– Jeg har alltid gledet meg til å gå på jobb, men jeg begynte å grue meg til langvaktene

SLITNE: – Pasientene merket at vi var slitne. De syns det var bedre før langvaktene begynte, forteller Annette Haugen og Hildegunn Thorvaldsen ved Gressvik sykehjem.

SLITNE: – Pasientene merket at vi var slitne. De syns det var bedre før langvaktene begynte, forteller Annette Haugen og Hildegunn Thorvaldsen ved Gressvik sykehjem.

Erik M. Sundt


2014102309500020160226101137

vegar.velle@fagforbundet.no

Gressvik sykehjem i Fredrikstad prøvde ut langvakter i et halvt år. Da var det nok. De ansatte var slitne og lei, og bare 2 av 28 ønsket å fortsette med ordningen.

– Jeg har alltid gledet meg til å gå på jobb, men jeg begynte å grue meg til langvaktene. Jeg var dønn sliten. Jeg er sjeleglad for at vi er kvitt langturnusen, sier helsefagarbeider Kirsti Dahle.

Mistet tålmodigheten

I utgangspunktet gikk de ansatte på Gressvik sykehjem inn for prøveordningen med en positiv gå på-holdning. Et halvt år senere var slitasjen merkbar, og stemningen hadde snudd. Fem ansatte på 21 langtidspasienter i 13 timer ble for tøft.

– Jeg har jobbet på sykehjemmet i 18 år. Jeg er vanligvis veldig tålmodig overfor de eldre, men på slutten av en lang økt klarte jeg ikke være så romslig lenger. Under medisinutdelingen var det ikke få ganger jeg måtte gå tilbake og dobbeltsjekke at rett person fikk riktig medisin, forteller Kirsti Dahle.

Regjeringens mål

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) ønsker å legge til rette for et mer fleksibelt arbeidsliv, med alternative turnuser, lengre arbeidstid og mer overtid (se faktaboks).

Ett av forslagene går på langvakter. Regjeringen vil fjerne fagbevegelsens vetorett hvis arbeidsgivere ønsker at avvikende arbeidstider og lange arbeidsdager skal være det normale. Regjeringen vil i stedet at Arbeidstilsynet skal kunne gi dispensasjon for alternative arbeidstidsordninger.

LES OGSÅ: – Det holder ikke å si at arbeidstidsordningen er fleksibel nok

Gir mange dispensasjoner

Fagforbundets leder Mette Nord mener fagbevegelsen er fleksibel nok i arbeidstidsspørsmål.

– Godt faglig begrunnede søknader om alternative turnuser innenfor spesielt krevende virksomheter har i hovedsak blitt innvilget, sier Mette Nord.

Fagforbundet har gitt dispensasjoner fra arbeidstidsbestemmelsene i spesielle situasjoner i barnevernet og i rus- og psykiatriomsorgen, der forbundet har vurdert at det kan være til beboernes beste. Eller der betydelige deler av arbeidet er passivt, for eksempel i bofellesskap for personer med utviklingshemning.

Derimot sier Fagforbundet nei til lange vakter når det dreier seg om aktivt og ordinært arbeid.

– Det nye er at omfanget av dispensasjonssøknader er blitt mye, mye større og innenfor det helt ordinære arbeidslivet, sier Nord.

Hun påpeker at de ansattes helse ikke skal settes på spill selv om arbeidsgiverne mener at langvakter og intensiv tilstedeværelse sikrer arbeidsplassen og lønnsom drift.

LES OGSÅ: Når unntaket blir regelen

Trives med langturnus

I Ålesund er de ansatte i Bo- og miljøtjenesten – som har ansvaret for boliger for personer med utviklingshemning – positive til langturnus. Inger Johanne Stette, Mona Myren og Anita Brathaug har jobbet 14 timers arbeidsdager i ett år, og er samstemte om at de foretrekker langturnus framfor tradisjonell turnus.

– Både faglig og privat passer ordningen meg godt, sier Inger Johanne Stette som var en av skeptikerne da spørsmålet om langvakter ble diskutert. Nå er skepsisen snudd til begeistring.

– Nå jobber jeg i fire dager og har fri ei uke.

I prosessen ble det også åpnet for at ansatte med spesielle behov, enten fordi de hadde små barn eller dårlig helse, kunne få tilrettelagt turnusen slik at de slapp langvakter.

LES OGSÅ: Gode erfaringer med langturnus

Mindre stress

Bedre flyt i arbeidsdagen er en av årsakene til at de tre miljøarbeiderkollegene mener at langvakter er gunstig.

– Før hadde vi hengende over oss alt vi skulle rekke før kveldsvakta kom. Nå har vi en helt annen ro på huset, sier Mona Myren og kollega Anita Brathaug legger til:

– Spesielt i helgene var det kaotisk i forbindelse med overlapp og vaktskifte. 11 ansatte kommer, 11 skal gå. Nå møter beboerne de samme folka mesteparten av sin våkne tid, og det gir en helt annen forutsigbarhet og ikke minst gladere beboere, sier Brathaug.

De syns også at de nå står mye friere til å finne på noe sammen med beboerne i helgene.

– Vil tekkes arbeidsgiverne

Kristine Nergaard er forskningskoordinator for arbeidsliv og avtaleverk i Fafo. Hun mener at regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven preges av ønsket om å tekkes arbeidsgiverne.

– Regjeringen ønsker sannsynligvis å gjøre det enklere å innføre langvakter der det ikke fins noen tariffavtale med et forbund som har innstillingsrett, det vil si som har minst 10.000 medlemmer, sier hun.

Nergaard peker på at dagens regler bunner i to hensyn – vernehensyn overfor helsa og en mulighet til å fravike fra bestemmelsene i loven der det er vektige behov for dette. I slike tilfeller skal man likevel ivareta vernehensynene.

– Bakgrunnen for at arbeidsplassen har måttet søke fagforbundene sentralt, er at disse har mer kompetanse på arbeidstidsordninger. Slik kan vi også unngå utidig press på lokale foreninger, som kan ende opp med å gi et lettvint ja til ordninger som kan være usunne på lengre sikt, forteller Kristine Nergaard.

Løftebrudd

På Gressvik sykehjem ble de ansatte lokket med at flere ville få heltidsstillinger med den nye turnusordningen. Men løftene ble ikke innfridd. Bare noen få som uansett hadde krav på å få økt stillingen sin etter loven, fikk økt stillingsandel, og da bare med mellom 10 og 20 prosent.

– Kommunen satte ikke av penger til å utvide stillingene, forteller Grete Kværnå, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Fredrikstad.

Hun mener hovedårsaken til at prosjektet ikke fungerte, var at det var for liten grunnbemanning på avdelingen.

– Når de gamle trengte hjelp, ble det overveldende mye å gjøre for fem ansatte som skulle pleie 21 eldre. Den timen med lav aktivitet de ansatte hadde krav på, ble det ikke tid til.

Orket ikke gi sitt beste

For hjelpepleier Annette Haugen førte de lange vaktene til at hun ikke klarte å gjøre sitt beste.

– Jeg orket ikke å behandle de gamle så godt som jeg ønsket å gjøre. Da jeg gikk fra jobben etter endt arbeidsdag, surret tankene rundt i hodet. Jeg visste at pasientene ikke fikk den oppmerksomheten de fortjente, og jeg sov dårlig om natta.

De ansatte fikk også reaksjoner fra de gamle.

– Pasientene merket at vi var slitne. De syntes det var bedre før, forteller Haugen.

Når det gjelder de varslede endringene i arbeidsmiljøloven, har helsefagarbeiderne på Gressvik sykehjem et klart budskap til regjeringen:

– Om det blir fritt fram for langvakter, slutter vi.

Forskning om langvakter

En fersk rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) påpeker at lange arbeidsdager kan føre til alvorlige helseskader. Rapporten inneholder forskning fra hele verden om hvilken effekt skift- og nattearbeid og arbeidsdager på over elleve timer kan ha for helsa.

– Det er tankevekkende at trenden i dag er at både arbeidsgivere og arbeidstakere ønsker turnuser med lange arbeidsøkter, mener Stami-forsker Jenny-Anne Sigstad Lie.

Hun har lest kilovis med publiserte artikler om turnus, skiftarbeid, lange dagsverk og helse de siste fire årene. Resultatene er publisert i rapporten Arbeidstid og helse, en systematisk litteraturstudie.

Ifølge Sigstad Lie øker faren for uønskede hendelser jevnt og trutt fra du starter på jobben og fram til det har gått åtte timer. I perioden fra åtte til tolv timer dobles risikoen for uønskede hendelser.

Lange arbeidsdager kan gi:

• Søvnproblemer.

• Høyere risiko for kreft, diabetes og hjertesykdommer.

• Dobbel så høy sannsynlighet for å utvikle psykiske lidelser.

LES OGSÅ: – Lange vakter er helsefarlig

Regjeringens forslag til endringer i arbeidstidsreglene

• Mer pålagt overtid, fra 10 til 15 timer per uke.

• Overtid på inntil 20 timer i uka kan avtales med lokal tillitsvalgt, opp fra 15.

• Maksimal arbeidstid per dag kan økes fra 9 til 10 timer.

• Lokal tillitsvalgt kan avtale å øke maksimal arbeidstid fra 10 til 12 timer.

• Ulike forslag om godkjennelse av alternative arbeidstidsordninger:

- Arbeidstilsynet kan tillate langvakter også på arbeidsplasser uten tariffavtale.

- Flere typer arbeidsoppgaver kan få alternative arbeidstidsordninger.

- Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon for langvakter, selv om fagbevegelsen setter ned foten.

Fakta om dispensasjoner

Fagbevegelsen kan inngå tariffavtaler som fraviker bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, men da skal det foreligge et særlig og tidsavgrenset behov for det. Hittil i år har Fagforbundet fått til sammen 149 søknader om dispensasjon; av disse er 108 godkjent og 41 avslått. Fellesorganisasjonen (FO) har fått 97 søknader og har gitt 4 avslag.

Flertallet ønsker ikke langvakter

Et stort flertall av Fagforbundets helsefagarbeidere sier nei til langvakter. Dette kommer fram i en måling gjennomført av Sentio Research.

Sentio spurte 2200 medlemmer i Fagforbundet som jobber i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie. Sju av ti av disse ønsker ikke trettentimersvakter som en del av sin ordinære turnus. Kun 15 prosent svarte at de var for dette.

Et par av årsakene til at mange er skeptiske, er å finne i den samme undersøkelsen: 73 prosent svarer at de har en fysisk krevende jobb. Og 51 prosent har i svært stor eller i stor grad opplevd at de selv eller kolleger har gjort alvorlige feil på arbeidsplassen som skyldtes at de jobbet lange vakter.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy