Arendalsuka

Professor sier vi må bekjempe økt ulikhet med universelle tiltak:

– Det er viktig å snakke om den usynlige store gevinsten vi vil få om vi innfører mat i skolen.

OVERRASKET: Jeg blir alltid overrasket over politkere og andre folk som bare ser kostnader og ikke gevinster. Det er viktig å snakke om den usynlige store gevinsten vi vil få om vi innfører mat i skolen, sier professor Kalle Moene.

OVERRASKET: Jeg blir alltid overrasket over politkere og andre folk som bare ser kostnader og ikke gevinster. Det er viktig å snakke om den usynlige store gevinsten vi vil få om vi innfører mat i skolen, sier professor Kalle Moene.

Kathrine Geard

Kombinasjonen barnefattigdom og ulikhet er et alvorlig problem, men vi trenger ikke ha det sånn. Det er lett å endre, mener økonomiprofessor Kalle Moene.

2017081713164720170817131624

kathrine.geard@fagbladet.no

Den profilerte økonomen var en av flere fagfolk som diskuterte barnefattigdom og sosial mobilitet i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) under Arendalsuka.

Bakteppet var «Oppvekstrapporten 2017» som forteller at det hvert år siden 2000 er blitt flere fattige barn i Norge. I dag vokser en av ti barn opp i familier med vedvarende lav inntekt. Det utgjør nær 100.000 barn. For få år siden var det tilsvarende tallet en av 25.

Ungene hadde et trygt hjem, men jeg hadde for eksempel ikke mulighet til å ta dem med på ferie

Økonomien er roten

Rapporten konkluderer også med at større ulikheter absolutt gjør noe. Fordi det gir økte sosiale forskjeller for barn, og påvirker deres levekår og utvikling negativt. Det skaper utenforskap og marginalisering.

«De kan få dårligere helse, færre muligheter, dårligere samspill med egen familie og færre muligheter til utdanning og arbeid. Mange opplever i korthet en mulighetsfattigdom».

Rapporten beskriver hvordan fattigdom kan gå i arv, men påpeker også det motsatte. At en god oppvekst ikke bare er viktig for den enkelte, den varer i generasjoner og er slik sett god samfunnsøkonomi.

Bufdir understreker at det er komplekse sammenhenger mellom levekårsvariabler som fører til marginalisering, men også at det mye offentlige myndigheter kan gjøre for å redusere risikofaktorer.

Beate flyttet fra sønnene for å bli kvitt gjelda. Så ble hun brått mangemillionær.

Målrettet blindgate

Det mener også Moene.

– Kombinasjonen fattigdom og ulikhet er et alvorlig problem, men vi trenger ikke ha det sånn. Det er lett å endre, sier Moene. Han påpeker at selv om fattigdom i norsk målestokk er noe annet enn i India, så skaper økte ulikheter store vanskeligheter for mange barn i vårt rike samfunn.

Rapporten advarer mot at Norge kan ende opp med å ta igjen flere av landene i Europa når det gjelder andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt, dersom trenden fortsetter.

Moene mener det vil være en blindgate å målrette tiltak mot spesielle grupper.

– Det kan like gjerne forsterke problemene som å løse dem. Fattigdom og økte ulikheter krever generelle tiltak, som for eksempel en dobling av barnetrygden.

Her er 17 historier om ulikhet i Norge

Skolemat er tingen

Årsaken til at han mener tiltakene bør være universelle er at det er lettere å få politisk oppslutning om det i befolkningen.

– Samtidig har det en sosial side. Med generelle ordninger deles ikke folk inn i de som bidrar og de som mottar. Jeg hører derfor til dem som ikke vil ha mårettede tiltak, det er bedre med sløsing i systemet, sier Moene, som mener innføring av skolemat er et eksempel på et godt tiltak mot barnefattigdom.

– Når India har råd til dette, burde skolemat være helt selvfølgelig i et land som Norge. Jeg blir alltid overrasket over politkere og andre folk som bare ser kostnader og ikke gevinster. Det er viktig å snakke om den usynlige store gevinsten vi vil få om vi innfører mat i skolen.

MEST LEST:
Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Svein Tofteng

Barnevernsgründer tiltalt for seksuelt misbruk av sitt eget fosterbarn

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Alf Ragnar Olsen

Dette er de ni viktigste kravene til lønnsoppgjøret

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

Therese Alice Sanne

Helselærling reddet livet til en fremmed via Facebook

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy