Geir er trygdet, men jobber hele uka: – På jobb får jeg pratet med andre, jeg føler meg som en viktig person

Tekst og foto: Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Mandagen er det godt å begynne på jobb etter tre dager hjemme. For en stund siden hadde Geir Pettersen permisjon. Det ble for mye tid mellom fire vegger.

– Det føles innesperret, forteller Geir.

Han jobber som vaktmesterassistent fire dager i uka. Arbeidsplassen er Skytta bo- og servicesenter i Nittedal kommune. Han er en av 17 sambygdinger med utviklingshemming som har varig tilrettelagt arbeid (VTA) på ordinære arbeidsplasser.

Det er mye bedre å jobbe enn å sitte hjemme, konkluderer vaktmesterassistent Geir Pettersen og vernepleier June Sollie i Nittedal.

Eirik Dahl Viggen

– På jobb får jeg pratet med andre, jeg føler meg som en viktig person.

Han får tett oppfølging av tre VTA-koordinatorer, blant dem vernepleier June Sollie.

Google har ikke alle svar

June startet her i 2012. Instruksen hennes var like enkel som den var vag: «koordiner ti VTA-plasser».

– Vi satte oss ned og googlet. Vi trodde vi ganske kjapt skulle lage oss en håndbok. Så enkelt var det nok ikke.

Med på laget har hun fått ergoterapeut Veronica Hammerstad Grubbli og kostøkonom Lisa Tronsen. Med kombinert erfaring og kompetanse vet de hva som skal til for å lykkes. Det starter med å forankre på toppnivå i kommunen ønsket om å skape vettuge og meningsfylte arbeidsplasser for utviklingshemmede.

Skytta bo- og behandlingssenter, Nittedal

Eirik Dahl Viggen

Nå har de 17 uføretrygdede arbeidstakere ansatt i barnehage, bibliotek, sykehjem og vaktmestertjeneste, samt ute i privat varehandel og hotelldrift. I 2019 vil de utvide med seks. Felles for disse jobbene er at det er reelt arbeid blant ordinære ansatte, på reelle arbeidsplasser. Ikke atskilt produksjon på siden av arbeidslivet.

VTA-koordinator Lisa Tronsen og Patrick Mortvedt Aas driver denne butikken på sykehjemmet i Nittedal.

Eirik Dahl Viggen

Avskåret fra arbeidslivet

81 prosent av unge utviklingshemmede havner rett på uføretrygd når de er ferdige med videregående. Bare én prosent er ute i det vanlige arbeidslivet.

• Andreas (28) om livet i omsorgsbolig: – Det var dataspill, chips og sjokolade nesten hver dag. Det går bedre nå!

Rundt 10 000 nordmenn har varig tilrettelagt arbeid (VTA), ifølge regjeringen.no. Men under en tredjedel av disse er utviklingshemmede. Det betyr at langt flere utviklingshemmede tilbringer hverdagen på dagsenter med varierende aktiviteter. Ifølge forskerne ved NTNU er det dessuten lite som tyder på at VTA-plassene setter deltakerne i nærmere kontakt med det ordinære arbeidslivet.

Veronica Hammerstad Grubbli og June Sollie har brukt de siste årene på å bygge nettverk i kommunen og lokalt næringsliv.

Eirik Dahl Viggen

Nittedal kommune prøver å endre dette. Når June, Lisa og Veronica koordinerer VTA-plasser, er det et mål å integrere folk inn i ordinært arbeid, sammen med de gjennomsnittlige lønnsmottakerne. Det lar seg gjøre bare de er forberedt på utfordringene.

Brå overgang

De hjelper arbeidsgiverne til å forstå.

– Det er viktig å formidle til arbeidsgiverne hva utviklingshemming er for noe. Hva de kan forvente, sier Veronica.

– Tidsforståelsen kan være ganske annerledes. Mange har for eksempel en annen oppfatning av det å skynde seg, sier June.

De oppdaget at en del nye deltakere aldri har lært seg klokka, selv etter fullført videregående skole. Mange har aldri vært i arbeid. Lærere og foreldre har fortalt dem alt de skal gjøre, og når de skal gjøre det. Overgangen til selvstendig arbeid blir brå.

Geir Pettersen starter opp traktoren etter siste snøfall.

Eirik Dahl Viggen

Forventer effektivitet

Før var det sånn at Geir ikke rakk å klippe hele plenen rundt bo- og servicesenteret på en dag. Noen ansatte sa ifra. Kantklippinga manglet. Noe måtte gjøres. June og Geir fant ut at de skulle dele opp området i soner med fargekoder. Geir begynte å gjøre ferdig en sone av gangen. En leder på sykehjemmet var full av godord over effektiviteten.

– Noen av deltakerne våre opplever konflikter gjennom arbeidsdagen. Som når de setter seg ned og venter 20 minutter på at det skal bli lunsj. Vi ble fort klar over hvor mange uskrevne regler det faktisk er i arbeidslivet. Her gjelder det å snakke tydelig, sier June.

En uenighet kan gi større utslag enn avsenderen mente. Hvis det har skjedd noe på jobben, hender det at Geir holder seg hjemme neste dag.

– Du får dumme tanker. Røde tanker, sier han.

Sammen med VTA-veilederne har han øvd inn en strategi for å snu røde tanker til grønne tanker.

Full kontroll

Geir starter dagen med å trekke i svarte arbeidsklær og oransje lue, gå de 50 meterne fra leiligheten bort til bosenteret, hvor han tømmer søppel, sjekker lys og kontrollerer varmtvannsbereder. Han går ut og tar unna snøryddinga med freser og traktor med skjær.

Via ipad fordeler June Sollie og kollegene dagens arbeidsoppgaver til Geir, som så krysser av etter hvert som han er ferdig. Det hele synkroniseres umiddelbart til veiledernes nettbrett. Det øker muligheten for tett veiledning.

Drømmespor

– Her starter vi ikke med å finne arbeidsplasser vi kan putte folk inn i. Vi starter med en åpen samtale med deltaker og pårørende hvor vi leter etter drømmene. Så går vi ut og spør aktuelle arbeidsgivere. Ikke alle kan bli pilot eller sirkusdirektør. Men er det noe med et sirkus som appellerer spesielt, for eksempel muligheten til kontakt med dyr?

– Ofte kan et ønske bli mer realistisk. I kommunen her finnes det muligheter for å jobbe i en dyrebutikk eller på en gård.

Geir Pettersen jobber fulle dager mens han rapporterer inn ferdige oppgaver via nettbrettet.

Eirik Dahl Viggen

Nittedals arbeidsgivere, offentlige som private, viste seg å være ganske åpne for å ta inn folk på VTA-kontrakt. Bare de fikk en forsikring om at VTA-enheten har arbeidsgiveransvar og sørger for ansvarsforsikring.

Arbeidsgiverne tar ingen risiko. Alt er ordnet juridisk slik at Enhet for tilrettelagt arbeid har ansvaret. Lønnsmidlene består av lønnstilskudd fra Nav og tilskudd over kommunebudsjettet. June og de andre i enheten gir deltakerne tett oppfølging. Men de krever at arbeidsplassen har en egen veileder, en ansatt som anses personlig egnet til å gi litt ekstra støtte i arbeidshverdagen.

Ringvirkninger

– Det oppleves utrolig meningsfullt å vite at de 17 har det bra på jobben og i hverdagen, og at de pårørende er klar over det, sier June.

Jobben gir mening for Geir. Han gjør ekte arbeid. Folk stopper og tar en prat. De blir litt kjent med ham, og han med dem. Det er stas med lønningsdag den 12. Det er kun snakk om bonuslønn på et par tusen oppå uføretrygden, men du skal ikke undervurdere stoltheten over å være en av dem som har jobba.

Ressurser:

Kittelsaa, Anna Margareth, Wendelborg, Christian & Wik, Sigrid Elise (2017). Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming. Rapport, NTNU Samfunnsforskning

Wendelborg, Christian & Tøssebro, Jan (2018). Personer med utviklingshemming og arbeid – arbeidslinje eller fasttrack til kommunal omsorg? NTNU Samfunnsforskning

Les mer: samforsk.no/sider/publikasjoner