Ebba Wergeland (70):

– Mennesket er ikke født til lønnsarbeid. Vi har et liv å leve.

AKTIV PENSJONIST: Legen, forskeren, palestinaaktivisten og kvinnesaksforkjemperen Ebba Louise Wergeland har gått av med pensjon, men er like engasjert som før.

AKTIV PENSJONIST: Legen, forskeren, palestinaaktivisten og kvinnesaksforkjemperen Ebba Louise Wergeland har gått av med pensjon, men er like engasjert som før.

Sissel M. Rasmussen

Ebba Louise Wergeland har ikke tenkt å gi seg. Ikke så lenge det er pust igjen. Nå er det slutt på høfligheten.

2016091914490020160920105710

sissel@lomedia.no

Legen, spesialisten og arbeidsmedisineren gikk av med pensjon i juli. Men hun har fått låne et kontor hos Statens arbeidsmiljøinstitutt, hvor hun er godt kjent fra før. Hun skriver fortsatt, jobber fortsatt med det hun er mest opptatt av – arbeidernes vern og frihet for Palestina.

• Følg oss på Facebook

I VINDEN: Pensjonist og i full vigør.

I VINDEN: Pensjonist og i full vigør.

Sissel M. Rasmussen

Sykefravær og prosenter

– Jeg har aldri vært interessert i sykefravær, noe så kjedelig. Jeg er opptatt av folks helse. Folks arbeidsforhold.

Ingen har vært mer standhaftig i den debatten enn Ebba Wergeland. Sykefraværet er alltid for høyt for arbeidsgiverne, ifølge Wergeland, fordi det betyr produksjonstap.

– Sykefraværsprosenten er et mål for produksjonstap. For de ansatte er sykdommen problemet, og lønnet fravær en løsning. Men siden 1990-91 har fraværskampanjene framstilt arbeidsgiverproblemet som om det var et alvorlig samfunnsproblem. Det svekker oppslutningen om sykelønnsordningen blant folk, så de lettere godtar kutt. Det handler om klasseinteresser.

Få nyhetsbrevet vårt

Ebba Wergeland er ikke i tvil.

– Reduksjon av ytelser rammer alltid de fattigste. Dårlig helse, dårlige arbeidsvilkår og dårlig råd, går hånd i hånd, og behovet både for fravær og sykelønn er alltid størst blant dem som har minst. Sykelønnsordningen ble innført av et enstemmig Storting i 1977, da Norge var langt fattigere enn i dag.

– Enhver som har hatt personalansvar, vet at det produksjonstapet som kommer på grunn av sykefravær, kan reduseres ved å kvitte seg med de eldre og de syke og ansette friske menn uten barn. Skal flere inkluderes, går fraværsprosenten opp.

Høyre vil kutte ferieuke for ansatte over 60 år

Ebba Wergelands pølse-figur viser at trykker du ett sted, tyter det ut et annet sted. Går sykefraværet ned, går flere ut til uføretrygd, eller arbeidsløshet. Pølsa er den samme.

– Det har ikke vært så lett å snakke om sykefraværet i LO, faktisk, sier Wergeland.

– Jeg har fått mye underlig kjeft fra folk høyt oppe i LO-systemet, som påsto at jeg vil ha alle over på uføretrygd. Helt absurd, sier hun, men de har forsvart retten til full lønn under sykdom, det er hovedsaken.

SYKEFRAVÆR: Skal flere inkluderes i arbeidslivet, må fraværsprosenten opp, påpeker Ebba Louise Wergeland.

SYKEFRAVÆR: Skal flere inkluderes i arbeidslivet, må fraværsprosenten opp, påpeker Ebba Louise Wergeland.

Sissel M. Rasmussen

Wergelandsk fintrønder

Ebba Wergeland er egentlig trondhjemer. Så er hun også nærmest som fast inventar å regne på Trondheimskonferansen – fagbevegelsens mest radikale politiske konferanse. Faren, Harald Wergeland, jobbet som fysiker på NTH. Faren ble en del av en forskerbevegelse og en folkebevegelse, først mot atomopprustning, etter hvert mot norsk atomkraft.

15.000 minstepensjonister går glipp av pensjonsøkning

– Han mente at myndighetene undervurderte farene ved å lagre det radioaktive avfallet. De tror de kan kontrollere usikkerheten gjennom å tallfeste den. Jeg lærte nok hjemme å være skeptisk til hvordan politikere og eksperter bruker tall.

Faren jobbet også i den internasjonale Pugwash-bevegelsen for en hippokratisk ed for vitenskapsfolk, at kunnskap og vitenskap ikke skulle brukes for å skade mennesker.

Slik unngår du AFP-smellen

– Han mente kunnskapsmonopol var farlig og jobbet mye for å dele kunnskap. Harald Wergeland ble overvåket for sin kontakt med Øst-Europa og Russland, men han var aldri kommunist, det overlot han til dattera, smeller det kjapt.

De små bisetningene kommer hele tiden. Hun smiler, ler høyt og hjertelig. Eller øynene smalner i konsentrasjon.

– Jeg antar de stemte Venstre. De abonnerte på Nidaros - Venstres blad. Og 1.mai satt de stivpyntet på trappen, i respekt. Men de hørte ikke til dem som gikk i tog.

Henrik Wergelands gener kan man ane i formuleringsevnen, staheten og det politisk engasjement. Det sies om Ebba Wergeland at hun har en egen evne til aldri å gi seg.

TRONDHEIMSKONFERANSEN: Ebba Wergeland i kjent stil på Trondheimskonferansen i 2004.

TRONDHEIMSKONFERANSEN: Ebba Wergeland i kjent stil på Trondheimskonferansen i 2004.

LO i Trondheim

Klassebevisstheten

Hun fikk ikke klassebegrepet med seg hjemmefra, men oppdaget på skolen at folk hadde det forskjellig. Det gjorde henne sint. Hun hadde lært å ikke stole på autoritetene. De hadde ikke nødvendigvis rett.

På gymnaset fikk hun kontakt med politikken.

– Det var skremmende å oppdage klasseskillene og ulikhetene. Jeg skrev om NKP (Kommunistpartiet) i en skoleavis, og noen trodde dermed at jeg var kommunist. Jeg hadde ingen kunnskap om partipolitikk, forteller hun.

Raskt ble hun oppdatert på de politiske skillelinjene. Hun startet i Norske skolers Afrika-komité, og lærte om frigjøringskampene i Afrika. Den internasjonale politiske interessen våknet. Forståelsen av antisemittismen hadde hun allerede inne. Mange av hennes fars venner og kolleger var europeiske jøder.

«Ingen grunn til at de over 60 skal ha mer ferie eller fordeler enn andre»

Ml-bevegelsen og salige Marx

– Så kom Vietnamkrigen. Jeg var full av forakt for dem jeg syntes bare pratet. Jeg holdt meg langt unna ungdomspartiene og nachspielene. Ikke før det dukket opp noen SUF’ere som virket som de gjorde noe, ble jeg med. Det ble studiesirkler og solidaritetsarbeid for Vietnam. Jeg lærte om imperialismen og å forstå Vietnam-krigen og andre konflikter i verden gjennom slike begreper – ikke bare som resultat av tilfeldigheter og gale ledere.

– På 60-tallet trodde jeg at dokumentasjon var nok til å skape endring. Bare folk får vite hvordan ting henger sammen, tenkte jeg. Jeg lærte fort at det må en bevegelse til, før det skjer noe.

– Man blir preget av sine ungdomsår, selv om man justerer og revurderer sitt ståsted. Arnulf Øverland skrev «Vær tro mot din ungdom, så du kan gå bort i fred». Det er både farlig og bra. Unge har ikke rukket å venne seg til alt enda, de ser verden med åpnere øyne. De stiller de viktige spørsmålene.

Ebba Wergeland siterer fremdeles Marx med glede.

De jobber fulltid, men kan ikke leve av lønna

Arbeiderbeskyttelse

Arbeiderbeskyttelsesloven har eksistert i over 100 år. Ebba Wergeland er ikke fornøyd med navnet på arbeidsmiljøloven.

– Loven er lagd for å beskytte arbeiderne. Den begrenser arbeidsgivers rett til å ta livet av folk, for å si det brutalt. Normalarbeidsdagen ble innført i 1916. Motstanderne sa den gang som nå: Det må være valgfritt for den enkelte arbeider. Fremdeles er det noen som tror at lønnsarbeideren er fri. Før het det at «Arbeideren er ikke fri, hans valg bestemmes av magen». Han var lønnsslave. Mens nå tror mange at de er fri, helt til de blir uenige med sjefen.

For øvrig får akademikere som driver arbeidslivsforskning uten kontakt med dem de skal undersøke, sitt pass påskrevet.

– Det fins så mye dårlig arbeidslivsforskning, med en språkbruk som tåkelegger heller enn å oppklare. Det er blitt sagt at de «eksproprierer folks kunnskap gjennom spørreskjema og bringer den tilbake til dem i en form som er helt uforståelig». Da tjener forskerne «de herskende klasser», oftest uten å skjønne det selv.

«Jeg er med i LO i all hemmelighet. Om jeg avslører det, er jeg redd jeg mister jobben»

Klasseinteressene

Hun stopper opp, fokuserer. Håndbevegelsen fryser.

– Jeg tenkte på det i dag. Klasseinteresser er et ord uten moralsk fordømmelse. De er der bare, som en del av virkeligheten.

– Når det gjelder arbeidsmiljøloven er det noen sentrale punkter som det alltid står strid om – først og fremst arbeidstida. Loven er samfunnets barriere mot rovdrift. Partsavtaler uten lov gir oftest dårligere vern. Både fordi arbeidstakersiden er svakest, og fordi de sterkeste fristes av tilleggene og glemmer hensynet til arbeidskameratene. Lov og tariffavtaler skulle gjøre slutt på de individuelle avtalene, men de dukker stadig opp med slagord om «modernisering og valgfrihet».

– Et annet tema som det alltid vil være kamp om, er retten til fast arbeid, mot midlertidighet. Det var ingen som trodde at det var helsebringende å være løsarbeider for 100 år siden. Vi behøver ikke å forske for å skjønne det i dag heller.

Hvis noen sier til Ebba Wergeland at ungdommen trenger «bedre HMS-holdning», sier hun nei.

– De trenger det samme som andre lønnsarbeidere: Retten til å organisere seg og trygghet og mot til å si nei til dårlige arbeidsforhold. HMS er et management-system for «helse, miljø og sikkerhet». Hvis ungdom lærer å si HMS når de mener arbeidsmiljø – hvilke klasseinteresser tjener det?

IKKE SLUTT: Ebba Louise Wergeland har gått av med pensjon, men har fått låne et kontor ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

IKKE SLUTT: Ebba Louise Wergeland har gått av med pensjon, men har fått låne et kontor ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Sissel M. Rasmussen

Kompromissløs

Det er ikke det at hun hater arbeidsgivere. De fleste er hyggelige mennesker, som gjerne vil ha ordna forhold, ikke minst de små bedriftene, mener Wergeland.

Glimtet i øyet og latteren ligger på lur når hun bruker begrepet «nyere forskning har vist at»:

– ... når vi tar vare på hverandre, lever vi lenger. Å ta vare på hverandre er menneskelige behov. Problemet i Norge er at vi venner oss til å tro at kapitalismens behov er våre behov. Vårt behov er mindre lønnsarbeid. Vi har annet viktig arbeid å gjøre. Kravet om sekstimersdagen burde være soleklart – som den neste store velferdsreformen. Ikke lengre åpningstider i barnehagen.

Hun snakker seg stadig varm.

– Det er ikke noe mål at ungene skal i barnehage fra ett års alder. Hvem sitt behov er det? spør hun retorisk, og svarer:

– Kapitalens behov for foreldrenes tid, og flere jobbsøkere å velge mellom. Pensjonsreformen skal holde oss lenger i yrkeslivet. Vi skaper et samfunn hvor vi står til rådighet for arbeidsmarkedet hele voksenlivet – fra skoleslutt til sykehjem. Mennesket er ikke født til lønnsarbeid. Vi har et liv å leve.

Pensjonistene er forbannet og føler seg lurt

Rammebetingelsene

Som ledd i grunnopplæringen har alle nyansatte i Arbeidstilsynet fått et foredrag fra legen og spesialisten om «menneskets rammebetingelser», for å huske at kroppen er underlagt naturlovene uansett hva markedet sier. Når kravene i arbeidslivet bryter med våre biologiske og psykologiske rammebetingelser, er resultatet gitt: Funksjonssvikt, yrkeshemming, sykdom, skader og for tidlig død.

Ebba Wergeland er kjent for å være tydelig. Hennes humor beskrives som nesten Haiku-aktig. Kort og treffsikker, med blikk for det morbide.

70-åringen har akkurat sluttet i jobben. Men hun fortsetter sitt virke. Hun har ikke tenkt seg på institusjon riktig enda. Dessuten har både venner, familie og tantebarn nytt godt av hennes omsorg gjennom årene.

Med denne app-en finner du butikker med tariffavtale

Det begynte i 1970

Legegjerningen startet ved Kongsvinger Sykehus. Hun hadde tatt sin embetseksamen. Her lappet hun sammen skadde tømmerhoggere og vikarierte for bedriftslegen på sykehuset.

– Røntgenpersonalet hadde problemer med ventilasjonen. Og på den måten lærte jeg arbeidsplassen min å kjenne fra et annet ståsted, forteller hun.

Neste stopp var Sauda. I en Renault 4 over Haukelifjell, midtvinters, for å starte som turnuskandidat hos distriktslegen.

– Jeg husker at Kjell Pettersen (han som ledet streiken ved Sauda Smelteverk i 1970) kom opp på kontoret med noe som lignet tørket leire. Dette var det sjøfolkene på en utenlandsk båt fikk å spise, mens de lå til kai og skulle losse manganmalm. Han lurte på om jeg kunne gjøre noe med det? Jeg så for meg prøvetaking og lange prosedyrer, og sa at dessverre, jeg trodde nok ikke det. «Da får vi ordne opp sjøl», sa Pettersen. Dermed nektet arbeiderne å losse båten før sjøfolkene fikk skikkelig mat.

I 1975 ga Ebba Wergeland ut sin første bok, «Kamp mot helsefarlig arbeid», i samarbeid med Hans Husum.

– Den ble gitt ut på Oktober forlag, et AKP-forlag den gangen. Ikke nok med at jeg ble overvåket, men de som bestilte boka ble registrert av POT (Politiets overvåkningstjeneste), sier Wergeland, og mener det sier mest om overvåkerne.

Dette er de virkelige gullpensjonene

Doktorgrad om gravide

Kvinners arbeidsforhold har Ebba Wergeland vært spesielt opptatt av. Hun skrev sin doktoravhandling i 1999, om gravide arbeidstakere, sammenhengen mellom arbeidsforholdene deres og helsa til mor og barn.

– Kvinners arbeidsforhold gjør kvinner syke, sier Wergeland, bare ikke i Norge, sier hun lettere ironisk.

– Sverige har i mange år hatt gode arbeidslivsforskere som har kartlagt hva kjønn betyr for forskjeller i arbeidsforhold. Den svenske regjeringen har bedt arbeidstilsynet der rette på kjønnsforskjeller i arbeidsforholdene. Slike forskjeller er med på å gi kvinner større behov enn menn for fravær og uføretrygd. I Norge tror ikke regjeringene og deres eksperter at kjønnsforskjeller i arbeidslivet har betydning. De leser kanskje ikke svensk.

Sjekk lønna i over 100 bransjer

Hakima – vis kvinne

Det er ikke få land Wergeland har besøkt. Hun snakker fransk, tysk, engelsk, arabisk…

– Nei, nei, det stemmer ikke. Jeg er bare en apekatt, jeg aper etter. Franskmenn tror jeg er arabisk, fordi jeg snakker fransk med arabisk tonefall. Jeg kan ikke arabisk.

– Men det sies at palestinerne kaller deg Hakima – vis kvinne?

– Nei da, det betyr også lege på arabisk, de kaller alle leger hakima eller hakim, kvinne eller mann. Så det kan du stryke – du kan jo si at jeg behersker arabisk, jeg mangler bare glosene.

Hun ler hjertelig over ryktene om egen fortreffelighet. Det viktigste med å kunne fransk er at hun kan benytte franske kilder i sitt arbeid som forsker.

Slik vil NHO øke lønnsforskjellene

Hennes palestinske hjerte

Beirut, Libanon, Egypt, Palestina. Ebba Wergeland er en kjenner av Midtøsten. Hun har vært sentral i Palestinakomiteen, og har vært utallige ganger med på solidaritetsreiser. Under bombingen av Beirut i 1982 var hun koordinator for et helseteam av norske solidaritetsarbeidere, deriblant Mads Gilbert.

Han forteller:

– Jeg er svært takknemlig for den rollen hun hadde den gangen. Hun kjenner Beirut, faresignalene, hun ser trettheten, fortvilelsen, og utøver en slags døgnkontinuerlig ivaretakelse, sier Gilbert, og understreker at Wergeland hadde god kontakt med det palestinske lederskapet.

Til tross for denne innsatsen, er det én ting han aldri glemmer henne for.

– Hun ba oss gjøre en hjemmelekse: «Uansett hvor mye vi utretter her og nå, hvor mange pasienter vi hjelper, hvor mange sårede vi redder, er det politiske arbeidet vi gjør hjemme det viktigste. Vi kan påvirke den norske opinionen, som kan påvirke de norske politikerne, som igjen kan påvirke de amerikanske politikerne. Kan vi hindre ett eneste israelsk bombetokt, har vi utrettet mer enn vi noen gang klarer å lappe sammen.»

Hun ser de lange linjene.

ARAFAT: Ebba Wergeland i sofaen sammen med Yassir Arafat. Hun hadde tillit fra den palestinske ledelsen.

ARAFAT: Ebba Wergeland i sofaen sammen med Yassir Arafat. Hun hadde tillit fra den palestinske ledelsen.

Mads Gilbert

Asbest og død

Akkurat nå er hun mest opptatt av asbest og av dødsulykker i arbeidslivet. Etter at Wergeland nylig skrev om asbestfaren, har flere medier skrevet om problemene rundt mangelen på kunnskap om asbest, og farene ved riving uten sikring. Wergeland etterlyser at bedriften Norge tar ansvar for kartlegging av asbest i gammel bygningsmasse, før vi får den tredje bølgen av folk som dør av kreft fordi de har pustet inn asbeststøv.

Når det gjelder dødsulykkene, bekymrer det henne at tallene ikke går ned.

Hun går heller ikke av veien for å kritisere sin gamle arbeidsplass. Det er nok flere direktører som har vridd seg under Ebba Wergelands krasse uttalelser på arbeidernes vegne.

Se lønnsutviklingen i din bransje

– Svensk LO har i ti år krevd at arbeidstilsynet der innfører en «nullvisjon» med planmessig reduksjon av dødstallene. I 2016 vant de fram. I Norge er det ingen som krever noe som helst.

– På veiene dør både høy og lav. I arbeidslivet dør stort sett bare arbeiderklassens menn. Arbeidstilsynet melder lakonisk at dødstallene har vært nokså uendret siden 2001. Samtidig har veimyndighetene redusert dødstallene i trafikken dramatisk i samme periode. Siden 2002 har de satset på en «nullvisjon» med systematisk bruk av statistikk og ulykkesgranskning.

– Hvorfor ber ingen Arbeidstilsynet om å lære av Statens Vegvesen, spør Wergeland.

– Mange tror at det som har skjedd av forverringer har kommet for å bli. Men det kommer jo hele tida an på hvilke klasseinteresser som har framgang, sier Ebba Wergeland, det eneste sikre er at alt forandrer seg.

– Ingenting er kommet for å bli.

Vil du lese mer av det Ebba Wergeland har skrevet, kan du gå til «Ebbas Hjørne»: www.ebbawergeland.no og på Facebook.

Ebba Louise Wergeland

• Født 26. april 1946.

• Spesialist i arbeidsmedisin. Nylig gått av med pensjon.

• Tok embetseksamen i medisin ved Universitetet i Oslo i 1970.

• Disputerte for den medisinske doktorgrad i 1999 på ei avhandling om gravides arbeidsforhold.

• Har vært ansatt i Arbeidstilsynet fra 1979 til 1986 og fra 1990.

• I perioden 1987-96 arbeidet hun ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo.

• Medlem i Norsk Tjenestemannslag (NTL).

• Har mottatt en rekke priser for sitt arbeid.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy