– Jesus omtaler sex bare seks ganger, mens rikdom og fordeling omtaler han flere hundre ganger

TITTI BRUN

titti.brun@fagbladet.no

Mannen i gråskittent arbeidstøy har krysset gata utenfor Tøyen kirke og står der smilende og griper Kari Veitebergs høyre arm. Han bøyer hodet andektig.

Så kysser han den, før han tar et steg baklengs, retter seg opp og går smilende mot Bymisjonens senter. Kanskje for å få seg en kopp kaffe eller vaske klær denne gryende morgenen.

– Er det ikke rart når noen kysser hånden din sånn ut av det blå – litt som paven?

– Det er for lite kyssing på hånden, svarer Veiteberg og ser ikke det minste brydd ut. Tvert imot har hun et humoristisk glimt i øyet.

PÅSKE: – Død og begravet, men som reiser seg igjen. Det handler om å falle og reise seg igjen. Historiene er både komiske og tragiske. Og menneskelige, sier den nye biskopen.

Werner Juvik

Oslos knallrøde bispekåpe tok vestlendingen på for første gang da hun ble vigslet i hovedstaden på tampen av 2017. Rødfargen passer godt, mener noen. Veiteberg er blitt kalt radikal.

Hun har stått på lista over prester som vier homofile siden 2010. Hun har skrevet under på oppropet fra «prester og kirkelig ansatte står opp for at Jerusalem skal være en hellig by for tre religioner og to nasjoner».

Og hun har valgt å være medlem i Fagforbundet – ikke i Presteforeningen.

– I en periode var Presteforeningens øverste ledelse mot kvinnelige prester. Da meldte jeg ut. Jeg har vekslet mellom Fagforbundet og Presteforeningen i hele mitt yrkesaktive liv.

Da Veiteberg studerte teologi, ville ikke biskopen i Bjørgvin ordinere kvinner. Hun valgte å bli ordinert i Nidaros, og i 1992 ble Veiteberg ordentlig prest. Hun siterer gjerne Rosemarie Köhn, Norges første biskop, som i 1993 sa: Jeg er skapt i Guds bilde, med andre ord kan Gud være hun.

– Politikk handler om hvordan godene fordeles, sier Kari Veiteberg.

Werner Juvik

Selv er ikke Veiteberg opptatt av å kalle seg radikal, men påpeker at hun er opptatt av hvordan samfunnets goder fordeles.

– Jesus omtaler sex bare seks ganger, mens han omtaler rikdom og fordeling av rikdom flere hundre ganger. Kirken har alltid vært politisk: Ved det den sier og det den ikke sier. En tredel av Norge blir stadig rikere, og gapet blir større. Det er ubehagelig å snakke om rikdom. Men skal kirken være tro mot evangeliet, må den si fra.

– Politikk handler om hvordan godene fordeles. Hvis du sier at kirken ikke er politisk, så er det også politikk, sier Veiteberg.

Dagsavisen spurte hvor lav formue en person må ha for å høre til i Guds rike? Hennes svar var at rikdom er ok, men skal forvaltes til alles beste – både privat og nasjonalt.

Allerede som barn lærte hun å jobbe for en mer rettferdig fordeling av både brød, vin og vann.

Hun lener seg på den hellige Frans av Assisis ord «Gå ut og forkynn, og om nødvendig med ord».

– Det er ikke noe skille mellom ånd og materie. Min tro har masse kropp. Som trenger et suppemåltid.

Hun vokste opp med lærerforeldre på Stord. Veiteberg kaller seg en kystkvinne. Men det er ikke derfor hun starter hver uke med et morgenbad, sommer som vinter.

– Nei, det er fordi en venninne i Sogndal sa at hvis du starter med et isbad, så kan uka bare bli bedre.

Igjen dukker det humoristiske, varme glimtet fram i øynene.

– Jeg må ta minimum fem svømmetak. Når du dypper deg i sjøen, så våkner du, sier hun og grøsser.

En svak snorking er den første lyden som møter oss inne i det vakre kirkerommet. Veiteberg har ledet an opp trappen til selve kirken, som uvanlig nok er i andre etasje. Snorkingen kommer fra mørklagte bylter som ligger på benkene langs sideveggene og bak alteret. Hviskende forklarer hun at i disse morgentimene er kirkerommet forbeholdt hjemløse som trenger et trygt sted å sove et par timer på morgenkvisten.

Mange vil mene at Veiteberg er en aktivist. Da Oslo bystyre i 2013 vedtok å forby folk å sove ute, tok hun på seg prestekjolen og la seg til å sove i Sofienbergparken i solidaritet med romfolk og andre som sover på gata.

– Jeg har alltid gått i tog: 1. mai. 8. mars. 17. mai. Mot atomvåpen.

Kanskje vil hun igjen begå sivil ulydighet hvis det kreves. Ikke på tross av, men på grunn av, den røde kåpa.

Som bymisjonsprest har hun i årevis holdt gudstjenester på Oslos kumlokk, blant nigerianske prostituerte, slitne narkomane og romfolk som lever på gata.

– Det å være prest på gata er med på å gi meg et feste. Jeg trenger det for min egen del, sier hun og bedyrer at det ikke endrer seg selv om hun tar på seg bispekåpa.

57-åringen har alltid vært spesielt opptatt av formidling. Hun har spilt teater og tatt kurs i klovneri i tillegg til studiene ved det teologiske fakultetet i Oslo.

For tolv år siden endte interessen i en teologisk doktorgrad med avhandlingen «Kunsten å framføre gudstenester. Dåp i den norske kyrkja.»

Veiteberg liker å bruke all slags kommunikasjon, bare den fungerer. Som gateprest blant alle Babels språk syns hun den viktigste oppgaven å spre håp og gi velsignelser på en måte som folk forstår: ritualer, fakter, øyekontakt, gester. Og kyss.

Og Bibelen har nok av skandalehistorier å by på.

– Bare tenk på historien om Jesus. Fortellingene er dramatiske og voldsomme. Det er jo en skandale at Gud valgte å vise seg som et barn født i en krybbe; kongen ble født i en stall.

– Død og begravet, men som reiser seg igjen. Det handler om å falle og reise seg igjen. Historiene er både komiske og tragiske. Og menneskelige.

Selv er hun lettrørt, men når hun er seremonimester og leder gudstjenesten, går hun inn i en faglig fundert rolle.

– Da skal jeg lede folk gjennom fra begynnelse til slutt og skape en trygg ramme.

– I en periode var Presteforeningens øverste ledelse mot kvinnelige prester. Da meldte jeg ut. Jeg har vekslet mellom Fagforbundet og Presteforeningen i hele mitt yrkesaktive liv.

Werner Juvik

Nede i første etasje er det stadig slitte hender som vil berøre Veiteberg og få velsignelsen. I tillegg har en gruppe romkvinner samlet seg til sangøvelse i kaférommet. Dagens aktiviteter på Bymisjonssenteret er godt i gang.

I underetasjen går vaskemaskinene for fullt. Her kan fattige tilreisende komme og få vasket tøyet for fem kroner mens de venter. Frivillige står bak disken. Biskopen er godt kjent med maskinene.

– Hva er det viktigste bibelordet for deg?

– Jeg trenger hele bibelfortellingen. Hvis jeg skal velge, må det kanskje bli når englene på marken sier: Vær ikke redd. Frykt ikke.

Noen lurer på om du er for følelsesstyrt, impulsiv og idealistisk?

Hun trenger ikke lang betenkningstid.

– Jeg står for en lederstil som sier at vi skal ha plass for ulike meninger. Noen må holde lyset tent. Det er det jeg skal holde på med: spre mot og håp.

– Frykt ikke.

Seks kjappe

Hva drømte du om å bli da du var barn? Egen softismaskin.

Hva er en perfekt dag på jobben? Latter og god kaffe.

Hva var din første lønnede jobb? Sommerjobb i skobutikk. 14 kroner timen.

Hvem bør skjerpe seg? De som bruker makta si feil.

Hva er ditt beste råd til ungdommen? Få med deg en solnedgang ved havet.

Hva er typisk norsk? Å spørre «hvor kommer du fra?».