Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Psykolog Kari Lossius er mektig provosert over konsulenter som snakker om at helse- og sosialarbeidere må jobbe «smartere og mer innovativt». – Det er bullshit-språk, svarer hun.

Kari Lossius driver nå sin egen psykologpraksis, men har 30 års fartstid i rusfeltet, et felt hun mener har tatt stor skade av New Public Management.

Denne måten å organisere tjenestene på har, ifølge Lossius, fjernet tilliten til helse- og sosialprofesjonene.

– Dette fører til en fordumming av fagene våre som vi må protestere mot, sier hun.

• Professor: – Målstyring koster samfunnet milliarder

I stedet for å stole på fagfolkene er det innført strenge krav til dokumentasjon, prosedyrer og kontroll. Samtidig har andre yrkesgrupper gjort sitt inntog, særlig i lederstillinger, påpeker Lossius.

– Klientene våre trenger fagfolk som kan snakke med dem. De trenger ikke HR-managere og PR-rådgivere som kommer inn og trer modeller fra bilindustrien ned over hodet på oss. Hvorfor skal vi finne oss i det? spurte Lossius da hun innledet på årsmøtet til FO Viken.

• «Stoppeklokkeomsorg» og «målemani»: – Skit i måla, la oss gå for kvalitet

– Bullshit-språk

Lossius er mektig provosert over konsulenter som snakker om at helse- og sosialarbeidere må jobbe smartere og mer innovativt, at de må implementere og finne synergieffekter.

– Dette er bullshit-språk og bullshit-jobber. Disse lønnes mest, mens nyttige yrker stagnerer både i lønn og status, sier Lossius.

Det har gått så langt at det å krysse av for riktig prosedyre går foran fag og profesjonsetikk, mener hun.

– Hvis du har fulgt suicid-prosedyren og pasienten dør, er det bedre enn at du dropper prosedyren og tar deg en time til å snakke med en dypt fortvilet person. Det er sinnssykt.

– Bruk kunnskapen!

Å bryte mønstre er vanskelig for friske mennesker med trygge liv, og enda verre for mennesker med traumer og lite nettverk, påpeker Lossius. Rusfeltet bør bygges på kunnskap om hvor vanskelig det er og hvor lang tid det tar å ommøblere hjernen, mener hun.

– Den største faren for tilbakefall er etter at du har vært rusfri i tre måneder. Tre måneder er også lengden på mange behandlingsopplegg. Vi skriver altså folk ut til høyrisiko, fordi det er prosedyre.

Kari Lossius har jobbet så lenge i rusfeltet at hun nå møter barnebarna til sine første klienter. Hun er rystet over at myndighetene ikke bruker tilgjengelig kunnskap til å bryte onde sirkler.

– Tenk hvis vi gikk inn i de familiene og så på hva som skal til for at barna skal komme seg gjennom skolen. I stedet sender vi politiet på skolen for å ta dem med et gram hasj, eller ut i byen for å bortvise og bøtelegge, sier hun oppgitt.

p

– Få fagfolk tilbake i lederstillinger!

Det pågår tilspisset politisk debatt om hvordan rusmisbrukere skal behandles, noe som er utenkelig på andre områder i helsevesenet, mener psykologen.

– Se for deg en lege som sier at nå skal vi begynne med en kreftmedisin som vi vet ikke virker. Det er utenkelig.

– Kan rusfeltet sammenlignes med kreftmedisin? Finnes det like eksakt kunnskap om hva som virker?

– Vi har mye kunnskap om relasjonsskader, tilknytning og marginalisering. Men vi setter i gang tiltak som vi vet ikke har effekt. Vi vet at straff ikke virker, men vi straffer. Vi vet at det er skadelig å bytte behandler, likevel gjør vi det.

– Hva trenger rusfeltet aller mest?

p

– Vekk med telling og New Public Management. Det er det aller viktigste. Vi må ha fagfolk inn i lederstillinger – økonomene kan drive med økonomi. Og så må vi lytte mer til brukerorganisasjonene. De er våre beste samarbeidspartnere – de har ingen lydighetsagenda.

– Tror du at New Public Management forsvinner fra rusfeltet?

– Ja, jeg tror vi vinner den kampen. Vi må det. Det begynner å bli politisk korrekt å si at vi må få tilbake tilliten til fagfolk.

Dør av ensomhet og skam

Sosialarbeidere har en kompetanse som trengs i rusfeltet, fastslår Lossius. Deres fag bygger på solidaritet, en nyttig motvekt til synet på rusmisbrukere som «de andre», sier hun.

Rusmisbrukere dør av ensomhet og skam, sier psykologen, som selv jobbet 11 år på rusfeltet før hun overvant skammen og fortalte at faren hennes døde av alkoholmisbruk.

– Storsamfunnet ser rusmisbrukere som aggressive og manipulerende mennesker som ikke vet sitt eget beste. Marginalisering er det aller farligste. Dere jobber mot det, og der er dere veldig gode. Det finnes 1250 terapier som sier de er best i verden. Men det viktigste er at dere er ekte, kan trøst og omsorg og er opptatt av relasjoner, sa hun til en lydhør forsamling.