Jo Straube

jo.straube@fagbladet.no

Tilbudet «Livslosen» ble igangsatt av Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg (SDL) 1. oktober 2021. Bakgrunnen var å dekke et tomrom for mennesker i selvmordsfare som ikke passer inn i det ordinære hjelpetilbudet.

Tanken var at tilbudet ikke skulle være en helsetjeneste, med krav til journalføring, dokumentasjon og utredning, men et kortvarig botilbud. Det skulle være noe annet enn det som allerede lå i Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord.

– Vi er kjempefornøyde med hvordan tilbudet har blitt! Som jeg har skrevet på Facebook flere ganger: Jeg har holdt på med mye forskjellig opp gjennom årene, men dette er noe av det mest meningsfulle jeg har gjort, forteller Erik Kreyberg Normann.

Han er fagdirektør ved Diakonissehuset Lovisenberg.

– Vi hører så mange fantastiske historier, som vi ikke kan la være å bli påvirket av. Vi får telefoner og brev fra folk som har klart seg gjennom livskriser med alvorlige selvmordstanker, sier han.

Ari Behn og pandemi

Tilbudet er det eneste i sitt slag i Norge, så hvordan oppsto det?

Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg hadde egentlig planer om en «helselos», fordi mange trenger hjelp til å finne fram til riktig helsehjelp.

Normann hadde flere erfaringer blant venner og bekjente med selvmord.

Så kom den nasjonale nyheten om Ari Behns selvmord. Bare noen uker senere var det klart at verden var på vei inn i en global pandemi.

– Da pandemien kom, trodde man det var fare for økning i selvmordstallene, blant annet begrunnet i isolasjon og ensomhet. Det viste seg heldigvis ikke å bli slik. Men det var da «helselosen» isteden ble til Livslosen. Tilbudet har vist seg å være til stor nytte, forteller direktøren.

Ikke psykiatri

Det kan være mange grunner til at selvmordstanker oppstår.

– Man kan ha mistet jobben, begått underslag eller opplevd samlivsbrudd. Selvmordstanker kan ha mange flere årsaker enn psykiatriske diagnoser. Noe som går igjen er at mange opplever det som skamfullt å stå i det de gjør, og at de ikke ser noen utvei fra det.

Mange som kommer til Livslosen har allerede bestemt seg for tid og sted for å avslutte livet.

– De har ikke noe genuint ønske om å dø, men er bare så fortvila at de ikke ser noen utvei, sier Normann.

Det er her Livslosen førsøker å vise veier ut av fortvilelsen.

Flere losfunksjoner

I oppstarten ønsket Diakonissehuset at Livslosen skulle bestå av bindeleddsstillinger, der ansatte jobbet 50 prosent i Livslosen og 50 prosent i advokatkontor, Nav eller andre relevante steder.

Nå bruker de i stedet folk som har ulike kompetanser, i tillegg til å samarbeide med andre aktører.

Hvis noen har behov for gjeldsrådgivning, kan Livslosen sette dem i kontakt med egne aktører som kan tilby «gjeldslos», mens hvis vedkommende har utfordringer med samvær med barn, kan Livslosen hjelpe folk i kontakt med «samværslos».

– Når du drar herfra, så har du en avtale.

At tilbudet er inntil dem dager er ikke tilfeldig:

– Tre til fire dager var for kort. Erfaringen vår er at etter tre dager roer folk seg ned og tar tak i egne utfordringer. Dette er erfaringsbasert, og ikke noe vi visste fra før.

Tilbudet er landsdekkende, men for å bruke det må du dra til Oslo.

– Vi tenker at det kunne vært satellitter flere steder i landet, sier Erik Kreyberg Normann.

{lesogsa: ("url":"https://fagbladet.no/nyheter/hverdagsheltene-6.107.1095078.c8930c1341", "tittel":"Hverdagsheltene", "bilde": "https://fagbladet.no/image-3.605915.141825.20241206100650.ffb6d631fc?size=640")}

{lesogsa: ("url":"https://fagbladet.no/nyheter/hjelpetelefonene-klarer-kun-a-besvare-halvparten-av-henvendelsene-6.91.1095984.5d27b49e14", "tittel":"Hjelpetelefonene klarer kun å besvare halvparten av henvendelsene", "bilde": "https://fagbladet.no/image-3.606236.142000.20241206110825.1.19460a002b?size=640")}