NTB

Advokat Olav Lægreid er sammen med advokat Karoline Henriksen oppnevnt av regjeringen som koordinatorer for rettshjelpsordningen som er opprettet i forbindelse med Nav-skandalen.

Lægreid mener at trolig er det langt flere som har rett til hjelp enn de som så langt har benyttet seg av ordningen.

– Jeg tror ikke det har kommet godt nok fram at dette er en helt åpen og gratis ordning, og man trenger ikke oppfylle vilkårene som ellers gjelder for å få fri rettshjelp, sier Lægreid.

• Her kan du lese alle sakene våre om Nav-skandalen

– Ordningen bør utvides

Han mener også at Navs anslag på at rundt 2.400 er rammet av Navs feilaktige lovtolkning etter 2012, er satt altfor lavt.

– Mitt anslag er at det bare etter 2012 er snakk om minst 10.000 saker. Det baserer jeg på at kun 10 prosent av alle saker blir klaget inn til klageinstansen, og bare 10 prosent av disse igjen går videre til Trygderetten. Så langt har Trygderetten behandlet over 100 trygdeeksportsaker til EØS-land fra perioden 2012–2019. Det skulle tilsi at det finnes anslagsvis 10.000 tilsvarende saker i samme periode, sier Lægreid.

p

– Og går vi tilbake til 1994, er det selvsagt snakk om langt flere, påpeker han.

Lægreid sier han ikke skjønner hvor Nav har fått anslaget på 2.400 saker fra.

– Nav har selv erkjent at de ikke har hatt noe system for å registrere saker om trygdeeksport til EØS, og da kan de vanskelig finne dem igjen eller ha sikre tall på hvor mange saker det er, mener han.

Nav mener anslaget er for høyt

Magne Fladby, seksjonssjef i Nav og leder av innsatsteamet, skriver i en en-post at anslaget på 2.400 tilbakekrevingssaker bygger på grundige analyser.

– Det er bare delvis riktig at Nav ikke har et system for å registrere trygdeeksport til EØS-sakene. Når det gjelder de 2.400 tilbakekrevingssakene, er AAP-sakene merket med utland. Det er vanskeligere å finne sykepengesakene, men også disse er mulig å gjenfinne ved søk, skriver han.

– Så har vi tidligere også sagt at antallet kan øke noe, fordi det gjenstår noe analysearbeid. Det er viktig å presisere at anslaget på 2.400 saker gjelder tilbakekrevingssaker og omfatter altså ikke saker med urettmessig stans og avslag. Vi jobber med anslag på saker med stans og avslag av ytelser, men har til nå prioritert tilbakekrevingssakene, skriver han.

Kritiserer regjeringen for handlingslammelse

Regjeringen har begrenset rettshjelpsordningen til saker etter 1. januar 2012 og kun for ytelsene sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger. Lægreid mener begrensningene er uheldige, og sier han er overbevist om at saken kommer til å vokse både bakover i tid og i antall ytelser.

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal konkludere i disse spørsmålene innen 1. juni. Lægreid mener man ikke trenger utvalget til å fastslå at saken gjelder langt flere.

– Både flere kjennelser i Trygderetten og uttalelser fra andre jurister med ekspertise på området har allerede fastslått at saken også gjelder for perioden 1994–2012. Ved å vente på kommisjonen påfører regjeringen seg selv en handlingslammelse, sier han.

– Utvide rammene

Han oppfordrer regjeringen til å utvide rammene for rettshjelpen og gi klar beskjed til innsatsteamet i Nav om å ikke avvise saker fra før 2012.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) skriver i en epost at hun mener det er riktig å vente til det uavhengige utvalget har sagt sitt om dette spørsmålet.

p

– Granskingsutvalget tar sikte på å levere en delrapport om 2012-spørsmålet allerede i slutten av januar. Samtidig jobber vi målrettet og intensivt med oppryddingen, skriver hun.

– Dersom granskningsutvalget kommer fram til at saker også før 2012 må gjennomgås, skal vi ta de nødvendige grep for å rydde opp. Gjennomgang av tilbakebetalingssaker og straffesaker før 2012 vil eventuelt måtte gjøres av Riksadvokaten og Nav. Da vil vi også ta stilling til en eventuell utvidelse av rettshjelpsordningen, skriver Hauglie.