– Regjeringens forslag er et angrep på familien

Sissel M. Rasmussen

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik mener regjeringens forslag til endringer i arbeidslivspolitikken setter likestillingen i revers.

2014110612000020141124130909

ane.borrud@lomedia.no

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik er ikke nådig i sin omtale av regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Arbeidsminister Robert Eriksson mener endringene vil gi en mer familievennlig lov, men ombudet mener det er motsatt.

– Regjeringens forslag til endringer setter likestillingen i revers, og er et angrep på familien, sier hun til FriFagbevegelse.

I en kronikk i Dagens Næringsliv i forrige uke, trakk Ørstavik fram tre forslag til endringer hun mener kan gi dramatiske konsekvenser:

• Forslagene om å øke grensen for daglig arbeidstid, øke mulighetene til å pålegge overtid og å åpne opp for mer arbeid på søndager og helligdager.

• Utvidet bruk av midlertidige ansettelser.

• Utvide unntaksbestemmelsene i fedrekvoten.

Rammer de som er rammet fra før

– Jeg tror at disse endringene først og fremst vil ramme dem som allerede er utsatt for diskriminering, de med nedsatt funksjonsevne og etniske minoriteter, sier likestillings- og diskrimineringsombudet.

Hun mener arbeids- og sosialminister Robert Eriksson bruker disse gruppene som brekkstang i argumentasjonen for flere midlertidige ansettelser.

– Det er ingenting i forskningen som tyder på at flere midlertidige ansettelser gir flere fast jobb, sier hun.

Ørstaviks erfaringer, basert på sakene likestillings- og diskrimineringsombudet får inn, er at det er mennesker i midlertidige ansettelser som blir mest diskriminert, både ved graviditet og foreldrepermisjon.

– Jo tryggere rammen rundt ansettelser er, jo mer av lover og regler blir ivaretatt, sier Ørstavik.

Fleksibilitet for arbeidsgiver

At endringene vil gi være til det gode for marginaliserte grupper i samfunnet, er Ørstavik sterkt uenig i.

– Eriksson sier at dette er en familievennlig politikk. At det er bra for dem med nedsatt funksjonsevne. Vi som jobber med diskriminering og likestilling kjenner oss ikke igjen i denne virkeligheten.

Derimot vil arbeidsgiverne få mer fleksibilitet.

– Disse endringene og økt fleksibilitet vil være gunstig for en arbeidsgiver. Og det er en helt straight politikk. Men å late som om det er fordi funksjonshemmede skal komme ut i arbeidslivet, det er ikke greit. Signalene som sendes er at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet il å komme på arbeidsmarkedet gjennom et svakere vern.

Likestillingen taper

Det er annen gruppe som også kan få nytte av regelendringene.

– Denne økte fleksibiliteten som regjeringen bebuder vil gjelde oss som har fleksibilitet fra før. Vi som har mulighet til å bestemme over egen arbeidsdag. Men for en småbarnsfamilie med turnus vil fleksibiliteten være så som så.

Hun viser til et tenkt eksempel der far må jobbe til klokken 18, mor er på kveldsskift og barnehagen stenger klokken 17.

– Når det ikke går rundt i familien, så velger ofte mor å jobbe mindre, i såkalt «frivillig» deltid.

Dette kombinert med en utvidelse av unntaksordningene i fedrekvoten, vil slå bena under den utviklingen som er i Norge mot økt likestilling, mener ombudet.

– Den nye politikken vil i praksis gjøre pappauker om til mammauker i mange familier. Men mor mer hjemme og far mer på jobb er dårlig for mors tilknytning til arbeidslivet, og fars tilknytning til familien.

Høring

Ørstavik har tro på at arbeids- og sosialkomiteen vil være lydhør for innspillene som kommer.

– Jeg synes det har kommet mange viktige innspill i denne debatten. Det er mange sterke fortellinger, og jeg tror det vil være vanskelig å svare godt for disse endringene for politikerne, avslutter hun.

Nye virkemidler

– På tross av økt sysselsetting, stort politisk fokus og en rekke virkemidler, har man ikke lyktes med å få flere med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet de siste årene. Da må vi våge å ta i bruk nye virkemidler. Regjeringen vil i løpet av kort tid levere en omfattende tiltakspakke som skal gjøre det enklere å ta steget fra utenforskap og over i arbeidslivet. Det er nødvendig hvis vi skal lykkes med å la flere som både kan og vil jobbe, få muligheten i arbeidslivet, sier statssekretær Kristian Dahlberg Hauge i Arbeids- og sosialdepartementet i en e-post til FriFagbevegelse.

Dahlberg Hauge peker på at regjeringen ønsker å øke bruken av ordinært arbeidsliv som arena for kvalifisering til arbeid, og er ikke enig i at forskningen ikke viser sammenheng mellom midlertidige ansettelser og fast jobb.

– Nyere forskning tyder på at det er tiltaksplasser i ordinære virksomheter som er mest effektivt for å få personer med redusert arbeidsevne inn i arbeid. Økt bruk av lønnstilskudd og generell adgang til midlertidig ansettelse er to viktige virkemidler som kan bidra til dette, skriver Dahlberg Hauge.

Redusere arbeidsgivers usikkerhet

Dahlberg svarer ikke direkte på kritikken om at endringene og økt fleksibilitet vil være gunstig for en arbeidsgiver, men ikke for funksjonshemmede som komme ut i arbeidslivet.

– Vi ser at skal flere komme i arbeid må det nødvendigvis være noen som tilbyr arbeid og skaper arbeidsplasser. Derfor er det viktig å bidra til at arbeidsgivers usikkerhet og opplevelse av risiko ved ansettelser, reduseres. Vi mener innføring av en generell adgang til midlertidig ansettelse er et virkemiddel som vil bidra til dette, kommenterer han, og peker på at i Norge er de fleste midlertidige ansettelser av kort varighet.

– Norge er blant de landene som har best resultat når det gjelder overgang fra midlertidig til fast ansettelse, om lag 50 prosent får fast stilling etter ett års midlertidig ansettelse. Vi har med andre ord gode forutsetninger for at økt adgang til midlertidige ansettelser kan bli et springbrett inn i arbeidslivet for flere.

Men hovedregelen i norsk arbeidsliv er i følge statssekretæren fortsatt fast ansettelse.

– Vi legger derfor begrensninger på adgangen til å ansette midlertidig, slik at ikke varige arbeidsoppgaver kan utføres av midlertidig ansatte over tid. Dette vil vi fremme lovforslag om, avslutter Dahlberg i sin e-post.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy