INGEBORG V. RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

– Små barn babler på tegnspråk også, forteller audiopedagog Anna Bjordal.

Bjordal sier at ord som «leke», «venner» og «unnskyld» også er viktige ord i en barnehagehverdag.

– Mye er jo også kroppsspråk og mimikk.

Maire og Mathilde har lesestund på språkrommet sammen med pedagog Helle Eriksson og medarbeider Stine Trangsrud. 

LESESTUND: Maire og Mathilde (til høyre) leser og og babler sammen på språkrommet sammen med medarbeider Stine Trangsund og pedagog Helle Eriksson (til venstre).

Kathrine Geard

Det er rett før spisetid. Maire peker inn i munnen sin og viser på barnespråk tegnet på at hun er sulten.

SULTEN: Maire sitter trygt på armen til Stine Trangsund og viser med tegnspråk at hun er sulten.

Kathrine Geard

Voldsløkka barnehage i Oslo er en barnehage tilrettelagt for hørselshemmede barn. De har en tospråklig tilnærming med både tegnspråk og talespråk.

ROCKER PÅ TEGNSPRÅK: Helle Erikson er pedagog i Voldsløkka barnehage. Her har de tegnsatt både «Baby Shark» og «Hjulene på bussen». Lysene følger bassen slik at musikken blir visuell og barn og voksne kan følge rytmen.

Kathrine Geard

Det finnes seks barnehager som er tilrettelagt for hørselshemmede i Norge. De fleste av dem er en avdeling/del av en større barnehage.

Barnehagen har en mangfoldig barnegruppe med både hørselshemmede barn, hørende barn og KODA-barn (Kids Of Deaf Adults) og det er både hørselshemmede og hørende barn og ansatte på alle avdelinger.

Plastkopper og tykke tepper

Anna Bjordal jobber som audiopedagog. Det betyr at hun blant annet veileder ansatte og foresatte. Hun mener den generelle kompetansen på hørsel og hørselsutfordringer i samfunnet er for dårlig.

Alle er med når ideer skal myldres for å gjøre selve barnehagen bedre.

– Alle som jobber her, har kultur for å tilrettelegge i ryggmargen.

Det kan komme godt med, siden hvert land har sitt eget og unike tegnspråk. I barnehagen har de mange ulike tegn- og talespråk, og løser utfordringene med dialog med foreldrene og tolk når det er behov for det.

Barnehagen, i samarbeid med Hørselsteamet i kommunen, er også mye i kontakt med skoler i forbindelse med overgangen mellom barnehage og skole.

TEKSTILER DEMPER STØY: Har ikke barnehagen ressurser til å kjøpe inn støyplater, kan tykke gardiner og tepper også dempe støy i barnehagen, forklarer audiopedagog Anna Bjordal.

Kathrine Geard

REDUSERER STØY: Tennisballer under stolbeina er et godt tips for å redusere støy både i barnehage og i klasserom.

Kathrine Geard

De veileder i tekniske muligheter som lydutjevningsutstyr og mikrofon og i helt enkle råd for skolepersonell. Råd som «ikke stå med ryggen til klassen og skriv på tavla mens du snakker», «ikke ha motlys i ansiktet», eller «ikke sett elever med hørselshemminger bakerst i klasserommet».

Skriketroll og lydøre

Skriketrollet, som Hørselshemmedes Landsforbund tilbyr, er en figur med en grønn blid side og en rød sint side. Denne figuren kan levendegjøre for barna hva som er bra, og hva som kan være skadelig for ørene.

SAMMEN OM GOD LYD: Et rødt skriketroll betyr altfor mye lyd. Hvordan kan det bli bedre?

Kathrine Geard

Lydøret, en støymåler som henges opp på veggen og lyser grønt, gult eller rødt avhengig av støynivået i lokalet er en annen mulighet som synliggjør støynivået for store og små.

MÅLER STØY: Lydøret viser støynivået i et lokale. Grønt øre=godt støynivå.

Kathrine Geard

– Selv om dette er en barnehage med hørselshemmede, forekommer det støy her også. Når lydøret blir rødt, kan vi sammen snakke om hvorfor og hva vi kan gjøre, sier Bjordal.

I dag testes hørselen på alle nyfødte. Bjordal anslår at over 90 prosent av foreldrene velger cochlea-implantat hvis barnet fødes med et alvorlig hørselstap.

Et slikt implantat vil ved hjelp av elektroder sende lyden videre inn til hørselsnerven. Slik kan hjernen oppfatte lyd selv om sansecellene i det indre øret ikke fungerer. For å legge best mulig til rette for utvikling av talespråk, bør denne operasjonen skje så tidlig som mulig i løpet av barnets første leveår.

– Mamma som roper eller bussen som kjører forbi, kan oppfattes som om det har samme lyd i begynnelsen, slik at lydbildet må tolkes. Det er en kjempekrevende prosess og barnet trenger tid til tilvenning av apparatene.

Store og små muskelgrupper

I barnehagen ser de viktigheten av tegn tidlig. Barna begynner ofte med tegn tidligere enn tale. Hendene er en del av de større muskelgruppene og barna klarer gjennom dem å uttrykke behovene tidligere. Muskulaturen i munnen er ikke like tidlig utviklet.

Ved å bruke tegn eliminerer man en del frustrasjon. Barna kan for eksempel selv gi tegn på at de vil legge seg, er sultne, tørste og kan møtes i behovene sine.

– Siden de begynner tidlig med tegn, er det også en del «babling» på tegn.

FERDIG: Audiopedagog Anna Bjordal viser tegnet «ferdig» som er et av de første tegnene barna i barnehagen begynner å uttrykke.

Kathrine Geard

Tegn-til-tale regnes som en kommunikasjonsform og baserer seg på det talte språket, i motsetning til tegnspråk, som er et fullverdig og selvstendig språk. For barnehager som ønsker å komme i gang med tegn, kan det være en fin inngang.

– Blikkontakt og mindre grupper er aller best for barn med nedsatt hørsel. Når de skal over i en stor klasse krever det mye av dem. Dette er det viktig å formidle i overgangen mellom barnehage og skole og til foresatte.

Bjordal forklarer at hørselshemmede barn ofte etablerer strategier for ikke å skille seg ut og hele tiden være den som spør. De lærer seg rutinene, men skjer det noe uforutsigbart, blir det fort vanskelig. Energien brukes opp på skolen. Da er det ikke mye igjen til fotballtrening, for eksempel. Det sosiale glipper.

– Dette er ikke et ansvar barna skal ha, men vi voksne må følge opp. Bruk av tegnspråktolk kan da være en løsning. Dette er vanligere på videregående skole, sier Bjordal.

Hva er god lyd i barnehagen?

Det er lite kunnskap, og ansvaret for tilrettelegging ligger i stor grad på den enkelte, viser en spørreundersøkelse utført av Hørselshemmedes Landsforbund.

Dette arbeidet har Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) Eiker tatt på alvor. De to siste årene har de hørselstestet mange ansatte i barnehagene, SFO og skolene i kommunen.

– Det startet med at vi kontaktet virksomhetsleder for kommunens barnehager og informerte om HLFs satsing på «God lyd i barnehagen». Vi har tilbud om lydnivåmåling og informasjon om tilrettelegging for å bedre lydmiljøet når det er nødvendig, forteller Kari Standal, leder HLF Eiker.

Logg for å finne tiltak

Nå har vi direkte kontakt til alle barnehagene og de som ønsker det, får lydnivåmåling. Målet er besøke alle barnehagene med temaet «God lyd i barnehage».

– Er det høye lydnivåmålinger, og personalet gir uttrykk for at de opplever slitsomt mye lyd igjennom dagen, ser vi på om det er noe som kan gjøres for å bedre situasjonen.

Det kan være snakk om fysisk tilrettelegging, organisering av barnehagedagen og om aktiviteter som kan gjøres for å bevisstgjøre barna og de voksne om hørselen og lydnivå. Barnehagene får tips om HLFs «godlydibarnehagen.no», de får plansjer med informasjon og de får et Skriketroll.

– Når vi gjør lydnivåmåling, ber jeg barnehagen føre logg, da kan vi se hvilke aktiviteter de hadde på tidspunkt hvor det er høye utslag. Var det frilek? En bursdag? Ekstra mange barn? Så kan vi sammen se på ulike tiltak.

Tinnitus er knyttet til støy

Standal vil at barnehager og SFO involverer ungene og snakker sammen om hva god lyd i er.

– Det er mye enkelt som kan gjøres. Erfaringsmessig stopper arbeidet opp ved store tilrettelegginger som å sette opp vegger og lyddempende plater i vegg og tak. Tekstiler, filtknotter under bord og stoler og stoff og ikke plastlekekasser er enkle tiltak.

– Er støynivået urovekkende høyt, går det an å sende henvendelse til bedriftshelsetjenesten, og be om akustikkmåling. 

Parallelt med aktiviteten i barnehagene har alle ansatte i kommunens barnehager fått tilbud om hørselstesting. Hittil er mer enn hundre barnehageansatte testet.

– Det er ikke ofte vi avslører hørselsnedsettelse, men noen er det. Da kan vi, i samarbeid med audiograf som deltar på hørselstestingen vår, se på hva som er lurt å gjøre videre. Tinnitus og lydømfintlighet er vanlige plager knyttet til støy.

Dette fant de

Hovedfunn fra HLFs medlemsundersøkelse fra oktober 2024:  

• 25 prosent har vært sykmeldt over kortere eller lengre tid grunnet hørselsutfordringer.

• 55 prosent har droppet felles lunsj eller andre sosiale sammenkomster som sommerfest eller julebord på grunn av sine hørselsutfordringer.

• 63 prosent har opplevd å bli så slitne av hørselsutfordringer på jobb at det går utover sosialt liv og familieliv når de kommer hjem.

• 41 prosent har ofte eller noen ganger følt på ensomhet eller utenforskap på jobb grunnet hørselsutfordringer.

• 17 prosent har unnlatt å be om tilrettelegging på jobb i frykt for diskriminering eller sanksjoner når det gjelder lønn, arbeidsoppgaver, forfremmelser eller annet.

Kilde: Hørselshemmedes Landsforbund