– Folk som bruker Rosengård som skrekk-eksempel må komme hit

HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Rosengård er tvert imot en blomstrende drabantby under stor utvikling, sier Hansson.

Hun er kommunikasjonsrådgiver i Malmø Stad og har ofte omvisninger i den svenske drabantbyen, som altså har fått et rykte på seg som et parallellsamfunn, og såkalt «no-go» sone.

Hun tar seg av studiegrupper som reiser til drabantbyen for å se og lære. Interessen er så stor at mange blir avvist når de ønsker omvisning.

DET "FARLIGE" TORGET

Sissel M. Rasmussen

Useriøse påstander

Hansson mener det er useriøst av folk som ikke kjenner samfunnet i drabantbyen å beskrive det som et farlig sted å være.

– Det er et rykte som er skapt av media, mener hun.

Hovedproblemet til Rosengård er at det er et veldig segregert samfunn. Her bor det 25.000 mennesker i høyblokker over et spredt område, uten fasiliteter og serviceinstitusjoner.

URETTFERDIG: Lotta Hansson syns stemplingen av Rosengård som et farlig sted er urettferdig for de som bor her.

Sissel M. Rasmussen

Ingen eier sin egen bolig. Alle er leietakere. Beboerne sliter med å få jobb. Dermed blir de ikke integrert i det svenske samfunnet. Det medfører andre problemer.

– Men det er ikke deres feil. Man kan ikke skylde på de som bor her. Det er en systemkollaps, mener Lotta Hansson.

– Selvsagt finnes det kriminalitet, og det er også gjengmiljøer her. Det blir sånn når du bygger opp et helt samfunn av innvandrere uten jobb, mener hun.

Senest tirsdag denne uken ble en mann knivdrept ved kjøpesenteret i sentrum. En mann er pågrepet og siktet for overlagt drap.

– Gjengene gjør så ytterliggående ting som å drepe hverandre. Men de er ingen fare for meg og deg. De skyter hverandre, ikke meg og deg. Selvsagt er det helt forferdelig. Men det er ingen trussel mot Rosengård-samfunnet, legger hun til.

– Det vil alltid være noen få som ødelegger. I alle samfunn er det noen få, mener hun.

ROSENGÅRD

Sissel M. Rasmussen

Million-programmet

Rosengård er et resultat av det såkalte millionprosjektet i Sverige, som ble etablert på slutten av 60-tallet. Prosjektet skulle gi en million nye leiligheter.

Første gang drabantbyen havnet i overskriftene, var i desember 2008, som resultat av stengingen av et muslimsk kultursenter.

Nesten 90 prosent av byens befolkning er av utenlandsk opprinnelse. 60 prosent er født utenfor Sverige. Irak, Jugoslavia og Irak er de største opprinnelseslandene.

(Saken fortsetter under bildet.)

FRUKTGLEDE: To blide karer som selger grønnsaker.

Sissel M. Rasmussen

Ifølge en rapport som kom i 2017 var Rosengård en av 23 særlig utsatte områder i Sverige.

«I disse stedene opplever befolkningen det som utrygt å være, de kvier seg for å anmelde lovbrudd og medvirke i rettsprosesser», het det i rapporten.

Det har blant annet fått Frp-nestleder Sylvi Listhaug til å beskrive forholdene i for eksempel Rinkeby i Stockholm og Rosengård som svenske tilstander.

Et besøk i drabantbyen en vanlig torsdag i september minner ikke om noe farlig sted. Tvert imot, fremsto Rosengård som en svært så fredelig bydel hvor folk satt på kafeer og pratet, handlet i butikker og syklet til og fra skole, arbeid eller andre daglige oppgaver.

(Saken fortsetter under bildet.)

YALLATRAPPAN: Et svært vellykket kvinneprosjekt med fast ansettelse.

Sissel M. Rasmussen

Theres Frykstrand driver et arbeidsprosjekt for kvinner som har bodd 15 til 20 år i Sverige, som ikke har hatt jobb tidligere og som blomstrer opp når de kommer seg ut i arbeidslivet. 36 ansatte jobber på Yallatrappan, som driver med catering, lunsjervering, verksted for syersker blant annet med avtale med Ikea og vaskejobber.

Hun opplever ikke at Rosengård er noe verre enn andre drabantbyer.

– At noen kan kalle dette svenske tilstander skjønner jeg ingen ting av. Malmø stad har gjort en fantastisk jobb med Rosengård. Mye skjer for å skape et bedre sted, mener Frykstrand, som selv ikke bor i Rosengård.

ZLATAN

Sissel M. Rasmussen

Zlatans hjemsted

Rosengård sentrum starter med et stort kjøpesenter. Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var i Tyrkia eller Bagdad. Kjøpesenteret er det store samlingspunktet.

Nå bygges det opp et helt nytt sentrum, rundt det som blir en ny togstasjon allerede i desember.

Den skal knytte Rosengård nærmere storsamfunnet og kollektivtilbudet, og gjøre det enklere å pendle.

Rundt stasjonen skal det bygges et helt nytt sentrum og bygges nytt, med atskillig større fortetting enn de gamle høyblokkene. Noe av problemet har vært mangelen på servicetilbud i nærheten av hjemmene. Det skal skapes nye møteplasser og et bedre bymiljø, forteller Hansson.

Bebyggelsen skal fortettes. Og alle nye bygg skal som et annet tog, bygges med en butikk, kafe eller et servicetilbud i første etasje.

I planleggingen av det som kalles «Prosjekt Amiralstaden», bygges i en stor trad på å involvere beboerne.

HER BYGGES DET: Ny togstasjon kommer hit.

Sissel M. Rasmussen

– Prosessen med byggingen er nesten like viktig som selve byggingen, sier Hansson.

Like ved den nye togstasjonen, finner du boligblokken som har fostret en av verdens beste fotballspillere.

– Man kan ta en kille från Rosengård, men man kan inte ta Rosengård från en kille, har Zlatan Ibrahimovic uttalt.

Illustrerende for hvordan det var å vokse opp i Rosengård, skal Zlatan ha vært 16 år første gang han var i Malmø sentrum. Rosengård er 15 minutters kjøring unna sentrum. Men på de rosa områdene som er skapt for jentene hører vi bareungdommelig fnis og latter. Det er båpde harmoni og fredelig stemning i byen, bare avbrutt av syklende innbyggere som haster fra sted til sted.

ROSA JENTER: Den rosa plassen er designet av jenter, med rosa farger og høytalere hvor jentene kan koble seg opp og spille og danse til egen musikk.

Sissel M. Rasmussen