Jørgen Hyvang

tips@fagbladet.no

I den seneste nasjonale elevundersøkelsen fra 2017 rapporterer 6,6 prosent av alle elever at de blir mobbet av medelever eller lærere to til tre ganger i måneden. Det var en økning på 0,3 prosent fra året før.

Tapt utdannelse

Mobbingen har store menneskelige kostnader for dem som blir rammet. De som blir utsatt for mobbing har i snitt ett karakterpoeng dårligere enn resten, som kan føre til tapt utdannelse.

I tillegg er det er snakk om angst, depresjoner, psykosomatisk plager som vondt i nakke eller mage, dårligere selvbilde eller selvmordstanker.

Det er flere risikofaktorer i barndommen som kan bidra til et vanskelig liv, men mobbing er en av faktorene som står tydeligst frem.

Mobbing koster milliarder

Den svenske stiftelsen Friends, som har som sin oppgave å jobbe mot mobbing, har fått erfarne sosialøkonomer til å lage en analyse av de økonomiske konsekvensene av mobbing.

Deres funn er at på ett år, koster mobbingen samfunnet nesten 18 milliarder svenske kroner de neste 30 årene.

Kostnadene er i all hovedsak knyttet til lavere produktivitet fordi mobbeofre sliter med å takle arbeidslivet, sosiale stønader til de som ikke er i jobb og behandling av psykiske lidelser. Det er ikke gjort tilsvarende beregninger i Norge.

Prioritert hos Barneombudet

Mobbing er en av de tingene Barneombudet har jobbet mye med de siste årene. Både konsekvensene for de som blir mobbet, og dem rundt.

– Vi har heller aldri hatt så høy innsats fra Statens side i form av tiltak og ressurser. Det er nok mer kunnskap om mobbing i dag, og det kan bidra til at tallene er så høye, sier seniorrådgiver hos Barneombudet, Kjersti Botnan Larsen.

Barneombudet mener det må gjøres en grundig jobb på skolene hver eneste dag.

– Arbeidet mot mobbing er hardt langsiktig arbeid. Får vi til, det tror vi at mobbetallene går ned. Det er også viktig at alle på skolen er involvert og har kompetanse. Det er ikke rektor alene som skal løse dette, sier Larsen.

Hun understreker viktigheten av at alle som jobber på skolen, har den kompetansen som skal til. Ledelse, lærere og alle de andre yrkesgruppene som er den del av organisasjonen.

– Om et barn ikke blir trodd når det sier ifra, mister det også tiltro til systemet. Det er ikke et godt skolemiljø, sier Larsen.

Varige men

I noen saker trenger eleven mer omfattende hjelp enn det skolen kan og skal gi. Det er også viktig at andre kommunale instanser og tjenester blir involvert om det er behov. Det kan være snakk om BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) eller lavterskel helsetilbud.

– Skolen skal ikke behandle elevens psykiske plager. Det er det helsetjenesten som gjør, sier Larsen.

Barneombudet følger nøye med på de tiltakene regjeringen setter i verk, og om de virker.

I våres hadde de en gjennomgang av alle sakene som havnet hos Fylkesmannen. De henter mye lærdom fra rettsprosesser som handler om langvarig mobbing, og konsekvensene av det.

– Den tidligere eleven har i mange saker posttraumatisk stress syndrom, angst og depresjoner som følge av mobbing i skolen er en del av sakene, sier Larsen og fortsetter:

– Vi må tenke langsiktig i mobbesaker ta eleven på alvor og sette inn kunnskapsbaserte tiltak. Det får store konsekvenser og krever mye hjelp om dette skal gjøres ti til 15 år senere, sier hun.

Vet for lite om oppfølgingen av mobbeofre

Kjersti Balle Tharaldsen er førsteamanuensis i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Hun har forsket på konsekvensene av mobbing og mener vi har en lang vei å gå før vi takler mobbingen på en tilstrekkelig måte.

– Vi er ganske gode på å oppdage pågående mobbing, men vi er altfor lite fokusert på konsekvensene. I dag er det nesten tilfeldig hvem som får oppfølging etter mobbing. Noen gjør en god jobb, men andre vet ikke hva de bør gjøre, sier hun.

Mobbingen kan medføre sosiale, faglige og/eller psykiske skader. Når de ikke blir bearbeidet tidlig kan det som kunne vært kortsiktige konsekvenser bli langsiktige.

– Vi vet for lite om hva oppfølgingsarbeidet bør bestå av. Det er mange enkeltpersoner som gjør en kjempejobb med å følge opp barn som er blitt mobbet, men forskningen på hvilke tiltak som bør igangsettes, er i dag mangelfull, sier Tharaldsen.

OPPFØLGING: Førsteamunensis ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, Kjersti Balle Tharaldsen, mener vi har mye å gå på når det kommer til oppfølging av konsekvensene av mobbing.

Kjetil Helland

Små tiltak hjelper

Hun mener det er behov for mer kompetanse i skolene.

– Det er mange tegn å se etter, men man må kjenne til dem, sier hun.

Oppfølgingsarbeidet må settes i system. Det trenger heller ikke være snakk om store tiltak.

– Ukentlige samtaler med læreren eller en annen voksen eleven har tillit til kan være nok til at potensielt mer alvorlige konsekvenser blir oppdaget før eleven havner hos BUP, sier Tharaldsen.

Samarbeidsprosjekt

I dag er hovedbildet at den oppfølgingen som igangsettes avsluttes for tidlig. Selv om selve mobbingen er avdekket og håndtert, er det ikke sikkert at alt er greit.

Et viktig moment er å få elevene tilbake i fellesskapet.

– Eleven skal tilbake i klassen og da er det viktig med trygghet i klasserommet. Da er det viktig med tydelig klasseledelse, sier Tharaldsen.

Enkle grep som å bestemme hvem som skal sitte sammen, at læreren velger lag i gymmen eller at de får lov å presentere sine ting på en måte de føler seg komfortable med.

– Det er viktig å ta eleven på alvor. Opplevelsen av å bli ivaretatt er viktig for å skape den tryggheten de trenger, mener Tharaldsen.

Tharaldsen mener også at skole og helsevesen må jobbe tettere sammen.

De ansatte må få kompetansen som skal til for å avdekke oppfølgingsbehov.

– Kanskje er det renholderen som er den trygge personen, som gjør at eleven føler seg sett, sier forskeren.