Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no

Les også:

Røe Isaksen lokker flere til å bli lærere i yrkesfag

Slik får du fagbrev i vaksen alder

Noen av studentene er allerede lærere, blant annet Ronny Bernhard Johansen. Han har et fulltidsvikariat og underviser i teknisk industriell produksjon ved Verdal videregående skole. Men for å få lov til å fortsette, krever skolen at han har pedagogisk utdanning, og den får han gjennom den treårige yrkesfaglærerutdanningen ved NTNU i Trondheim.

Siv Anita Eriksen underviser i helsefag på Bodø videregående skole. Også hun trenger en pedagogisk utdanning for å få fast jobb.

– Vi trives i skolen og er stolt av fagene våre. Vi vil gjerne vise dem fram til elevene og hjelpe dem til å gjøre de riktige yrkesvalgene, sier de.

Les også:

Slik blir du byggdrifter

Fagbrev med full lønn

Gode forbilder

– For oss i Fagforbundet er det viktig å la erfarne fagpersoner møte dem som skal lære faget. Dette gir en bedre og riktigere undervisning enn om for eksempel sykepleiere skal undervise dem som ønsker å utdanne seg til helsefagarbeidere og helsesekretærer, eller at barnehagelærere skal undervise dem som vil bli barne- og ungdomsarbeidere og jobbe med ungdom, sier ungdomstillitsvalgt Sonia Kvam i Fagforbundet Sør-Trøndelag. Barne- og ungdomsarbeideren er selv student ved yrkesfaglærerutdanningen ved NTNU.

Hun understreker at dette ikke er ment som kritikk mot sykepleiere og barnehagelærere, men en påpekning av at det er dem som selv har et fagbrev, og vet hvordan faget er bygget opp, som også er best egnet til å undervise andre i det.

– I tillegg vil gode yrkesfaglærere med fagbakgrunn være gode forbilder for elevene, mener hun.

Fagbladet på facebook

Fullt ut kvalifisert

– Vi kan ikke styre ansettelsespolitikken til de videregående skolene, men vi har argumentert for kompetansen til yrkesfaglærerne med fagbrev overfor fylkeskommunen her i Sør-Trøndelag, sier koordinator for yrkesfaglærerutdanningen ved NTNU, Jarle Landro, og fagleder og førstelektor Klara Rokkones.

Etter et møte med fylkeskommunen i 2011, gikk det ut et brev til alle rektorer ved videregående skoler i fylket om at yrkesfaglærerstudiet gjør studentene fullt ut kvalifiserte for å undervise i yrkesfagene, og at utlysningstekstene til undervisningsstillinger ved skolene ikke skal formuleres slik at de ekskluderer denne utdanningen.

Abonner på nyhetsbrevet

Flere jobber å velge mellom

På kullet som startet høsten 2015, har universitetet rundt 65 studenter fra hele landet.

– Dette er et fulltidsstudium, og mange av studentene gjør en formidabel innsats ved å gjennomføre det ved siden av jobb. Det er mulig å ta det på deltid og bruke lengre tid, men de fleste som starter syns tre års studier er lenge nok og ønsker å gjennomføre det på den planlagte tida, forteller Landro og Rokkones.

De fleste studentene havner i undervisningsstillinger i den videregående skolen, men både Rokkones og Landro understreker at studiet også kvalifiserer til undervisningsstillinger i grunnskolen.

– Etter vår mening vil det være en fordel å ha lærere med yrkesfaglig bakgrunn også på ungdomstrinnet i grunnskolen. Vi tror dette kan bidra til å gi elevene en mer positiv holdning til yrkesfagene, og det er viktig i ei tid hvor mange frykter at vi kommer til å mangle kvalifiserte fagarbeidere på flere felt – ikke minst innenfor helse og oppvekst, sier Landro og Rokkones.

I tillegg har flere av studentene fått opplæringsjobber, blant annet på opplæringskontorer.

Viktig stipend

Både Landro og Rokkones satt i prosjektgruppa som i 2014 leverte rapporten Fram i lyset. Der foreslo de blant annet et eget stipend for dem som ønsker å utdanne seg til yrkesfaglærere. Sonia Kvam har fulgt opp dette i rollen som ungdomstillitsvalgt, og argumentert kraftig politisk for hvorfor dette er viktig.

Nå har også regjeringen fulgt opp. I årets statsbudsjett er det satt av 11 millioner kroner til stipend for yrkesfaglærere.

– Dette er et viktig og prinsipielt signal, men 11 millioner er altfor lite, mener alle tre.

Ole Johan Ullvang syntes i utgangspunktet han ikke hadde råd til å ta den pedagogiske utdanningen. Han underviser ved Fauske videregående skole, og takket nei til plassen ved NTNU. Men da studiene i større grad kunne finansieres med stipend, ombestemte han seg og begynte likevel.

– Jeg ville gjerne ha en pedagogisk utdanning, og med stipend kunne jeg ta meg råd, sier Ullvang, som har bakgrunn som tømrer og betongarbeider.