Arendalsuka

Professor sier vi må bekjempe økt ulikhet med universelle tiltak:

– Det er viktig å snakke om den usynlige store gevinsten vi vil få om vi innfører mat i skolen.

OVERRASKET: Jeg blir alltid overrasket over politkere og andre folk som bare ser kostnader og ikke gevinster. Det er viktig å snakke om den usynlige store gevinsten vi vil få om vi innfører mat i skolen, sier professor Kalle Moene.

OVERRASKET: Jeg blir alltid overrasket over politkere og andre folk som bare ser kostnader og ikke gevinster. Det er viktig å snakke om den usynlige store gevinsten vi vil få om vi innfører mat i skolen, sier professor Kalle Moene.

Kathrine Geard

Kombinasjonen barnefattigdom og ulikhet er et alvorlig problem, men vi trenger ikke ha det sånn. Det er lett å endre, mener økonomiprofessor Kalle Moene.

2017081713164720170817131624

kathrine.geard@fagbladet.no

Den profilerte økonomen var en av flere fagfolk som diskuterte barnefattigdom og sosial mobilitet i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) under Arendalsuka.

Bakteppet var «Oppvekstrapporten 2017» som forteller at det hvert år siden 2000 er blitt flere fattige barn i Norge. I dag vokser en av ti barn opp i familier med vedvarende lav inntekt. Det utgjør nær 100.000 barn. For få år siden var det tilsvarende tallet en av 25.

Ungene hadde et trygt hjem, men jeg hadde for eksempel ikke mulighet til å ta dem med på ferie

Økonomien er roten

Rapporten konkluderer også med at større ulikheter absolutt gjør noe. Fordi det gir økte sosiale forskjeller for barn, og påvirker deres levekår og utvikling negativt. Det skaper utenforskap og marginalisering.

«De kan få dårligere helse, færre muligheter, dårligere samspill med egen familie og færre muligheter til utdanning og arbeid. Mange opplever i korthet en mulighetsfattigdom».

Rapporten beskriver hvordan fattigdom kan gå i arv, men påpeker også det motsatte. At en god oppvekst ikke bare er viktig for den enkelte, den varer i generasjoner og er slik sett god samfunnsøkonomi.

Bufdir understreker at det er komplekse sammenhenger mellom levekårsvariabler som fører til marginalisering, men også at det mye offentlige myndigheter kan gjøre for å redusere risikofaktorer.

Beate flyttet fra sønnene for å bli kvitt gjelda. Så ble hun brått mangemillionær.

Målrettet blindgate

Det mener også Moene.

– Kombinasjonen fattigdom og ulikhet er et alvorlig problem, men vi trenger ikke ha det sånn. Det er lett å endre, sier Moene. Han påpeker at selv om fattigdom i norsk målestokk er noe annet enn i India, så skaper økte ulikheter store vanskeligheter for mange barn i vårt rike samfunn.

Rapporten advarer mot at Norge kan ende opp med å ta igjen flere av landene i Europa når det gjelder andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt, dersom trenden fortsetter.

Moene mener det vil være en blindgate å målrette tiltak mot spesielle grupper.

– Det kan like gjerne forsterke problemene som å løse dem. Fattigdom og økte ulikheter krever generelle tiltak, som for eksempel en dobling av barnetrygden.

Her er 17 historier om ulikhet i Norge

Skolemat er tingen

Årsaken til at han mener tiltakene bør være universelle er at det er lettere å få politisk oppslutning om det i befolkningen.

– Samtidig har det en sosial side. Med generelle ordninger deles ikke folk inn i de som bidrar og de som mottar. Jeg hører derfor til dem som ikke vil ha mårettede tiltak, det er bedre med sløsing i systemet, sier Moene, som mener innføring av skolemat er et eksempel på et godt tiltak mot barnefattigdom.

– Når India har råd til dette, burde skolemat være helt selvfølgelig i et land som Norge. Jeg blir alltid overrasket over politkere og andre folk som bare ser kostnader og ikke gevinster. Det er viktig å snakke om den usynlige store gevinsten vi vil få om vi innfører mat i skolen.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy