– Politikerne må gjøre mer for å skape bærekraftige lokalsamfunn

ØKOLOGISK IDYLL: Silje og Eivind Krey Nitter tok med seg datteren Selma og flyttet på landet. Nå skal de dyrke maten sin selv.

ØKOLOGISK IDYLL: Silje og Eivind Krey Nitter tok med seg datteren Selma og flyttet på landet. Nå skal de dyrke maten sin selv.

Anita Arntzen

Silje og Eivind har bytta ut kafeer og storbyliv med grønnsaksbed og hønsehus på landet. Miljø er den aller viktigste saken når de skal stemme ved høstens kommunevalg.

2015061012000020150616141536

«Hvis vi kan leve bærekraftig og ha et så godt liv som her samtidig, så er det jo ikke noe problem.»

Eivind Krey Nitter

tips@fagbladet.no

– Jeg vil at Selma skal lære at maten kommer fra jorda og ikke fra butikken, sier Silje Krey Nitter (28). Vi sitter i solveggen utenfor huset i Hurdal der hun flyttet inn for et snaut år siden sammen med mannen Eivind (35) og datteren Selma på to og et halvt.

– Jeg vil ha jordbær, forkynner Selma, som stabber rundt i hagen der vinteren så vidt har sluppet taket. Om noen uker vil det definitivt se annerledes ut her. Nybyggerne fra Grünerløkka i Oslo satser på stor grad av selvforsyning fra egen hage og drivhus, supplert med kortgått mat fra gårdsbruket som er en del av Hurdal økolandsby (se egen faktaboks) .

Langsiktig plan

For Silje og Eivind var valget om å flytte ut av byen noe som vokste fram over flere år.

– Jeg ville gjerne bo tettere innpå naturen enn vi gjorde tidligere, og også ha mulighet til å ha dyr og ha en egen hage. Hagearbeid er bra for kropp og sjel. I tillegg har dette også en kulinarisk side – tilgang til egendyrkede og gode grønnsaker. Vi er lidenskapelig interessert i mat og matlaging, sier Eivind.

De er nå i oppstarten av sin første fulle vekstsesong, og er spent på hvor mye avling de vil få på fjorårets utplanting som blant annet besto av sju epletrær, tre plommetrær, rips- og solbærbusker, urter og hvitløk. De første grønne spirene titter så vidt opp av den brune jorda.

– Jeg føler en barnlig glede ved å spise noe jeg har dyrket selv, sier han.

Mer miljøbevisste

Det er et grønt drag i lufta – om ikke en vind – om dagen. Antallet andelslandbruk øker, og i byene melder arrangørene om fulle kurs for balkonggartnere. I fjor økte omsetningen av økologiske varer i norske butikker med 30 prosent.

– Folk er blitt mer miljøbevisst. Vi er flinkere til å sortere avfall, og stadig flere etterspør økologisk mat og er opptatt av om det er giftstoffer i ting vi omgås daglig, sier Lars Haltbrekken, leder av Naturvernforbundet.

Dette bekreftes også i en undersøkelse fra Norsk institutt for landbruksforskning (NILF), der folk ble spurt om sine holdninger til landbrukspolitikk.

– Forbrukerne mener norsk landbrukspolitikk bør dreie seg mer om trygg mat og god dyrevelferd enn pris på maten, sier forsker Klaus Mittenzwei på NILF.

Viktig valgsak

Valg av en grønn livsstil går for mange hånd i hånd med å velge grønt i partipolitikken. Silje og Eivind er to av miljøvelgerne partiene må kjempe om.

Valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo mener det rundt om i landet vil dukke opp lokale saker som setter miljø på dagsorden. Regjeringens avgjørelse om å tillate dumping av gruveavfall i Førdefjorden er ett eksempel.

– Men miljø har ikke alene vært avgjørende for hvordan folk stemmer. Blant Miljøpartiet De Grønnes (MDG) velgere er det imidlertid åpenbart at det er den viktigste saken.

I Oslo har MDG gjort det godt på meningsmålingene. I en måling publisert i Klassekampen i april, hadde partiet en oppslutning på sju prosent, og snuser på plassen som hovedstadens tredje største parti.

– Velgerprofilen fra valget i 2013 viser at MDGs velgere er mer rødgrønne enn blå, selv om partiet ikke vil plassere seg på høyre- eller venstresiden, sier Bernt Aardal.

– Hvis partiet havner på vippen i Oslo, er de nødt til å velge side. Det blir spennende, mener han.

Fagforbundet skuffet over politikerne

Stein Guldbrandsen, medlem av arbeidsutvalget i Fagforbundet, er ikke entydig positiv til at et parti som MDG fronter miljøsaken.

– Det er bra at de prioriterer klima og miljø så høyt, men det er problematisk at de ikke tar stilling til hvordan arbeidslivet organiseres, sier Guldbrandsen.

Han mener derimot det er for lite miljøengasjement i de tradisjonelle partiene. Fagforbundet lanserte, med en rekke andre organisasjoner, en kampanje for 100.000 klimajobber i Norge for to år siden.

– Jeg er skuffet over responsen fra politikerne. De fleste partiene tar i praksis ikke klimautfordringene på alvor, mener han.

Naturvernforbundet håper på grønt Ap

– MDG har fått stor oppslutning og gjennomslag i media. Det setter miljø høyere på dagsorden, og viser at mange er opptatt av temaet, mener Lars Haltbrekken, leder av Naturvernforbundet, som ikke vil si noe om partiet burde tatt standpunkt i andre saker.

Han har forhåpninger om at de andre partiene også vil diskutere miljøsaker i forkant av valget.

– Jeg har forventninger om at Arbeiderpartiet, med ny ledelse, finner fram til sin stolte miljøtradisjon, som da Gro Harlem Brundtland vernet Hardangervidda, eller da Torbjørn Berntsen fikk fart på gjenvinningen.

Bærekraft

For Silje og Eivind i økolandsbyen vil miljø være den aller viktigste saken når de skal stemme ved høstens fylkes- og kommunevalg, og helt avgjørende for hvem som får stemmene til nybyggerne ved Hurdalssjøen.

– Syns dere politikerne støtter godt nok opp og legger til rette for bærekraftige samfunn?

– På generelt grunnlag syns jeg ikke det. Men Hurdal er et unntak. Ikke bare fordi vi har økolandsbyen her, men kommunen har som mål å være i front av den bærekraftige utviklingen, og det skjer mye. I juni arrangeres Bærekraftfestivalen, og det jobbes aktivt med sentrumsutvikling der bærekraft og grønne løsninger vil være sentralt, sier Eivind og legger til:

– Hvis vi kan leve bærekraftig og ha et så godt liv som her samtidig, så er det jo ikke noe problem.

Kjemper om miljøvelgerne

Til høsten stiller Miljøpartiet de grønne (MDG) lister i over 200 kommuner. Vi spurte de andre partiene om hva de gjør for å fange miljøvelgerne. Dette er svarene vi fikk:

Høyre

Høyre vil satse på kollektivtrafikk, sykkel og gange, strenge miljøkrav ved innkjøp av busser, biler, bygg og ferger, satse sterkere på miljøledelse og miljøsertifisering, fase ut fossil energi av alle offentlige bygg, og gjøre det enklere å velge miljøvennlig.

Kristelig Folkeparti

KrFs miljøpolitikk skal være gjenkjennelig. Vi vil forvalte jorden til beste for kommende generasjoner. Vi vil sørge for en bærekraftig utvikling ved å ta ansvar for biologisk mangfold, lokal luftkvalitet og det globale klimaet.

Senterpartiet

Senterpartiet legger vekt på langsiktig forvaltning og praktiske miljøløsninger. Vi mener at alle må ha mulighet til å velge klimavennlig, at vi skal satse på økt CO2-opptak i skog, bygge mer industri basert på fornybar kraft og et krafttak for miljøvennlig matproduksjon.

Arbeiderpartiet

Vi har et godt samarbeid med Miljøpartiet De Grønne i mange kommuner, og syns det er positivt at disse stiller flere lister enn tidligere. Samtidig er vi opptatt av å få fram vår politikk, og tilpasser ikke våre standpunkter, saker eller valgstrategi til andre partier, eller for å «fange» grupper som er opptatt av ulike spørsmål.

Klima er et av Arbeiderpartiets viktigste områder. Vårt utgangspunkt er at klima ikke kan forstås som én sak; klima er en ramme rundt alle saker. Siden vi nå står foran et lokalvalg, vil vi de neste månedene ha særlig fokus på lokal klimapolitikk – som kollektivsatsing, krav til offentlige bygg, grønn næringspolitikk etc.

Sosialistisk Venstreparti

Resultatet av kommunevalget denne høsten vil avgjøre om Norge når klimamålene, og derfor trenger vi SVere inn i flest mulig kommunestyrer. Det er lokalt de viktigste miljøsakene avgjøres. Derfor vil SV ta kampen for renere luft i byene og bevare verdifull natur.

Rødt

Skal vi endre Norge i en miljøvennlig retning, trenger vi klimaarbeid i alle sektorer. Rødt mener at dette arbeidet ikke kun skal overlates til eksperter og konsulenter, men at de ansatte best vet hvordan arbeidsplassen kan bli bedre for folk og miljø. Derfor vil Rødt gi verneombud ansvar også for ytre miljø. Det miljøtiltaket som kanskje har størst potensial, er seks timers arbeidsdag. Kloden tåler ikke at vi tar ut økt produktivitetsvekst i stadig høyere privat forbruk, vi må i stadig ta den ut i form av mer fritid. Det er en vinn-vinn situasjon hvor vi både kan gjøre noe som tjener klimaet på jorda og vanlige folk sine liv.

Frp og Venstre

Fremskrittspartiet og Venstre har ikke svart på Fagbladets spørsmål om hvordan de vil fange kllimavelgerne.

MDG: – De andre partiene følger etter oss

Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønnes første og eneste stortingsrepresentant, er ikke i tvil når vi spør ham om MDGs framgang har medvirket til å sette miljøspørsmål høyere på dagsorden også i de andre partiene:

– Ja, i høyeste grad, sier Hansson.

– Debatten om «det grønne skiftet», nødvendigheten av å investere i morgendagens bærekraftige næringsliv og å planlegge for avslutningen av oljevirksomheten ble tatt opp av MDG. I utgangspunktet ville ingen andre partier og knapt nok media ta i debatten. Nå hevder statsministeren at hun leder an i «det grønne skiftet», og alle partier tar debatten.

– Vi mener det er dekning for å hevde at MDGs inntog på Stortinget har flyttet hele den politiske debatten betydelig i grønn retning, og at andre partier nå forplikter seg på miljø.

Økolandsbyen i Hurdal

• Bygger på en visjon om at det er mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten.

• Drives økologisk og satser på høy grad av selvforsyning av bær, frukt og grønnsaker.

• Boligene er bygget som aktivhus, det vil si at de er godt isolert, pustende og baserer seg på utstrakt bruk av naturlige materialer.

• Husene er i stor grad selvforsynt med energi via solfangere på taket.

• Økolandsbyer er også under prosjektering i Trondheim og Bergen.

Mange vil dyrke selv

• Andelsbruk. Et partnerskap mellom bonde og forbruker. Avling og overskudd, men også risiko fordeles på alle. Interessen øker kraftig og i dag er det 30 andelsbruk i Norge med over 2500 personer som andelseiere.

• Kolonihager. I Oslo står flere tusen på venteliste for minihytte med hageparsell.

• Parseller. Leid jordstykke til dyrking av egne vekster. Fins i byer og tettsteder over hele landet. Oslo har ca 1000 parseller, og 1000 personer på venteliste. I andre byer kan det være kort eller ingen ventetid.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy