Simen Aker Grimsrud

simen.grimsrud@fagbladet.no

At stortingspolitikerne vedtar særegne ordninger for seg selv, som ikke gjelder i resten av arbeidslivet, provoserer mange.

– Jeg syns ikke noe om det. Vanlige arbeidsfolk er et offer for blant annet midlertidige ansettelser, og har ingen fallskjerm som dette, sier Mette Nord til Fagbladet.

At det nettopp er Arbeiderpartiet som sikrer flertall for etterlønnsordningen, liker hun ikke.

– Det er ikke bra. Selv om ordningen gjelder få, er dette viktig prinsipielt. Det gir et dårlig signal, sier Nord.

Arbeiderpartiet snur

Det var kun Høyre, SV og Miljøpartiet de Grønne som stemte mot da Stortinget behandlet saken i går. Det var VG som skrev om saken først.

Stortingspolitikerne har i dag en ordning som sikrer dem inntil tre måneders full lønn når de forlater Stortinget etter et valg. Ifølge VG mottar representantene rundt 900.000 kroner i årslønn. Etter de tre månedene kan representantene som fortsatt ikke har fått jobb, få en etterlønn på to tredjedeler av lønna si, rundt 600.000 kroner, i inntil et år. Denne ordningen ble i går utvidet til to år.

Nå melder NRK at Ap kommer til å snu i etterlønnsaken. Det skal ifølge kanalen bli vedtatt på et ekstraordinært møte i ettermiddag.

– Hovedregelen fortsatt ett år med etterlønn

Ifølge politikerne som stemte for forslaget, er ordningen ment å være en unntaksregel som vil treffe svært få.

– Hovedregelen skal fortsatt være inntil ett år. Unntaksvis kan ordningen kunne utvides måned for måned til to år, men da under tett oppfølging, sa Marit Nybakk (Ap) til VG i går.

Mens Ap sikret flertall for ordningen, stemte Høyre mot.

– Velferdsstaten tilbyr to år på dagpenger for andre. Stortinget kan i dag tilby ett års etterlønn, og deretter dagpenger. Det burde være nok, også for stortingsrepresentanter, sa Høyres Arve Kambe.