Helsefagarbeider Astrid var en mobber: – Som ny måtte du «ta eller bli tatt»

Guri Haram

tips@fagbladet.no

I dag er Astrid Åseth (29) helsefagarbeider i hjemmesykepleien, medlem av Fagforbundet, og ikke minst tobarnsmor. Som ung byttet hun ofte skole, og slet med å få venner.

– Som ny måtte du «ta eller bli tatt». Mobbingen ble en forsvarsmekanisme, sier hun.

• I denne barnehagen har de funnet et magisk middel mot mobbing

Stadig ny elev

I barne- og ungdomsårene var hun elev ved mange skoler: i Hamar, Brumunddal, Bærum, Bodø og Oslo.

Hun begynte på ungdomsskole på Bjølsen i Oslo. Der møtte hun på store sosiale problemer.

– Det var et hardt miljø med barnevernsbarn, forteller hun.

Hun flyttet derfor tilbake til Brumunddal, et område hun ble værende i som voksen.

Statsråd Jan Tore Sanner (H) har uttalt at det er riktig å flytte mobberen i stedet for mobbeofferet.

– Gir ikke mobberne seg etter flere advarsler, er jeg enig. Men selv skjerpet jeg meg ikke av å flytte, sier Astrid.

• Elisabeth (44) ble mobbet – da hun sa ifra, ble hun møtt med et skuldertrekk

Forsvarsmekanisme

29-åringen tror ikke folk bestandig skjønner at de mobber – for eksempel at såkalt blikking og slengkommentarer fungerer som mobbing.

– En typisk slengkommentar jeg hadde var: «Det kunne jeg aldri drevet med!» Sånn fikk jeg andre til å revurdere alt fra klær til hobbyer. De satt igjen med en dårlig følelse, sier hun.

Astrid tror derimot ikke hun var den slemmeste, og forteller at hun mobbet fordi hun selv ble mobbet.

– Å stå alene mot ti mobbere er vanskelig, så da slang jeg meg med på mobbingen. Barndomsvenninnen min tilga meg aldri. Det nytter ikke bestandig å si unnskyld, sier hun.

Klatret opp i treet

På barneskolen i Oslo hadde klassen to vennegjenger. Hun klarte ikke å velge, og endte opp venneløs. Men verst var det da en gutt hun var forelsket i mobbet henne.

– Han og kompisene bandt meg fast med tau. Jeg ble livredd, forteller hun.

Hun byttet til Steinerskolen i Bærum sent i skoleåret, og hang derfor etter i all undervisning.

Da Astrid prøvde å si ifra, ble hun ikke tatt seriøst. Hun opplevde også å bli stengt utenfor av læreren.

– Læreren min utestengte meg alltid. Da klatret jeg opp i et tre for å unngå mer mobbing.

Hun kom alltid sent til timene fordi hun klatret ned først når det var «trygt». Hjem fra skoleturer kom hun alltid tilbake sist, til en stengt skole.

• Nå skal vaktmester Trond gå på mobbekurs

Skolens ansvar

Med all mobbeerfaringen vil hun nå minne om at skolen har hovedansvaret.

– Helsesøster eller vaktmester kunne også hjulpet. Som et rop om hjelp satt jeg mye alene utenfor lærerværelset. Man sitter ikke der hvert friminutt fordi det er gøy. Voksne skal være en trygghet, påpeker hun.

I 2017 ble opplæringslovens paragraf 9A endret: Aktivitetsplikten skal sikre at barn har det trygt og godt på skolen. I praksis skal alle skoleansatte være bevisste på forhold mellom voksne og barn. Formålet er å forebygge og avdekke krenkelser, som mobbing.

Mobbeombud i Buskerud, Bodil J. Houg liker ikke å sette personer inn i systemer.

– Jeg er ikke tilhenger av mobbeprogram, fordi lærerne ikke synes det virker. Jeg har heller troen på en godt ledet skole med felles forståelse, sier hun.

Hun tror ikke barna mobber bare for å være slemme.

– Man er ikke en mobber, men har utført mobberhandlinger. Unngår vi å knytte barnets personlighet til handlingene deres, kan atferden snus, sier hun. Derfor må vi jobbe med sosiale miljøer, sier hun.

Hun forteller at hun opplever at barna har innebygde moralske kompass, men at frykten for å bli stengt utenfor innimellom er sterkere.

Nytt perspektiv

Det hjelper ikke å svartmale mobbere for å få bukt med mobbeproblemet, ifølge forsker i evolusjonspsykologi, Vibeke Ottesen, førsteamanuensis ved Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen.

– Det tilslører bildet av mobberen og gjør det vanskelig for foreldre å godta at ungen deres mobber, sier hun.

Det evolusjonspsykologiske perspektiv av nyere dato anerkjenner at mobbing kan gi sosiale fordeler.

– Det er ikke nødvendigvis noe galt med den som mobber. Forskning viser at mobbere er sosialt veltilpassede. De har faktisk gode empatiske evner og er populære hos begge kjønn. Vi ønsker ikke mobbing, men det er problematisk at det ikke sees som naturlig. For å få slutt på mobbing må vi forstå hvorfor det skjer, sier hun.

Astrid Åseth tror ikke at man blir helt kvitt mobbing, men at det hjelper å snakke med barna.

– Jeg forteller mine barn at ikke alle kan være venner, men at ikke det er grunn til å mobbe. De fleste tenker at mobbing er fysisk, men i dag er det mye som skjer over Internett. Selv tok jeg sønnen min i utestenging i Snapchat, sier hun.

– Rene mobbeofre signaliserer usikkerhet

Mobbeforsker Kyrre Breivik og professor i antisosial atferd Dan Olweus har skrevet et omfattende kapittel i boken «Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid».

Følgende tekst er bygget på kapitlet:

«Rene mobbeofre signaliserer usikkerhet, at de kanskje ikke våger å ta igjen. Elever som både mobber og blir mobbet, er langt færre. Flere av disse er hyperaktive med lese- og skrivevansker. Foruten likheten med rene mobbeofre, har de fellestrekk med mobbere; et forhøyet aggressivitetsnivå, og lite medfølelse. Selv om mange er fryktet og kanskje ikke godt likt i klassen, har de ofte en toneangivende stilling blant medelevene, beundret for sin frekkhet overfor lærere. De har ikke dårlig selvfølelse eller selvbilde. Mobbingen sees som et mønster av antisosial atferd, noe som også viser viktigheten av å innsette systematiske mottiltak. Mobbing er dessuten et gruppeproblem.»