut i havet. Organisasjonen «In the same boat» har base på seilbåten Live som akkurat nå ligger til kai i Sandnessjøen. De har samlet marint avfall langs hele norskekysten siden 2017. Men i år har de klart å plukke mer enn dobbelt så mange tonn med søppel som i fjor. Men hvem er de, disse heltene som bor i seilbåt i ukesvis, og drar ut langs kysten i all slags vær, for å berge havet, fiskene og sjøfuglene, fra plast, garnrester og nylontau?

Saken fortsetter under bildet.

LIVE: Livet ombord på seilbåten er heller trangbodd. Ombord bor fire ungdommer og kaptein. Taran James Copenhave gjør seg klar for søppelsanking.

Nanna Aanes Wolden

Unge og frivillige

Rolf-Ørjan Høgset er prosjektleder og én av tre grunnleggere av organisasjonen «In the same boat».

– Vi driver organisasjonen som en bedrift, men bortsett fra meg og noen få andre, må vi basere oss på gratis arbeidskraft. Det kommer ungdommer fra hele verden for å bli med på denne dugnaden. I år har vi hatt 1300 søkere, og bare tre av dem var norske, forteller Høgset.

Karine Torp Bie er arkitektstudent og traff Rolf-Ørjan Høgset på Trænafestivalen da festivalen arrangerte strandrydding. Egentlig skal alle frivillige på seilbåten være med i 4-8 uker, men 22-åringen skal på utveksling og har bare tid i tre-fire uker. Siden hun er én av få norske, fikk hun plass likevel.

– Jeg ble så innmari hekta. Det er så viktig, sier Torp Bie. Hun bruker friperioden sin på søppelsanking, men tror at mange ikke kjenner til organisasjonen og at det er grunnen til at så få norske er med.

– De utenlandske ungdommene finner dette gjennom «Workaway».

– Norske ungdommer vil ut i verden, derfor søker de ikke etter tilbud i Norge, tror Torp Bie.

Saken fortsetter under bildet.

TROSSETAU: Karine Torp Bie drar det hun er kvinne om. Men det går ikke, trossetau er grodd fast og må skjæres av. De skal ikke dra med seg for mye av vegetasjonen når de rydder. Det er sårbart og kan føre til mer erosjon.

Nanna Aanes Wolden

Fra reklamefoto til søppelsanking

Rolf-Ørjan Høgset var tidligere mote- og kjendisfotograf og jobbet med å forskjønne virkeligheten. Han forteller at han var på oppdrag for å promotere norsk reiseliv på Skrova i Lofoten, da han opplevde så mye forsøpling at han rett og slett ble fysisk dårlig.

– Det ble for mye. Jeg gikk fra å manipulere virkeligheten for å skape behov, til å vise fram den egentlige virkeligheten, sier han.

Høgset vokste opp på en gård i Røvassdalen, like ved Svartisen og Mo i Rana. Selv om han nå bor i Drammen, tilbringer han store deler av året i seilbåten Live, som er hovedkvarter for «In the same boat».

Høgset kunne ikke seile. Han brukte ett år på å lese seg opp, filma OL-seilerne og studerte hva de gjorde. Nå er hverdagene fjernt fra lettkledde kjendiser og reklame, ofte med Idun ketchup som rekvisitt for å skape den rette turfølelsen. Den kjente ketchupflaska er det enkeltproduktet de finner oftest og som er representert på alle strender.

Saken fortsetter under bildet.

LANG FANGST: Taran James Copenhave (25) kommer helt fra Colorado i USA for å plukke søppel og lære å seile langs norskekysten.

Sissel M. Rasmussen

Dobbelt så mye

I løpet av 2019 regner Høgset med at de har plukket opp mot 200 tonn marint søppel bare på Helgeland. Det er mer enn dobbelt så mye som gjengen samlet langs hele kysten i løpet av sesongen 2018.

– Helgeland har blitt et testområde på hvordan vi kan samle mest mulig på kortest mulig tid. Dette er kun mulig gjennom et samarbeid med lokalsamfunnet og fiskeindustrien, understreker Høgset.

– Lokalbefolkningen på Herøy, Dønna og Alstadhaug har samlet inn og laget depoter som vi har hentet med våre båter, og som vi igjen plasserte på et svært depot som ble hentet av det lokale renovasjonsselskapet.

Saken fortsetter under bildet.

LOOK: Do you see the plasticbag? Ungdommene trår øyeblikkelig til med båtshaken.

Nanna Aanes Wolden

De har en plan

Rolf-Ørjan Høgset mener det er mulig å renske hele kysten for gammelt søppel i løpet av fem år, gjennom å dele opp kysten i fem regioner. Hver region vil bestå av 15 sektorer, med rydding av 10 nautiske mil om gangen.

– Langs norskekysten er det estimert rundt 20 000 såkalte «hotspots» – søppelviker – hvor havet skyller inn søppel på grunn av strømmer og geografi. I praksis vil vi kunne rydde alle holmer og skjær.

Og prislappen? Mindre enn 30 millioner i året. Peanuts, sier Høgset, og poengterer at summen er mindre enn én promille av sjømatnæringens samlede utbytte alene.

De erfarer at etter hvert som de har fjernet det gamle avfallet som har ligget og grodd fast i opptil 70 år, er det meste av det nye avfallet industrirelatert.

– Mer enn 80 prosent av avfallet kommer fra sjømatindustri, fiskeri og oppdrett. Kanskje halvparten av dette igjen er fra Norge, anslår Høgset.

Saken fortsetter under bildet.

FULL BÅT: Det tok en time å fylle nemo med søppel fra én liten øy. De gir hverandre "High Five": Godt jobba! Karine Torp Bie ( t.v) og Elínore Elé Du Bois d'Aische.

Nanna Aanes Wolden

Samarbeid og ansvar

Litt lenger nord i Lurøy kommune ligger en liten øy med 85 innbyggere, en trappefabrikk og et fiskeoppdrett. Kvarøy Fiskeoppdrett ligger på Indre Kvarøy. De samarbeider med Høgset og «In the same boat».

Journalist og fotograf blir hentet på kaia på Tonnes av daglig leder Alf-Gøran Knutsen, med bedriftens nyeste båtanskaffelse. En turkisfarget og hurtiggående båt som bruker bare 10 minutter ut til Kvarøy og de nærmeste merdene.

– Rolf-Ørjan Høgset har vært med på å gi oss en skikkelig vekker. Nå ser vi hvor mye avfall som blir skylt på land hvert år, sier Knutsen.

– Fiskere, oppdrettere og fiskeindustrien må bli mer bevisste. Vi må ta ansvar for eget rot og forurense mindre, mener Alf Gøran Knutsen.

De har lånt ut en av bedriftens båter som kan brukes til innsamling av avfall. «Robusten» kaller de den på Kvarøy, mens de frivillige som samler søppel liker å kalle den «Splash». Der i gården går det i animasjonsfilmens verden; den blå og største båten heter nemlig Dory.

Saken fortsetter under bildet.

Alf-Gøran Knutsen driver Kvarøy Fiskeoppdrett. På hans initiativ har bedriften fått spesielle tau som lett kan spores tilbake, om de skulle slites løs.

Nanna Aanes Wolden

Sommerjobb på øya

Stine Bakjord har sin andre arbeidsdag som Knutsens nye kontormedarbeider. Hun skal avlaste sjefen med alt det administrative. Stine var én av to ansatte som fikk jobb ved oppdrettsanlegget i sommer for å rydde øya og omegn for marint søppel.

– For andre år på rad har vi ansatt to personer i én måned for å rydde egen øy. I fjor samla de inn rundt 4 tonn, og i år rundt 4,5 tonn. Det er skremmende at det er de samme områdene som er rydda i år, som i fjor. Minst 70 prosent av det de fant på øyene i år, kommer nok fra industrien, mener Knutsen.

Stine Bakjord har en bachelor i friluftsliv og er norsk naturguide, så for henne var sommerjobben midt i blinken.

– Jeg ble overrasket over at det var så mye. Det hadde allerede vært ryddeaksjon her på øya. Likevel fant vi sjukt mange fiskekasser, slike som brukes til krabbefiske, trossetau, pakkebånd fra fabrikktrålere, fiskegarn som satt fast, grønntau fra anleggene og 26 bildekk, forteller Bakjord.

Saken fortsetter under bildet.

Stine Bakjord plukket søppel for Kvarøy Fiskeoppdrett. På skjermen har hun oversikt over noen av områdene de har ryddet, markert i gult.

Nanna Aanes Wolden

Miljøvennlig fisk

Da Alf-Gøran Knutsen kom inn i familiebedriften Kvarøy Fiskeoppdrett som kommende svigersønn, var han nyutdanna lærer og hadde aldri sett ett oppdrettsanlegg fra innsida før. Han ville heller prøve å drive mer miljøvennlig enn å fortsette i samme spor, med bedre kvalitet på fisken som mål.

I dag er nota i merdene uten det vanlige kobberbelegget som hindrer groing. Nøtene robotvaskes oftere i stedet. Og for å ta knekken på oppdretternes største problem – lakselusa – bruker de rognkjeks, en liten fisk som spiser lakselus. De har gjort mange tiltak for å øke kvaliteten på fisken.

Kvarøy Fiskeoppdrett eksporterer 90 prosent av sin produksjon og mesteparten går til USA. Ifølge Alf-Gøran Knutsen er Kvarøy det eneste fiskeoppdrettet som har kommet gjennom nåløyet til den nå Amazon-eide matvarekjeden Whole Foods Market i USA. Whole Foods stiller svært strenge krav til kvalitet på alle produktene de selger gjennom sine butikker.

Saken fortsetter under bildet.

ROGNKJEKS: For å ta knekken på oppdretternes største problem – lakselusa – bruker Kvarøy rognkjeks, en liten fisk som spiser lakselus. Tiltak for å øke kvaliteten på fisken er mange.

Nanna Aanes Wolden

Innovative og kreative

– For å kunne få til alt dette må vi søke samarbeid med andre, sier Alf-Gøran Knutsen.

De samarbeider om levering av utslitt tauverk til et firma i Rørvik som driver med regranulering av plast. Inne i den store verkstedhallen står grønne stoler stablet opp langs veggen. Designet av Snøhetta og støpt i plast. Hver stol er unik. Mønsteret i støpen vil aldri bli lik.

– Volvo er interessert i å kunne lage kledningen på innsiden av bildørene i resirkulert plast, forteller Knutsen entusiastisk.

– Foreløpig har vi ikke funnet noen erstatning for merdene og foringsslangene, men vi håper på nye løsninger. De må tåle mye vær og vind.

Han har fått med seg flere til å merke tauene sine, slik at de på den måten kan spores tilbake til eierne.

– Om du rydder og finner vårt tau, så utlover vi en dusør. Den som leverer det inn, kan få penger for tauet. Håpet er at enda flere blir med på dette. Oppdretterne var veldig opptatt av hva vi fant under ryddinga på øya, sier Alf-Gøran Knutsen.

Saken fortsetter under bildet.

STOL AV PLAST: Snøhetta har designet en stol som er støpt av regranulert plast smeltet fra tauverk. Hver stol er unik. Mønsteret i støpen vil aldri bli helt lik.

Nanna Aanes Wolden

Avhengig av støtte

«In the same boat» får støtte fra Miljødirektoratet og Handelens miljøfond. I tillegg har de noen private sponsorer, som Kvarøy Fiskeoppdrett. Organisasjonen er medlem av Hold Norge Rent og samarbeider med Senter for oljevern og marint miljø.

– Det er vanskelig å få til en langsiktig planlegging. Ingen offentlige etater gir støtte for mer enn ett år av gangen. Vi er to fast ansatte med minimal lønn, men vi må leie inn skippere og regnskapstjenester. Mannskapet regnes som passasjerer. Budsjettet for 2019 var på 13 millioner, men vi klarte å skaffe bare 8 millioner. Derfor prøver vi å gjennomføre det vi kan for de åtte, sier Rolf-Ørjan Høgset, som er veldig glad for all støtte de får.

Forsøket på å få Kjell Inge Røkke til å støtte prosjektet økonomisk var mislykket. Han forteller derimot om en kar som kom og ga dem et bensinkort, med beskjed om at fra hans pumpestasjoner kunne de fylle så mye bensin de måtte behøve på båtene sine.

– Helt utrolig! Jeg vet ikke hvor mye vi har brukt enda, sier han.

Pengesterk industri

Samtidig som Rolf-Ørjan Høgset bruker vinterhalvåret på å skrive søknader til alle kanter for å skaffe penger til neste års drift av båter og mannskap, tar fiskeoppdretterne ut utbytter i millionklassen.

I fjor omsatte sjømatnæringen, bare i Lurøy kommune, for over 4,2 milliarder kroner. Oppdrettsbedriftene Nova Sea og Lovundlaks er de to største i kommunen. Den tredje - Kvarøy Fiskeoppdrett - er liten i denne sammenhengen med en produksjon på 7000 tonn av totalt 55 000 tonn laks.

Høgset har et håp om at industrien selv vil være med å støtte opp om prosjektet med å rydde hav og kyst i løpet av en femårs-periode. Om organisasjonen «In the same boat» lykkes, vil de ta prosjektet videre internasjonalt. Men det handler først og fremst om penger. Det er miljømyndighetene som skal gjennomføre tilsyn med virksomheter i Norge for å kontrollere at det ikke forurenses.

– Siden forsøpling faktisk er forbudt, bør bransjen være med å rydde opp etter seg, sier Rolf-Ørjan Høgset.

OPPDRETT: Kvarøy Fiskeoppdrett håper det er mulig å finne en erstatning for plasten i merdene og foringsslangene, men ennå er det ikke en realitet.

Nanna Aanes Wolden