– Nå er det stoppeklokka som styrer

MISFORNØYD: Reidar Solli er ikke fornøyd med hjemmetjenestene han mottar i dag.

MISFORNØYD: Reidar Solli er ikke fornøyd med hjemmetjenestene han mottar i dag.

Werner Juvik

Eldre-nestor Reidar Solli har hatt 52 forskjellige hjemmehjelper på et halvt år.

2015090111501920150908134920

– Jeg trengte hjelp til å bade, men hadde så vidt fått tak i såpa da hjelperne sa de måtte gå. De hadde bare ti minutter på jobben. Er det rart jeg ble forbanna?

Reidar Solli, eldre

Ellen Stai

ellen.stai@fagbladet.no

Reidar Sollie (82) sto på for å innføre hjemmetjenesten i Oslo, og har selv pleiet eldre gjennom et langt yrkesliv.

Nå er det han som trenger hjelp. På seks måneder har han hatt besøk av 52 ulike pleiere med fryktelig dårlig tid.

– Jeg trengte hjelp til å bade, men hadde så vidt fått tak i såpa da hjelperne sa de måtte gå. De hadde bare ti minutter på jobben. Er det rart jeg ble forbanna?

Stoppeklokkeomsorg kalte han det, Haakon Lie. Nå er det klokka som styrer alt.

Viktig besøk

Tone Tellevik Dahl, Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Oslo, har ingen problemer med å forstå Reidars indignasjon. Hun er på besøk hos sin gamle partifelle i omsorgsboligen på Kampen der han har bodd i et halvt år. Med sin lange erfaring innen eldreomsorgen har Reidar mange velbegrunnede innspill og tips til dagens politikere.

Boligskatt skal gå til omsorg

– Omsorg tar tid og koster penger, sier Tellevik Dahl.

– Det er derfor vi vil innføre boligskatt, så vi kan legge over en milliard på bordet, øremerket til styrking av eldreomsorgen. Vi vil sørge for 500 nye årsverk og gi de ansatte tid og tillit til å gjøre jobben sin.

– I dag har hjemmesykepleien to minutter på å gi to drypp i hvert øye, selv om det står på pakningen at det må gå minst fem minutter mellom hvert drypp. Da sier det seg selv at skjemaet ryker.

– De kommer jo for pokker ikke! sier Reidar. Han har tilbrakt utallige timer med å vente på noen som kan dryppe øyene hans, og det siste halve året har han notert navnet på alle som har vært innom. Hittil er det 52.

– Hvis avtalen er klokka elleve, dukker de kanskje ikke opp før tre. Vi kjenner ingen av dem som kommer, og mange av dem kan ikke nok.

Rask start på viktig tjeneste

Reidar Sollie husker godt telefonen han fikk fra Oslos sosialsjef Odd Gjesteby i 1968. Han hadde sett seg lei på alle som ble skrevet ut fra sykehus og sendt hjem, ute av stand til å klare seg selv.

– Du kommer på kontoret mitt i morra klokka ni! sa Gjesteby, som innkalte Reidar fordi han var sykepleier på geriatrisk avdeling på Ullevål. På sosialsjefens kontor møtte han tre andre erfarne sykepleiere, og før dagen var omme hadde de snekret et opplegg for det som skulle bli hjemmesykepleien.

– Dette var 8.september, og i løpet av oktober var vi i full sving over hele byen. Vi drev med sårstell og satte insulinsprøyter, vi skifta lyspærer og hyppa poteter, hadde jeg nær sagt. Noen leiligheter så ut som søppelhauger, så vi fikk inn en hovedrengjøringsgruppe, og etter noen år var tjenesten utvidet med hjemmehjelpere og fysioterapeuter. Viktig var det at vi fikk en tilsynslege som sjekka de sykeste pasientene og la dem rett inn igjen hvis de var skrevet ut for tidlig.

Mange gode hjelpere

Reidar forteller at pionerene lærte mye av ideell sektor. Menighetssøstrene og Norske Kvinners Sanitetsforening (NSF) ble involvert i hjemmetjenesten. Fransiskushjelpen med sin besøkstjeneste var også en viktig samarbeidspartner.

– Den første utenlandske sykepleieren var fra Ghana og begynte i -82. Den gruppa har gjort, og gjør, en kjempejobb, sier Reidar.

Etter hvert ble pasientene flere og sykere, og det ble nødvendig å gå fra dag- til døgnbasert virksomhet.

– Vi brukte walkie-talkie for å kommunisere og samarbeide, men hva skjer nå? Det virker ikke som om den ene hånda vet hva den andre gjør.

Reidar var på rehabilitering etter et slag da han ble overført til omsorgsboligen i februar i år. Han sier at ingen tok imot ham, han satt i rullestolen og ventet forgjeves på å bli innlosjert, og måtte selv ta grep.

– Hjemmesykepleien fungerte ikke i mitt tilfelle. Ikke bare glemte de meg, reseptene mine ble borte vekk i systemet. Det er mye dårlig administrasjon, spør du meg.

Må lytte til brukerne

Tone Tellevik Dahl forteller at Arbeiderpartiet har en plan for omlegging av hele eldreomsorgen. Hun mener det er fattet mange gode vedtak i bystyret, men at det skorter på gjennomføringen.

– Det er viktig å involvere de som skal ha hjelp, understreker hun.

Arbeiderpartiet har latt seg inspirere av modellen de har i København, der de mest pleietrengende brukerne kan spare opp en halvtime pr uke. De kan selv bestemme hva den oppsamlede tiden skal brukes til, enten det er rundvask eller en tur på biblioteket.

– Vi må ha pasienten i fokus. Brukerne må få bestemme mer, og de ansatte må få lov til å foreta egne, faglige vurderinger, sier ordførerkandidaten.

Reidar Sollie og Tone Tellevik Dahl er enige om at det aller, aller viktigste er at hjelpetrengende eldre vet hvem som kommer, og når.

Så enkelt, og tydeligvis så vanskelig å få til.

Ikke noe sykehjem

Omsorg+ er et relativt nytt botilbud fra Oslo kommune, rettet mot eldre som har behov for trygghet, aktivitet og sosialt fellesskap. Beboerne leier en leilighet av kommunen og har tilgang til fellesarealer som kafe og trimrom. Kampen Omsorg + drives av Kirkens Bymisjon.

– Formålet med Omsorg+ er å bidra til at beboerne gjennom trygghet, et godt ernæringstilbud, aktivitet og sosial kontakt kan vedlikeholde sine funksjoner og klare å bo hjemme lenger enn de ville ha gjort i en ordinær bolig, sier styrer Marit Müller-Nilssen. Hun presiserer at beboerne får ordinære hjemmetjenester på lik linje med andre som bor i eget hjem.

– Vi er døgnbemannet og legger vekt på å være et fleksibelt tilbud som kan ivareta andre sider av livet enn det hjemmetjenestene utfører. Daglig dekker vi kaffebord og henter folk ned så de kan spise med andre, eller vi går opp med mat hvis noen ikke orker å gå ned selv. Vi har vaktmestertjenester og arrangerer trim og en rekke kulturelle aktiviteter. Men dette er altså ingen helseinstitusjon, sier Müller-Nilssen. Hun understreker at det er naboskapet som utgjør den store helsegevinsten, fordi et naturlig bomiljø med utstrakt sosial kontakt bidrar positivt til folks helse.

– Dette er et nytt omsorgstrappetrinn i en tid med flere eldre og knapphet på ressurser, sier Marit Müller-Nilssen.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy