PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Det sier Fagforbundets nyvalgte yrkesseksjonsleder May-Britt Sundal.

For ikke mange dagene sidene la Nav fram en rapport om fattigdom og levekår i Norge. Den viser at andelen fattige har gått fra 7,7 prosent i 2011 til 9,3 prosent i 2015. Personer med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig økende andel av de fattige, og i Oslo bor 17,5 prosent av alle barn i en lavinntektsfamilie.

Disse ti grafene viser Forskjells-Norge

Det er denne utviklingen May-Britt Sundal mener Fagforbundets medlemmer i sektorer som kirke, kultur og oppvekst har en gyllen mulighet til å bidra til å påvirke.

– Vi kan være med å utjevne forskjellene i samfunnet, sa hun i sin debuttale som nyvalgt leder på landskonferansen for Ykresseksjon kirke, kultur og oppvekst.

Medlemmer på alle områder

Fagforbundet har medlemmer som jobber i barnehager, skole, SFO, med ungdom, i kulturskolene og i kirkearbeid.

Dette gir muligheter til å legge til rette for barns muligheter til å utfolde seg og at de skal ha de samme mulighetene til utvikling og kunnskap, ifølge yrkesseksjonslederen.

– Vi har også medlemmene som bidrar til å gi de voksne et likeverdig demokratisk tilbud gjennom blant annet bibliotekene. Og dybdekunnskap gjennom museene, sier hun til Fagbladet.

– Til slutt har vi medlemmer som følger innbyggerne ut av livet, og som har ansvar for å gi dem en verdig og likestilt gravferd.

Må ha tid til å følge opp

– Vi har muligheten til å bety en forskjell for mange barn, men da må vi ha nok voksne i barnehagene og på SFO til å se hvert enkelt av dem. Og vi må ha kunnskapen til å forstå hva de trenger av oppfølging for å ha de samme mulighetene til å utvikle seg som andre barn. Og vi må ikke minst ha den tida som trengs for å kunne følge dem opp. Jeg er ganske sikker på at det ofte går ansatte med dårlig samvittighet hjem fra barnehagen fordi de gjerne skulle fulgt opp enkelte av barna bedre, men at de verken har hatt tid eller mulighet til å gjøre det, sier Sundal.

Hun har selv arbeidet i barnehage, og vet hvor krevende dette arbeidet kan være, og hvor viktig det er at barnehagene har nok voksne.

– Det er derfor Fagforbundet er så opptatt av bemanningsnorm, og at det skal være nok barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere til stede, legger hun til.

Tverrfaglig samarbeid

Sundal påpeker at Fagforbundet, med alle sine medlemmer på så mange viktige samfunnsområder, har mulighet til å jobbe på tvers av fagområdene og slik bidra til en mer helhetlig tjeneste.

I tillegg mener hun at kombinasjonen av medlemmer med lang praktisk erfaring og med teoretisk ballast fra formell utdanning kan bruke hverandre for å bli bedre.

– Våre medlemmer har ulike kvaliteter, men til sammen representerer de fantastisk mye kunnskap som skal komme innbyggerne – enten de er barn eller voksne – til gode, mener Sundal.

Politisk påvirkning

Samtidig understreker hun at det kreves politiske vilje for å gi innbyggere et godt tilbud. Det handler blant annet om grunnbemanning i barnehager og SFO, og ikke minst kreves det vilje og penger for å gi de ansatte mulighet til å ta utdanning, videreutdanning eller kurs for å bli bedre.

– Fagforbundet er så stort og bredt at vi også har muligheten til å påvirke politiske beslutninger. Det krever at vi har en tydelig yrkesfaglig politikk som gjør at de tillitsvalgte er trygge på hva forbundet mener. Og på hvordan de skal håndtere ulike spørsmål som dukker opp, sier Sundal.

Arbeidet mot mobbing

Et tema som går igjen når tillitsvalgte i seksjonen for kirke, kultur og oppvekst debatterer, er arbeidet mot mobbing.

Dette er også noe som opptar May-Britt Sundal:

– Mobbing i for eksempel skolen foregår ofte på steder hvor lærerne ikke er, i friminuttene, på SFO, i skolebussen. Det er der medlemmene våre jobber, og de kan gjøre en stor forskjell. Men det krever at det er muligheter til å tilegne seg kunnskapen som trengs for å fange opp hva som skjer. Og til å kjenne rutinene og gjøre de rette tingene når de oppdager at noen blir mobbet, sier Sundal.

Hovedlinjene 2017 til 2021:

Dette er noen av punktene i forslaget til nye hovedlinjer som yrkesseksjonen skal jobbe etter i de fire neste årene.

• Arbeide for at alle ansatte får tilbud om relevant faglig utvikling.

• Arbeide for at arbeidsgiver legger til rette for at flere kan ta fagbrev.

• Besøke alle studiesteder som utdanner barnehagelærere, barnevernspedagoger, prester og bibliotekarer flere ganger i året.

• Arbeide for et godt tverrfaglig samarbeid på arbeidsplassen.

• Arbeide for å synliggjøre assistentenes viktige rolle i arbeidslivet.

• Kirke og gravferd:

• Bidra til at det utvikles et opplæringsløp lik kirketjener- og gravplasskolen for krematører

• På fylkes- og lokalnivå arbeide for at så mange som mulig tar kirketjener- og gravplasskolen.

• Samarbeide med arbeidsgiver slik at flere ansatte i kirke- og gravplassektoren kan ta fagbrev.

• Bidra til at Den norske kirke får en struktur som sikrer en tjenlig og profesjonell håndtering av arbeidsgiveransvaret.

• Kultur:

• Arbeide for at kunst- og kulturkompetanse anerkjennes som en viktig ressurs i samfunnet.

• Arbeide for et fortsatt desentralisert kinotilbud, slik at alle kan få oppleve kvalitetsfilm på kino.

• Arbeide for at folkebibliotekene videreutvikles som en aktiv møteplass for kunnskap, debatt og kulturformidling.

• Arbeide for at skolebibliotekene styrker sin rolle i skolen og at de inkluderes i det pedagogiske arbeidet.

• Arbeide for at det i alle kommuner finnes åpne fritidstilbud for barn og unge, med hensiktsmessige lokaler, kompetente ansatte og forsvarlig bemanning. Fritidsklubbene må sikres budsjetter som gir rom for aktivitet, og at de ansatte inkluderes i det tverrfaglige samarbeidet i kommunene.

• Arbeide for å lovfeste gratis fritidstilbud til barn og unge.

• Arbeide for at barn og unge skal få gratis kulturskole med et allsidig tilbud slik at flest mulig kan få ønsket opplæring.

• Oppvekst:

• Arbeide for at barne- og ungdomsarbeiderens kompetanse synliggjøres, blant annet gjennom yrkeskonkurranser, og ved å følge opp barne- og ungdomsarbeiderprosjektet.

• Arbeide for at det rekrutteres flere menn til sektoren.

• Arbeide for at samarbeidet mellom skolen, de ansatte og foreldrene styrkes.

• Arbeide for at de ansatte skal få digital kompetanse.

• Arbeide for å gjøre barnehagene gratis.

• Arbeide for en bemanningsnorm med to barn pr. voksen for barn under tre år, og fem barn pr. voksen for barn over tre år.

• Arbeide for en nasjonal bemanningsnorm med kompetansekrav i SFO, og at opplæringsloven styrkes slik at alle får det samme SFO-tilbudet uansett hvor i landet de bor.

• Arbeide for en lovfestet rett til gratis SFO.

Nyvalgt styre

NYVALGT STYRE: Slik er det nye styret i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst. Fra v: Randi Færevik, Anne Grete Reinertsen, May-Britt Sundal, Knut Remi Heimvik, Morten Lindhard og Kjell Sverre Fostervold

Per Flakstad

Styret i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst ble valgt på landsmøtet i oktober, men ble presentert på landskonferansen i forrige uke. Slik er det nye styret:

Leder: May-Britt Sundal, som kommer fra oppvekstsektoren i Buskerud. Har jobbet i barnehage før hun ble frikjøpt tillitsvalgt.

Nestleder: Morten Lindhard fra Nesodden i Akershus. Assistent i skole og SFO. yrkesseksjonsleder i Akershus.

Randi Færevik fra Oslo. Barnehagelærer og yrkesseksjonsleder i hovedstaden.

Anne Grete Reinertsen, Agder: Barne- og ungdomsarbeider.

Knut Remi Heimvik, fylkesseksjonsleder i Hordaland, jobber 50 prosent i en fritidsklubb.

Kjell Sverre Fostervold. Kirketjener fra Narvik.