Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Knut Røed og Simen Markussen, to av forskerne ved Frisch-senteret, står bak den nylig publiserte studien om sosial mobilitet.

I «Økonomisk mobilitet under press» har de to forskerne blant annet sett på sammenhengen mellom sosial bakgrunn, definert ved inntektsrangen til foreldre, og risikoen for å bli uføretrygdet.

Konklusjon: Sammenhengen er sterk og har blitt mye sterkere over tid.

– Det er urovekkende at det er blitt litt mindre like muligheter over tid – til tross for at politikken har et mål om å oppnå det motsatte. Derfor er utviklingen bekymringsfull. Samfunnet vårt er bygd på en idé om at alle skal ha like muligheter, sier Simen Markussen til FriFagbevegelse.

ph

Her er hovedfunnene

I rapporten har de to forskerne blant annet sett nærmere på sannsynligheten for å bli uføretrygdet i Norge – avhengig av hvilken klasse du er født inn i.

De har satt fødselskullene fra 1952 til 1957 og 1970 til 1975 opp mot hverandre og delt inn i 20 ulike klassekategorier:

• For sønner født i de fattigste familiene i 1952–57 og 1970–75 er sannsynligheten for å bli ufør ved fylte 40 år henholdsvis 13 prosent og 21 prosent. Faren for å bli ufør avtar med bakgrunn. Jo rikere familie du er født inn i, desto lavere er risikoen for å bli uføretrygdet.

• I bunnsjiktet er det altså en markert økning. Risikoen for å bli ufør er større nå enn før. I de øverste sosiale lagene er det ingen endring, og sannsynligheten for å bli ufør er mindre enn fem prosent for begge fødselskullene.

• For døtre født i de fattigste familiene i 1952–57 og 1970–75 er sannsynligheten for å bli ufør ved fylte 40 år henholdsvis 18 prosent og 28 prosent. Faren for å bli ufør avtar med bakgrunn. Jo rikere familie du er født inn i, desto lavere er risikoen for å bli uføretrygdet.

– Det er blitt en sterkere sammenheng mellom familiebakgrunnen din og hvordan det går med deg i livet. De som er født inn i de fattigste familiene, har sakket akterut, både når det gjelder egen sysselsetting, egen inntekt og risiko for å bli uføretrygdet, sier Knut Røed.

Saken fortsetter under bildet.

Knut Røed er seniorforsker ved Frisch-senteret.

Arbeiderpartiet/ANB

Tøffere krav til utdanning

Hvorfor risikoen for å bli ufør i mye større grad avhenger av familiebakgrunnen din nå enn før, klarer verken Røed eller Markussen å ha noe entydig svar på.

ph

– Vi tror blant annet det kan være en sammenheng med de økte kravene til kompetanse og spesielt utdanning i arbeidsmarkedet. Foreldre har stor innflytelse på barnas utdanning. Og når utdanning bare blir viktigere, spiller også familiebakgrunnen en like avgjørende rolle, mener Knut Røed.

– Utdanning gir en kraftigere avkastning nå enn før. Arbeidsmarkedet stiller høye krav til kompetanse og produktivitet, og det er lett å falle utenfor hvis man ikke fullt ut matcher de kravene, sier han.

Markussen tror både helse og arbeidsmarkedet langt på vei forklarer hvorfor det er blitt litt mindre like muligheter for alle.

– Det er vanskeligere å kombinere svake grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet med å stå i jobb. De som tilhører de laveste klassene har ikke klart å ta del i utdanningsekspansjonen som mange andre, mener han.

Unge med psykiske lidelser

Andelen uføretrygdede kvinner utgjør 12,2 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år, og andel har aldri vært høyere, ifølge Nav. Forskjellen mellom menn (8,3 prosent) har økt over tid.

I en rapport om veien til uføretrygd som Røed var med på for noen år siden, viste forskningen at kvinner er utsatt for mest helseplager i tyngre yrker i offentlig sektor som helse og omsorg.

– Det som gir mest opphav til bekymring er hvordan sjansene for å bli uføretrygdet har forskjøvet seg fra eldre til unge. Tilstrømningen blant de eldste har falt de siste årene, mens den har økt kraftig blant de yngre. Det kan skyldes det tøffe arbeidsmarkedet og muligens utviklingen i skolen. Den største andelen av unge uføre i dag har psykiske lidelser, forteller Røed.

Inngangsbilletten til arbeidslivet er i hvert fall fullført videregående skole. Derfor er det virkelig dramatisk for dem som dropper ut av det 13-årige skoleløpet, poengterer Simen Markussen.