JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidsavklaringspenger:

Aksjonsgruppe møtte opp på Stortinget for å protestere mot Nav-kutt: – Du skjønner ikke hvordan det er for oss, statsråd!

- Dere fører en ond politikk, var meldingen til Elisabeth Thoresen om regjeringens politikk.

- Dere fører en ond politikk, var meldingen til Elisabeth Thoresen om regjeringens politikk.

Helge Rønning Birkelund

– Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si, sier en gråtkvalt Elisabeth Thoresen i Vandrehallen på Stortinget.

2019021310400120230821171436

helge@lomedia.no

Tirsdag satt Thoresen først på galleriet på Stortinget sammen med 16 andre som har engasjert seg i «Aksjon mot AAP».

Mange har opplevd å miste sine arbeidsavklaringspenger (AAP) både uten varsel og uten vedtak etter at kravet til å få forlengelse utover fire år ble skjerpet.

Arbeidsavklarings­penger er en ordning som skal sikre personer inntekt i perioder der man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid.

– Man blir så berørt, fordi det rammer så hardt. Man står der plutselig uten en ytelse, uten nåla i veggen og har ikke penger til verken behandling, utredning eller noe som helst. Man må velge. Skal jeg kjøpe medisiner eller kjøpe mat til bordet. Folk har historier som altså er så vonde at det likner ingenting. Hver eneste dag kommer det fram nye eksempler, sier Elisabeth Thoresen til FriFagbevegelse.

Har strammet inn

Regjeringen har strammet inn på AAP-regelverket, noe som har ført til at mange har mistet hele sin inntekt før de er ferdig avklart mot arbeid eller uføretrygd. (Se faktaboks.)

Konsekvensen er at mange har sett seg tvunget til å søke om økonomisk sosialhjelp.

Advokater og leger har gått hardt ut mot regelendringen, og Nav har også fått kritikk for hvordan de har praktisert det nye lovverket.

Hensikten med innstrammingen er å få folk raskere tilbake i arbeid. Regelendringen har også ført til færre mottakere av AAP enn før lovendringen trådte i kraft.

Ved utgangen av 2018 var det 16.700 færre AAP-mottakere enn i 2017.

Flere mottakere har fått melding om opphør av AAP på grunn av tidsbegrensningen av ytelsen og skjerpelsen av den, noe som innebærer at ikke alle mottar AAP i den perioden det faktisk tar å avklare arbeidsevnene.

– Jeg får daglig inn meldinger som går på det samme. «Jeg» har mistet AAP, men vet ikke hva som skjer, sier de. Uten vedtak har de heller ikke noen rettssikkerhet. De kan ikke klage på et vedtak de ikke har fått. De står der, er rettsløse og har ingenting, sier Thoresen.

– Klagebehandlingen er på ett år. Det betyr at karantenetiden for nytt AAP-løp kommer raskere enn den opprinnelige behandlingen, legger hun til.

Tok opp saken

Bakgrunnen for at Elisabeth tok turen til Stortinget og Vandrehallen, var en interpellasjon fra stortingsrepresentant Lise Christoffersen (Ap) som arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) måtte svare på.

Christoffersen viste til at 20 prosent færre fikk arbeidsavklaringspenger de tre første kvartalene i 2018, enn året før.

Det skjedde etter at ordningen altså ble strammet inn.

– Det paradoksale er at hvis dette hadde kommet opp i Stortinget høsten 2017 i stedet for i juni, hadde det ikke blitt vedtatt. Da måtte regjeringen hatt støtte fra både Venstre og KrF. Det hadde de ikke fått, påpeker Christoffersen.

Christoffersen hevder at den overraskende sterke nedgangen i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger dels kan skyldes en intern innstramming av unntaket fra varighetsbestemmelsene året før Stortinget strammet inn reglene.

– Men verken lov, forskrift, rundskriv eller praksis ble endret. Interne varsler, som Nav avviser kjennskap til, viser imidlertid til en intern innstramming i praksis gjennom et rundskriv, hevder Christoffersen.

– Nav har orientert meg om at de ikke er kjent med et slikt rundskriv. Rundskrivet det siktes til var en presisering av gjeldende rett, ikke en innskjerping. Samtidig gikk Nav fra å behandle saker i alle fylker til å behandle i seks enheter. Noen veiledere hadde før dette en mer lempelig fortolkning av regelverkets bestemmelse om unntak enn andre, forklarte Hauglie.

– Om antall såkalte avganger fra ordningen i 2018 svarte hun:

– Det har vært en endring over tid. Etter at endringen i regelverket trådte i kraft 2018, har det vært en reduksjon. Vi visste at det kunne gjøre det.

Midlertidig ytelse

– AAP skal være en midlertidig ytelse. Målet skal være å sette inn tidlig innsats for å sikre at flere raskere kunne komme tilbake i jobb eller utdanning. Det har aldri vært meningen at noen skal ha dette som en varig ytelse, sa Hauglie.

– For å oppnå økt overgang til arbeid må innsats settes inn tidligere. Jo lenger man er borte fra arbeidslivet jo vanskeligere er det å komme inn, legger hun til.

Elisabeth smetter inn:

– Min opplevelse av dette er at du ikke skjønner hvordan Nav fungerer som system, hvordan det er å være AAP-mottaker og hvordan det er å miste ytelsen. Når helsevesenet ikke leverer og Nav ikke klarer å levere, er det AAP-mottakeren – den syke – som skal straffes for at det andre systemet ikke fungerer. Det er dette som blir så feil, sier en oppgitt Elisabeth Thoresen til arbeids- og sosialministeren.

– Du har helt rett i at det er deler av systemet som ikke har fungert godt nok. Det er også gode evalueringer som viser at for mange har blitt gående enten i Nav uten god nok oppfølging eller i helsevesenet uten god nok oppfølging. Hos mange av de som har mottatt behandling kommer helsevesenet til kort. Hensikten med de endringene vi har gjort har vært å passe på at systemene våre klarer å komme inn tidligere. Altfor mange har gått lenge, lenge, lenge uten god nok oppfølging, svarer Anniken Hauglie.

– Det har vært en vanskelig periode for de som går på AAP fordi det har vært en innstramming. Det som blir sagt er at de jobber så raskt de kan for å få sakene avklart så raskt som mulig, sier Hauglie.

'

– Ikke fornøyd

Christoffersen er ikke fornøyd med svarene.

– De som sitter på galleriet får ingen endring, registrerer jeg, sa hun på talerstolen.

– Jeg synes det var bra at mange engasjerte seg i debatten. Men jeg er veldig skuffet over resultatet. At det ikke er vilje i det hele tatt til å se på konsekvensene av den politikken som er gjennomført, når vi ser alle de fortvilte menneskene som står på bar bakke. Det synes jeg er forstemmende, sier Lise Christoffersen.

– Jeg etterlyser også KrF sin stemme i debatten. De stemte sammen med oss mot innstrammingen da det ble vedtatt. Hvorfor er de ikke tilstede i salen. Hva kommer de til å foreta seg og kan de ikke bruke posisjonen sin i regjering til å prøve å presse på, sier Christoffersen.

Ap-leder Jonsas Gahr Støre og Lise Christoffersen sammen med medlemmer av Facebook.gruppa Aksjon mot AAP.

Ap-leder Jonsas Gahr Støre og Lise Christoffersen sammen med medlemmer av Facebook.gruppa Aksjon mot AAP.

Arbeiderpartiet

Dette er arbeidsavklaringspenger (AAP)

• Arbeidsavklarings­penger er en ordning som skal sikre personer inntekt i perioder der man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid.

• Ytelsen ble innført i 2010 og erstattet yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

• Høyre, Frp og Venstre fikk flertall for å endre AAP-regelverket i 2017. Endringene trådte i kraft 1. januar i år.

• Stønadsperioden ble redusert fra fire til tre år. I tillegg ble vilkårene for å få forlengelse kraftig skjerpet.

• Ifølge regjeringen var målet med regelendringene å få et kortere og tettere løp for mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy