NTB

– Vi kommer ikke bort fra at vi ønsker å ha begrensninger på dette. Vi vil ikke ha trygdeeksport, sier Frp-leder og finansminister Siv Jensen til NTB.

Ferske tall fra Nav viser at Norge i 2018 totalt utbetalte 7,2 milliarder kroner til 75.500 personer utenfor landets grenser. Over halvparten av pengene gikk til alderspensjonister.

– Vi kommer til å være opptatt av at vi skal begrense trygdeeksport. Vi kommer til å ha strenge regler utenom EU. Så må vi ta hensyn til at EØS-reglene gir spesielle rettigheter til EU-borgere, nettopp fordi vi defineres som ett arbeidsmarked, sier statsminister Erna Solberg til NTB.

• Her kan du lese mer om Nav-skandalen

p

Fredag skal Høyre-lederen forklare seg i den åpne høringen om trygdeskandalen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Samtidig jobber et uavhengig granskningsutvalg med å finne ut hvordan Norge kunne feiltolke EØS-regelverket for trygdeytelser på en slik måte at uskyldige mennesker i en årrekke ble sendt i fengsel.

Møtt veggen i EU

I 2018 ble 4,3 milliarder Nav-kroner utbetalt til nordmenn bosatt i utlandet, mens 2,9 milliarder gikk til utlendinger i utlandet.

– Det prinsipielle standpunktet til denne regjeringen er at vi burde hatt en levekårsjustering av en del av de ytelsene vi har. Men det har vi ikke fått EU-godkjennelse på, sier Solberg.

– Så Nav-saken slår ikke beina under muligheten for å begrense trygdeeksporten?

– Nei, men det vi gjør for å begrense trygdeeksporten, må være i tråd med EØS-reglene. Det betyr at vi på en del områder ikke greier å begrense eksporten.

Hun nevner barnetrygd og kontantstøtte som eksempler.

Må rydde opp

Navs tall viser at bare 1,65 prosent av etatens totale utbetalinger i 2018 gikk til personer i utlandet. Samtidig falt de samlede utbetalingene til utlandet med 87 millioner kroner fra 2017 til året etter.

Heller ikke Jensen vil gå inn på om det voldsomme fokuset på trygdeeksport kan ha bidratt til at Nav har tolket EØS-regelverket på området for strengt.

– Det vil ikke jeg ha noen mening om i dag. Nå ettergås dette. Det er bra at det blir gjort på en ordentlig måte, sier hun.

Både Jensen og Solberg er opptatt av å få fram at de som har blitt urettmessig behandlet, må få oppreisning.

– Nå er det viktigste å rydde opp og sørge for at folk får tilbakebetalt penger, sier Solberg.

Få flere i jobb

De understreker samtidig at den langsiktige utfordringen handler om å få flere i jobb, slik at belastningen på trygdesystemet reduseres.

– Det må legges til rette for at flere kan komme i jobb. Vi må gjøre mer innenfor de lovmessige rammene vi har. Den debatten forsvinner ikke med denne granskningen, sier Jensen.

p

Solberg mener det aller viktigste er at midlertidige ytelser ikke er til hinder for det arbeidet som gjøres for å få flere tilbake i jobb.

– Kravene vi stiller, for eksempel på aktivitets- og meldeplikt, må gjelde for alle, enten du bor i Norge eller et annet sted. Så må vurderingen være om man for eksempel kan følge opp krav om en behandling under opphold i utlandet.

– Vi vil at en så stor andel av befolkningen i arbeidsfør alder som mulig, skal jobbe og ikke leve på velferdsordninger, sier Jensen.