Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no

– Det følger heller ingen penger med forslaget til rusreform. Jeg forstår ikke hvordan regjeringen har tenkt å gjennomføre reformen uten ekstra bevilgninger. Kommunene er allerede sterkt pressa økonomisk, sier Iren Luther, leder for yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet.

Fra straff til hjelp

I dag er det høring om rusreformen i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Regjeringen satte i 2018 ned et rusreformutvalg som fikk i oppdrag å «forberede gjennomføringen av regjeringens rusreform, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten».

Kort sagt: Rusmisbrukere skal få helsehjelp, ikke straff. Utvalgets arbeid resulterte i utredningen «Rusreform – fra straff til hjelp», som ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i desember 2019.

Regjeringens rusreform bygger i stor grad på Rusreformutvalgets forslag. Narkotika skal fortsatt være forbudt, men mindre mengder til egen bruk skal altså ikke straffes. 

Etterlyser mer kunnskap om konsekvensene av avkriminalisering

Hvorvidt reformen blir vedtatt i Stortinget, er et åpent spørsmål. De siste dagene har avdekket et delt syn på reformen i Ap. Og i en resolusjon fra Frps landsstyre i fjor høst tar partiet til orde for en videreføring av mulighet for bruk av straff, men sier samtidig at de er åpne for unntak for rusavhengige. Sp er imot reformen, mens SV, MDG og Rødt er for.

Blant Fagforbundets medlemmer er det også ulike meninger. Iren Luther ønsker en åpen debatt velkommen.

– Å straffeforfølge rusmisbrukere løser ingenting. Samtidig må reformen følges opp med undersøkelser om hvilke konsekvenser avkriminaliseringen har og hva det gjør med narkotikaforbruket her i landet, sier Luther.

Hun ønsker seg også et bredere og mer nyansert kunnskapsgrunnlag om hvilke følger avkriminalisering av narkotika har hatt i andre land.

Bekymret for at politiet mister sin rolle i forebyggende arbeid

Fagforbundet er også kritiske til at politiet kan miste muligheten til å iverksette tiltak mot ungdommer som tas med narkotika.

I sin høringsuttalelse skriver forbundet: «Særlig gjelder vår bekymring at barn og unge som er i en eksperimenteringsfase, ikke vil fanges opp før de utvikler mer alvorlig avhengighetsproblematikk.»

– Politiet initierer en del samarbeidsavtaler og etablerer kontakt med ulike instanser innad i kommunene. Det er bekymringsverdig hvis de mister den muligheten, mener Luther.

Regjeringen foreslår også en rådgivingstjeneste for dem som blir tatt med en straffri mengde narkotika.

– Det kan hende at man skal ha en slik tjeneste som ett virkemiddel, men det er på ingen måte nok, understreker Luther.

– Lite oppmerksomhet om ettervern

– Hvis Fagforbundet skulle ha utarbeidet en rusreform – hvordan ville den sett ut?

– Jeg tenker at hovedlinjene kanskje ville dreid seg om en oppfølgingsreform, muligens med utredning av en lovhjemmel som sikrer rusavhengige helsehjelp, sier Luther.

Ettervern er et sentralt og oversett punkt i rusomsorgen, mener hun.

– Man har snakka om ettervern iallfall siden starten av 80-tallet, og selv om vi har flere velfungerende behandlingstilbud, har det vært lite oppmerksomhet om ettervern, sier seksjonslederen og peker på at mange faller tilbake til rusmisbruk etter endt behandling i helsevesenet.