Tillitsvalgt med minoritetsbakgrunn

– Innvandrere må bli spurt om de ønsker å stille til valg

Simon Abraha (52) er tillitsvalgt ved Kristiansand sykehus

Simon Abraha (52) er tillitsvalgt ved Kristiansand sykehus

Sissel M. Rasmussen

Fire av 11 styremedlemmer i Fagforbundet Sørlandet har etnisk minoritetsbakgrunn. Såpass må det være, mener Simon Abraha.

2017031711464520170426164659

Men det er jo et paradoks
her. Hvor mange av de som vasker og serverer under kongressen er
etnisk hvite nordmenn?

Simon Abraha,
nestleder i Fagforbundet Sørlandet

«Å bli kalt inn på teppet».
Sånne begrep gjør at folk fort føler seg dumme
fordi de ikke henger med.

Kourosh Mohammadi,
plasstillitsvalgt ved sykehuset
i Kristiansand

anne.siri@lomedia.no

– Noen må gå foran og brøyte vei, sier Simon Abraha.

Han tar oss med på en lang vandring gjennom korridorene ved Kristiansand sykehus. Som regel sykler han; det går raskere. Vi når teknisk avdeling, hvor Abraha er plasstillitsvalgt.

Abraha er også nestleder i Fagforbundet Sørlandet, hvor fire av 11 styrerepresentanter har etnisk minoritetsbakgrunn. Han er fornøyd med andelen.

For å få dette til, må valgkomiteene rundt omkring gjøre en skikkelig jobb, mener han.

Han er i tillegg med i Fagforbundets minoritetsnettverk. Også ved sykehuset er det flere plasstillitsvalgte med ikke-norsk bakgrunn.

{f1}

– Folk må bli spurt om de ønsker å stille til valg. Tillitsvalgte skal gjenspeile medlemsmassen, og valgkomiteen må være bevisst når de spør. Det er her det starter, sier Abraha.

Han tror forbundene kan gå glipp av ressursfolk fordi de ikke spør. Noen lett vei til toppen finnes uansett ikke, det er han klar på.

– Hvis du kommer hit fra et annet land må du først etablere deg. Du skal lære deg språket, finne arbeid. Da er det en slitsom vei mot toppen av fagforeningen, sier Abraha.

GÅR FORAN: 
Simon Abraha, plasstillitsvalgt ved teknisk avdeling, Kristiansand 
sykehus.

GÅR FORAN: Simon Abraha, plasstillitsvalgt ved teknisk avdeling, Kristiansand sykehus.

Sissel M. Rasmussen

Hadia Tajik: – Når jeg ser rundt meg er det bare to med bakgrunn fra innvandrerfamilier. Det er AUF-leder Mani og meg.

Få på kongressen

Det drar seg mot nok en LO-kongress der et overveldende flertall av delegatene er etnisk norske.

Oversikten er ennå ikke klar, men av i alt 315 delegater - 260 av disse fra forbund - vil trolig færre enn ti ha ikke-etnisk norsk bakgrunn. Omtrent likt som ved forrige kongress i 2013. Det var da sju delegater og åtte vararepresentanter med minoritetsbakrunn.

Det er hvert enkelt forbund som rekrutterer til LO-sekretariatet og kongressen. LO registrerer ikke medlemmer på etnisitet. Tallene baseres derfor utelukkende på folks navn, og kan derfor bli noe upresise.

Simon Abraha har aldri vært på kongress, men har heller ikke så høye ambisjoner for vervet. Han er mer opptatt av «brøytingen» på grasrotnivå, at forbundene må åpne døra tidlig.

Når noen blir spurt, sier ja og går inn for å gjøre en god jobb, så gjør de det også enklere for andre. Sånn ser han på sin egen rolle. Engasjement for rettferdighet lå i blodet hans lenge før han flyktet til Norge.

– Jeg må jo få dra fram et paradoks her. Hvor mange av dem som vasker og serverer under kongressen er nordmenn? Trolig ikke mange, sier han.

For at det skal skje en endring, antyder han at noen bør vurdere å vike plassen sin til fordel for nye. En slags kvotering, ved å si at et visst antall delegater bør ha ikke-etnisk norsk bakgrunn, mener han også er en idé.

GØY: Helsefagarbeider Aqeela Ikram er relativt fersk plasstillitsvalgt. – Gøy og lærerikt, jeg kan hjelpe de som trenger det, sier hun. Her med Simon Abraha.

GØY: Helsefagarbeider Aqeela Ikram er relativt fersk plasstillitsvalgt. – Gøy og lærerikt, jeg kan hjelpe de som trenger det, sier hun. Her med Simon Abraha.

Sissel M. Rasmussen

– LO-ledelsen gjenspeiler ikke medlemsmassen

På troverdigheten løs

I 11 år har hun reist landet rundt for å fortelle tillitsvalgte at representasjonen må speile samfunnet de lever i.

Onur Safak Johansen er organisasjonsrådgiveren i LO som gjerne kritiserer egen organisasjon.

Temaet er aldri så populært som i tiden før en kongress, forteller hun. Journalister ringer og spør om hvorfor LO ikke klarer bedre. LO, som ellers har en offensiv innvandrings- og integreringspolitikk.

I handlingsprogrammet står det at minoriteter skal representeres i alle ledd i fagbevegelsen. Johansen svarer dem så godt hun kan. Et stort demokratisk problem og et troverdighetsproblem, kaller hun det. Hun pleier å utfordre forbundene når de inviterer henne til å snakke om mangfold og inkludering i egne rekker. Fra talerstolen er hun direkte og utfordrende, for det er hos forbundene ansvaret ligger.

Vi spør Fellesforbundet. Forbundssekretær Hege Espe svarer at dette er langsiktig arbeid som de har søkelys på i organisasjonsutviklingen. De ønsker tillitsvalgte med ulike bakgrunner, men kvotering er ikke aktuelt.

Hvorfor ikke?

– I noen sammenhenger kan det være bra, men i Fellesforbundet ønsker vi å bygge tillitsvalgte som speiler hele medlemsmassen vår, og velge dem på bakgrunn av det, sier Espe.

Fellesforbundet stiller med 42 delegater til kongressen. Så langt er tre delegater og to vara som har ikke-norsk bakgrunn klare.

Onur Safak Johansen rekrutterer i servicesektoren

Onur Safak Johansen rekrutterer i servicesektoren

Sissel M. Rasmussen

Har tro på de unge

Onur Safak Johansen er selv etnisk tyrker, og sier hun innehar rekorden som etnisk minoritetskvinne i lederposisjon i LO. Ingen kul rekord å ha, sier hun.

Hun var leder av Norsk tolkeforbund fra 1993 til 1999, før hun ble organisasjonsrådgiver.

– Det er enklest å stemme fram de som ligner på en selv. Dette er noe vi må utfordre, sier Johansen.

Hun har gitt opp sin egen generasjon, fra de middelaldrende og oppover. Og peker heller mot en fremadstormende kraft som hun setter stor lit til: ungdommene.

– De unge i fagbevegelsen har færre fordommer, de ser på forskjelligheter som en styrke. Jeg er imponert over hva de får til, sier Johansen.

{f1}

Inn på introduksjonskurset

Simon Abraha kom fra Eritrea i 1987. I Trondheim ble han møtt med mye solidaritet.

I 1988 gikk pengene fra Operasjon Dagsverk til prosjekter i hjemlandet. Han holder den politiske flammen varm fortsatt, blant annet i form av tillitsvalgtarbeidet.

Han gikk teknisk fagskole og ble lærling ved Kristiansand sykehus i 1993. Senere gikk han over i fast stilling.

Tillit er ikke bare noe en får, den må bearbeides. Egentlig betyr det jo ikke noe hvilket land folk kommer fra, mener han.

– Jeg sitter her som Simon Abraha, en mann som tar tak i urettferdighet. Dét er det viktigste.

Som nevnt er han også med i Fagforbundets mangfoldsnettverk, som er etablert i flere av landets fylker. Nettverket skal være med å sikre både skolering av tillitsvalgte og en bred styrerepresentasjon.

Abraha har flere ganger fortalt om fagorganisering på introduksjonskurs for innvandrere i Kristiansand.

– Vi må være tidlig på banen med informasjon, sier han.

Når får vi være nordmenn?

Eddie Whyte var fødselshjelper for minoritetsnettverket. Han mener det må noen ekstra grep til for å få flere innvandrere inn i styrer.

– I Fagforbundets vedtekter står det at vi skal tilstrebe å rekruttere tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Vi må ta denne paragrafen mer på alvor hvis det skal føre til at flere får verv, sier Whyte.

Fagforbundets Eddie Whyte brenner fortsatt for at ikke-etnisk norske skal opp og fram i fagbevegelsen.

Fagforbundets Eddie Whyte brenner fortsatt for at ikke-etnisk norske skal opp og fram i fagbevegelsen.

Fagforbundet

Selv var mannen fra Irland første innvandrer i Fagforbundets forbundsstyre. Nå spør han om ikke tiden er inne for å ta noen ekstraordinære grep i LO sentralt også, for dette er «noe vi har hørt festtaler om i 20 år».

Trengs det 20 til? Vi må prioritere inkludering i fagbevegelsen, sier han.

– Folk med etnisk minoritetsbakgrunn som er født her og har gått på norsk skole er heller ikke representert i veldig stor grad, så det holder ikke å skylde på dårlige språkkunnskaper. På dette området speiler de tillitsvalgte i LO mer storsamfunnet anno 1965 enn 2017, sier Whyte.

LO-sekretær Peggy Hessen Følsvik legger ikke skjul på at det særlig i forkant av en LO-kongress er makta som råder.

– Du skal gjennom mange sjikt i valgprosessene i fagforeningene og forbundene for å kunne bli valgt som delegat på en LO-kongress. Utfordringene for dem med etnisk minoritetsbakgrunn ligner utfordringene kvinner har hatt i årenes løp, sier Følsvik.

LO sentralt oppfordrer forbundene til å tenke mangfoldig før de velger delegasjoner, men de legger ikke andre føringer. I LO er det ingen tradisjon for kvotering, og det har heller ikke kommet inn forslag om dette til årets kongress, sier Følsvik.

Kanskje bør det settes en grense for hvor mange år en tillitsvalgt kan sitte i posisjon?

Sabrina Schmid

Det tekniske stammespråket

Tilbake ved Kristiansand sykehus har Simon Abraha samlet en gjeng tillitsvalgte til lunsj i kantina.

Tyske Sabrina Schmid vil gjerne gi noe tilbake til det norske arbeidslivet, i form av tillitsverv.

Barnevernspedagogen som jobber i Mandal foreslår å sette en grense for hvor mange år en tillitsvalgt kan sitte i posisjon, før nye slippes til. Men hun mener det tar tid å skape endring.

LUNSJ: Leonor Alason (f.h.), Sabrina Schmid og Simon Abraha er alle plasstillitsvalgte. Schmid og Abraha sitter også i styret i Fagforbundet Sørlandet.

LUNSJ: Leonor Alason (f.h.), Sabrina Schmid og Simon Abraha er alle plasstillitsvalgte. Schmid og Abraha sitter også i styret i Fagforbundet Sørlandet.

Sissel M. Rasmussen

– Kanskje vi heller skal snu flisa og se på hva vi har fått til hittil? Jeg tror egentlig vi har fått til veldig mye, vi sitter på mye kunnskap nå, sier Schmid.

Hun liker tariffarbeid og har ambisjoner om høyere posisjoner i fagbevegelsen.

Som en virvelvind kommer Kourosh Mohammadi inn i kantina, han bruker en liten møtepause til å utdype et velkjent tema: fagbevegelsens stammespråk.

– «Å bli kalt inn på teppet». Sånne begrep gjør at folk fort føler seg dumme fordi de ikke henger med, og da tør de kanskje ikke å spørre videre, sier Mohammadi.

SPRÅK: Kourosh Mohammadi sier det er stor forskjell på «kebabnorsk» og det kompliserte fagforeningsspråket. Han er plasstillitsvalgt i administrasjonen ved sykehuset.

SPRÅK: Kourosh Mohammadi sier det er stor forskjell på «kebabnorsk» og det kompliserte fagforeningsspråket. Han er plasstillitsvalgt i administrasjonen ved sykehuset.

Sissel M. Rasmussen

Han sier at majoritetsbefolkningen ikke trenger å endre språket, men heller erkjenne at dette vil ta tid. Å være utlending er ikke en kvalifikasjon i seg selv for å få tillitsverv, men det skal ikke være noen hindring heller, mener han.

Simon Abraha er klar for å brette opp ermene for videre arbeid i fagbevegelsens tjeneste.

– Veien må brøytes videre. Da blir det enklere å komme etter oss, sier han.

Les mer:

– LO-ledelsen gjenspeiler ikke medlemsmassen
Sahar Azari klar for gjenvalg i NTL Ung
Kommentar: Blendahvitt tillitsvalgtkorps
Når ekstremismen rykker nærmere

Minoritet

Minoritet, mindretall, brukt om folkegruppe som utgjør et mindretall av et lands befolkning. Minoritet er det motsatte av majoritet, som beskriver et flertall ***

Kilde: Store norske leksikon

Hva er en innvandrer?

• Førstegenerasjons innvandrere
• Norskfødte med innvandrerforeldre

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy