De ferske sjeføkonomene i LO og NHO duellerer:

– Nordmenn har fortjent lønna si

FORTJENT: Begge sjeføkonomene mener at nordmenn fortjener lønna  si.

FORTJENT: Begge sjeføkonomene mener at nordmenn fortjener lønna si.

Tri Nguyen Dinh

Her treffer du to av Norges ledende økonomer - se hva de har å si om det norske arbeidslivet.

2017051512103520170515131457

per.flakstad@fagbladet.no

I mars begynte Roger Bjørnstad som ny sjeføkonom i LO. I desember i fjor begynte Øystein Dørum i en tilsvarende stilling i NHO: Vi ville finne ut hva de tenker likt og ulikt om. Og en ting var de enige om: Nordmenn tjener ikke for godt.

Dette spurte vi dem om:

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO.

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO.

Tri Nguyen Dinh

Arbeidsfolk får mindre og mindre av verdiskapningen

Roger Bjørnstad:

1. Arbeidsledigheten i Norge er høyere enn på lenge. Hva ser du for deg som de viktigste tiltakene for å få flere i jobb?

– Vi må bruke og styrke de virkemidlene vi historisk har lykkes med. Inntektspolitikken er bærebjelken i dette. Partene i arbeidslivet tar sterkt hensyn til sysselsettingen i lønnsforhandlingene, og koordineringen sikrer at hensynet til konkurranseevnen veier tyngst. Det er viktig at Norges Bank ikke er alene i verden om å øke renta og styrke kronekursen. Lønnsmoderasjon skaper imidlertid ikke mange arbeidsplasser i seg selv. Lønnsinntektene er tross alt viktigste inntektskilde for forbrukerne. Inntektspolitikken gjør det derimot mulig for regjeringen å bruke statsbudsjettets utgiftsside til å øke sysselsettingen uten fare for tap av konkurranseevne. Det er denne muligheten mange andre land ikke har. Her har myndighetene mer å gå på. Trepartssamarbeidet forplikter alle parter.

2. Alle snakker om det grønne skiftet. Hvordan kan både arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter bidra for å få til et slikt skifte?

– Norge er verdensmestre på omstilling nettopp på grunn av vår arbeidslivsmodell og den sterke, koordinerende rollen arbeiderbevegelsen har. Det er avgjørende at denne modellen styrkes dersom vi skal lykkes med å omstille oss til det grønne skiftet. Arbeidstakerne er pådrivere for å ta i bruk ny teknologi og arbeider sammen med arbeidsgiverne på arbeidsplassene for å sikre nødvendig omstilling. Samtidig samarbeider partene med myndighetene om å ha en framtidsrettet næringspolitikk og forvaltning av petroleumsformuen til det beste for framtidige generasjoner.

3. Tall fra SSB viser at forskjellene mellom folk i Norge er økende. Hva er dine tanker rundt det?

– De økende forskjellene utfordrer den norske samarbeidsmodellen, og dermed også vår løsning på utfordringene framover. Verdens beste arbeidslivsmodell har gitt det norske folk store gevinster, men forutsetter at alle tar del i disse gevinstene. Globalisering, teknologi og migrasjon er på mange måter positivt for samfunnsutviklingen, men er ikke mulig dersom store grupper rammes mens andre får gevinstene.

4. Tjener nordmenn generelt for godt?

– Nei, norske lønninger står i stil til vår evne til å skape verdier.

5. Hva blir den største utfordringen for norsk økonomi i årene som kommer?

– Utfordringen er å holde etterspørselen oppe i en periode med lavere oljeinvesteringer, fortsatt innvandring og høy gjeld hos husholdningene. Klarer vi det vil bedriftene investere i nye arbeidsplasser.

6. Hva er ditt beste råd til dagens ungdom som skal ut i morgendagens arbeidsliv?

– Morgendagens arbeidsliv vil stille andre krav til kompetanse enn i dag. Denne kan bare delvis læres på skolen. Det viktigste ungdommen kan tilegne seg er derfor evnen til å tilegne seg ny kompetanse. Ungdom bør velge retning i tråd med arbeidslivets behov, men samtidig noe de trives med. Det vil bli et krav om å stå lenger i arbeidslivet. Da bør man velge et yrke man trives med.

Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO.

Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Øystein Dørum:

1. Arbeidsledigheten i Norge er høyere enn på lenge. Hva ser du for deg som de viktigste tiltakene for å få flere i jobb?

– For det første bidra til å få fart på den økonomiske veksten, slik at bedriftene trenger mer arbeidskraft, og vil ansette flere. For det andre sørge for at arbeidsmarkedet fungerer godt, slik at ledige kan formidles til ubesatte jobber. For det tredje sørge for at arbeidskraften har nok og riktig kompetanse. For det fjerde ha et tilstrekkelig nivå på arbeidsmarkedstiltakene, slik at folk som mister jobben likevel opprettholder arbeidsevnen.

2. Alle snakker om det grønne skiftet. Hvordan kan både arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter bidra for å få til et slikt skifte?

– Det viktigste bidraget til det grønne skiftet gir myndighetene ved å sørge for å avgiftsbelegge det vi ønsker mindre av, og – sammen med myndigheter i andre land – komme med tydelige, forpliktende signaler om hva slags fremtidige priser på klimagassutslipp samfunnet vil stå overfor på sikt.

3. Tall fra SSB viser at forskjellene mellom folk i Norge er økende. Hva er dine tanker rundt det?

– At det bør uroe oss. Økte ulikheter kan svekke tilliten mellom folk, det «sosiale limet» i samfunnet, og bidra til at vi må bruke mer ressurser på kontroll og oppfølging. Når ulikhetene blir store kan de påvirke veksten negativt, ved at det begrenser tilgangen til utdanning. Men hva som er «akseptable» ulikheter er først og fremst et politisk spørsmål.

4. Tjener nordmenn generelt for godt?

– Nei. Nordmenn har høy lønn og høy inntekt fordi vi bor i et veldrevet land med høy produktivitet og små forskjeller. Men grunnlaget for det høye inntektsnivået er nettopp at vi «jobber smart». Det er en kontinuerlig utfordring å organisere økonomien og arbeidet vårt slik at verdiskapingen pr. arbeidet time fortsetter å øke.

5. Hva blir den største utfordringen for norsk økonomi i årene som kommer?

Å gradvis omstille oss vekk fra en oljedrevet økonomi, der høy etterspørsel fra Nordsjøen og store oljeinntekter til staten har gitt grunnlag for velstandsvekst, og over mot en økonomi mer drevet av vekst i tradisjonelt næringsliv. Dette er delvis også en omstilling av våre forventninger til fremtiden.

6. Hva er ditt beste råd til dagens ungdom som skal ut i morgendagens arbeidsliv?

– Først: Følg hjertet. Velg en utdannelse og et fag du trives med. Det gjør det lettere å bli god. Og da får du dobbelt opp. For det andre: Skjel litt til hva ekspertene sier. Noen jobber er mer utsatt for automatisering eller lavkostkonkurranse enn andre. For det tredje: Ikke vær kresen. Får du ikke jobb, må du enten tilbake til skolebenken, eller jekke ned forventningene. Endelig: Forbered deg på omstillinger. Jobbskiftene kan komme hyppigere fremover.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy