– Pensjonistene er de eneste som taper kjøpekraft

MISFORNØYD: Bjørg Hageløkken er misfornøyd med at pensjonistene blir den store tapergruppen i årets mellomoppgjør.

MISFORNØYD: Bjørg Hageløkken er misfornøyd med at pensjonistene blir den store tapergruppen i årets mellomoppgjør.

Per Flakstad

– Alle andre grupper i samfunnet får økt kjøpekraft i årets mellomoppgjør. Det er ikke rettferdig, sier Bjørg Hageløkken som er leder i Fagforbundet Pensjonister.

2015052112000020150522143051

per.flakstad@fagbladet.no

Gårsdagens resultat i pensjonsoppgjøret har fått det til å koke blant landets pensjonister. Flere organisasjoner, blant annet Pensjonistforbundet, nektet å skrive under på avtalen.

– Tilleggene i arbeidslivet var små i år. Derfor var vi innstilt på å godta et nulloppgjør for pensjonistene. Det vi ikke godtar er å være den store taperen, og eneste gruppe som får redusert kjøpekraften sin, sier Bjørg Hageløkken. Hun er en av Fagforbundets to representanter i forhandlingsutvalget til Pensjonistforbundet.

Eneste som taper

Grunnen til misnøyen er at økningen i pensjoner ikke vil bli så stor som en antatt prisøkning. Dermed får de aller fleste pensjonister litt mindre å rutte med. Nedgangen i kjøpekraft er beregnet til ca. 500 kroner i året.

– Dette høres sikkert ikke så mye ut, men for den som har lite fra før, teller hver krone. Og mange pensjonister har i utgangspunktet dårlig råd, sier Bjørg Hageløkken.

– Dessuten handler dette også om viktige prinsipper, fortsetter hun. – Vi er prinsippielt uenige i beregningsmodellen for pensjonsoppgjørene, og vi synes det er prinsippielt betenkelig at pensjonistene er den eneste gruppen som ikke holder tritt med prisveksten.

– Vi er blitt forspeilet at lønnsoppgjørene i flere år framover kan bli magre, og for vår del kan det bety at pensjonistene kommer til å bli fattigere og fattigere over en periode på flere år.

– Slik skal vi ikke ha det, mener Bjørg Hageløkken.

0,75 prosent trekkes fra

Pensjonistene har ikke reell forhandlingsrett og muligheter til å streike, slik som i arbeidslivet. Men pensjonsoppgjøret skal drøftes med partene før staten kommer med sitt tilbud.

Hvor mye pensjonistene blir tilbudt følger også et forholdsvis fast opplegg, som et resultat av pensjonsreformen i 2009:

Årsgjennomsnitt for grunnbeløpet i folketrygden skal justeres opp med det som er forventet lønnsvekst. I årets mellomoppgjør er det 2,7 prosent.

Samtidig skal eventuelt avvik fra forventet lønnsvekst i de to foregående år tas med i beregningen. I år utgjør det 0,2 prosent som skal trekkes fra.

Deretter oppjusteres pensjonene med utgangspunkt i det forhøyde grunnbeløpet, men med et fratrekk på 0,75 prosent.

De som mottar «minste pensjonsgrunnlag», de som før ble kalt minstepensjonister, slipper underreguleringen på 0,75 prosent.

Det vil si at pensjonistene får en økning av pensjonene på 1,16 prosent. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig inntektsøkning fra i år til i fjor på 1,7 prosent. Samtidig er prisveksten i år beregnet til 2,1 prosent.

Skuffet over Eriksson og LO

Det er spesielt underreguleringen på 0,75 prosent som pensjonistorganisasjonene er svært misfornøyd med.

– I år får vi demonstrert med all tydelighet hvilke utslag en slik beregningsmåte kan gi, sier Bjørg Hageløkken.

– Vi så tidlig at små tillegg i mellomoppgjøret kunne gi det resultatet vi nå ser, derfor hadde vi et møte med arbeids- og sosialminister Robert Eriksson i januar. Da oppfordret vi han til å gå til stortinget og be om ryggdekning for å fravike beregningsmodellen hvis den førte til negativ kjøpekraftutvikling for pensjonistene, sier hun.

Robert Eriksson og Fremskrittspartiet lovte i valgkampen før stortingsvalget i 2013 å fjerne underreguleringen, men da de kom i regjering, gjorde de ikke som de hadde lovt.

– Det er vi selvsagt skuffet over, og det viser at Frp ikke var til å stole på, sier Hageløkken.

Hun er også skuffet over at LO valgte å undertegne avtalen, som blant annet Pensjonistforbundet nektet å skrive under på.

– LO har mange pensjonistmedlemmer. Det hadde gitt argumentasjonene vår mye større styrke om de også hadde nektet å undertegne, sier hun.

Pensjonsoppgjøret skal gjennomgås

Ifølge en pressemelding fra regjeringen, vil den gjennomgå prinsippene for den årlige reguleringen av pensjoner.

– Vi ønsker å hindre at alderspensjonister blir de store taperne i år etter år med moderate lønnsoppgjør. Samtidig er det viktig at en slik løsning ivaretar bærekraften i pensjonssystemet. Derfor vil vi starte en gjennomgang av prinsippene for pensjonsoppgjøret. Den skal være ferdig i god tid før oppgjøret neste år, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.

Ifølge Eriksson skal det vurderes om eventuelt nye regler skal gjelde fra 2016, eller om det også skal tas hensyn til at pensjonistene fikk redusert kjøpekraften i år.

– Dette er et spørsmål vi må komme tilbake til, sier han.

– Ikke velferd i revers

Siden flere av pensjonistorganisasjonene har nektet å underskrive avtalen, går den videre til stortinget. Der har SV varslet at de ikke ønsker å vente til neste år med å gjøre noe med pensjonene.

– Det er positivt at regjeringen ser at noe må gjøres, men en eventuell kompensasjon i ettertid blir for usikkert for de som skal betale regninger i dag. Derfor foreslår vi at pensjonistene skal få like høy inntektsvekst som prisveksten i årets oppgjør. Vi vil ikke ha velferd i revers, sier Kirsti Bergstø som er medlem i arbeid -og sosialkomiteen.

Trygdeoppgjøret

Nytt grunnbeløp i folketrygden settes fra 1. mai opp til 90.068 kroner, en økning på 1,92 prosent.

Alderspensjon under utbetaling øker med 1,16 prosent (1,92 - 0,75 prosent).

Minste pensjonsnivå for alderspensjonister øker med 1,92 prosent.

Slik blir de nye minstesatsene:

Lav sats: 139.728 kroner (ektefellen har pensjon).

Ordinær sats: 162.566 kroner (ektefellen har uføretrygd eller inntekt).

Høy sats: 175.739 kroner (enslig pensjonist eller pensjonist der ektefellen har inntekt under 2G).

Særskilt sats: 274.085 kroner (forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for ekteflletillegg).

Minstesatser for uføretrygdede:

Ordinær sats: 205.355 kroner (lever sammen med ektefelle eller samboer).

Ordinær sats for ung ufør: 239.581 kroner.

Høy sats: 223.369 kroner (enslig uføretrygdet).

Høy sats for ung ufør: 262.098 kroner.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy