Statsbudsjettet:

– Fire milliarder er ikke nok

FOR LITE: - Regjeringen unnlater å bruke kommunene som et lokomotiv for økt sysselsetting, mener Mette Nord.

FOR LITE: - Regjeringen unnlater å bruke kommunene som et lokomotiv for økt sysselsetting, mener Mette Nord.

Tri Nguyen Dinh

Kommunene får drøyt fire milliarder mer i frie inntekter i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017. Forforbundets leder, Mette Nord, er ikke imponert.

2016100610062320161006133606

per.flakstad@fagbladet.no

Regjeringen legger opp til en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,075 milliarder kroner.

– Ikke tilstrekkelig

Regjeringen bevilger fire milliarder kroner til kommunene. Det er ikke tilstrekkelig og betyr at regjeringen unnlater å bruke kommunene som et lokomotiv for økt sysselsetting, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.

– Det er mange uløste arbeidsoppgaver i kommunene. Det er vedlikeholdsetterslep på offentlig bygningsmasse og infrastruktur. Skoler, sykehjem, barnehager og idrettsanlegg trenger fornying og utbedringer. Dersom kommunene kan sette i gang med disse oppgavene, får det også positive ringvirkninger for det lokale næringslivet.

Klima

– Et område som er spesielt krevende for kommunene er klimaendringene med ekstremvær og flom. Vann og avløpsnettet er gammelt og underdimensjonert og vil ikke tåle de betydelige økningene i nedbørsmengden vi nå ser. Utfordringene er så store at kommunene ikke kan løse dem gjennom ordinære budsjetter.

– Det er beklagelig at regjeringen ikke har grepet fatt i dette i statsbudsjettet, sier Nord.

Vekst

Kommunalminister Jan Tore Sanner mener budsjettet legger opp til vekst i kommunene.

– Det er viktig at kommunene er i stand til å gi gode tjenester og trygg omsorg for sine innbyggere, fra de yngste til de eldste. Det sørger vi for i regjeringens satsing på kommunene neste år, sier han.

– Vi foreslår en god vekst i de frie inntektene som gir kommunene en forutsigbar og god økonomi. I tillegg er det viktig at kommunene bruker handlingsrommet godt og prioriterer til det beste for innbyggerne, sier Sanner.

– Dytter utgifter over på kommunene

Styreleder Gunn Marit Helgesen i kommunenes interesseorganisasjon KS er ikke like fonøyd med alt som ble lagt fram i dag.

– Staten sparer 330 millioner på de aller svakeste ved å dytte utgifter over på kommunene. Det burde være unødvendig, sier hun.

Ifølge Helgesen svekkes kommunale tjenester til innbyggere med psykisk utviklingshemming, sterkt nedsatt funksjonsevne, alvorlige rusproblemer eller psykiske lidelser for andre år på rad.

I fjor økte innslagspunktet for statlig toppfinansiering for slike tjenester med 10.000 kroner ut over lønnsveksten. I årets forslag til statsbudsjett økes innslagspunktet med ytterligere 50.000 kroner ut over anslått lønnsvekst.

– Vi protesterte på dette i fjor, nå går regjeringen enda lenger i feil retning. Nå får vi stole på at Stortinget sørger for å rette opp dette under behandlingen i høst, sier Gunn Marit Helgesen.

– Trenger ikke lavere skatt

Om hovedtallene i budsjettet mener Mette Nord at regjeringen smører pengene tynt utover uten å ta de store grepene.

– Det bidrar ikke nok til å øke sysselsettingen, og det er dårlig nytt for klimaet. Regjeringen viderefører skattekuttene til de rikeste, sier hun-

– Det foreslås skattekutt på til sammen 6.5 milliarder kroner. Skattekutt er å krympe inntektene til velferdsstaten. Lavere skatt er ikke det vi trenger i en tid med historisk høy arbeidsløshet. Milliardene som brukes på skattekutt, bør brukes til å skape flere jobber. Det er svært alvorlig at ikke budsjettet er innrettet for å bekjempe den historisk høye arbeidsløsheten.

– Rammer barna

I forslaget til statsbudsjettet går regjeringen inn for å endre ordningen med refusjon av utgifter kommunene har til enslige, mindreårige asylsøkere til en ordning med fast tilskudd for hvert barn som bosettes i kommunen.

Begrunnelsen er at en ordning med fast tilskudd vil være mer effektiv å administrere enn dagens ordning.

– Et fast tilskudd vil være enklere å administrere. Problemet er at utgiftene varierer så voldsomt fra barn til barn at størrelsen på et slikt tilskudd blir umulig å fastsette på en meningsfylt måte. De faste satsene som er foreslått dekker på langt nær behovet for tilbud til de mest utsatte og traumatiserte barna. Det betyr at kommunene som bosetter de barna som krever mest oppfølging vil tape mye på omleggingen. Jeg er veldig redd for at dette også vil gjøre at kommunene vil vegre seg for å ta imot disse barna, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

KS mener at staten bør refundere de faktiske utgiftene fullt ut.

Reduserer fylkenes utviklingsmuligheter

Regjeringen foreslår nok en gang å redusere midlene til regional utvikling gjennom fylkeskommunene. Sammenlignet med midlene som ble foreslått bevilget i 2016, er midlene til regional utvikling nå redusert med hele 342 millioner kroner, ifølge KS.

Ingen reell vekst i frie inntekter

Ifølge utregninger som Fagforbundet har gjort, gir statsbudsjettet ingen reell vekst i kommunenes frie inntekter:

Av de i overkant 4 milliardene som bevilges, går 3 milliarder til videreføring av eksisterende drift.

500 millioner er båndlagt til skole, rus, og helsestasjoner. Regjeringen viser til at dette likevel er mulig fordi kommuner har et effektiviseringspotensiale på 15 prosent når det gjelder barnehage, skole og pleie og omsorg.

Forbundet mener dette ikke lover bra for mange kommuner som allerede sliter økonomisk, og frykter for at dette vil gå på bekostning av kvaliteten på tjenestene.

Kommunene samlet sett får merinntekter fra skatt, men dette er svært usikre tall. Omfordelingssystemet på skatteinntekter for kommuner gjør at de skattesterke kommunene får mer, mens de skattesvake får mindre.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy