Snart er det på 'an igjen:

100 år med Riksmekleren

I NYHETENE: Riksmekler Nils Dalseide er sjelden på tv, unntatt når det er de store meklingeen. Men da er det mange som vil snakke med ham samtidig.

I NYHETENE: Riksmekler Nils Dalseide er sjelden på tv, unntatt når det er de store meklingeen. Men da er det mange som vil snakke med ham samtidig.

Haavard Saeboe

1. januar 1916 startet Arbeidsretten og Riksmeklingsmannen sin virksomhet. Blir det mye å gjøre under årets hovedoppgjør?

2016012512140020160126103250

Det var akkurat så vi rakk Dagsrevyen, men jeg kan ikke se at vi brukte ett minutt for lang tid

Nils Dalseide, Riksmekler om frontfagsoppgjøret 2014

torgny@lomedia.no

Nils Dalseide har vært riksmekler siden 2013, men han har vært knyttet til Riksmekleren fra 2004. I jubileumsåret er det han som innehar embetet.

– Hvordan ville det vært hvis vi ikke hadde Riksmekleren?

– Mange oppgjør ville blitt løst likevel. Partene har en grunnleggende interesse av å unngå konflikt, men noen ville ikke klart å finne en løsning alene. Det er umulig å vite sikkert hvor mange det er, sier riksmekler Nils Dalseide.

– Men det er flere enn null. Nå har jeg ledet mer enn 70 sentrale meklinger, og i flere av dem har partene sagt når det hele er over, at dette hadde vi ikke klart alene, sier han.

Tariffleksikon: Riksmekler

Navneendring

LO-Aktuelt møter Riksmekleren i anledning 100-årsjubileet. Høsten 1915 kom arbeidstvistloven, og med den ble institusjonene Arbeidsretten og Riksmeklingsmannen opprettet. I 2012 byttet institusjonen navn til Riksmekleren, og siden høsten 2013 er det Dalseide som har embetet.

Riksmekleren har én oppgave, og det er å unngå arbeidskonflikt. Det er ikke lov å streike eller gå til lockout uten at Riksmekleren har vært med på å forsøke å løse konflikten.

– Er kjørereglene for tariffoppgjør hensiktsmessige?

– Sannsynligvis om man ser det store bildet. Disse reglene har holdt seg i 100 år, og det er mektige parter som vet hva de vil, så hvis reglene ikke hadde fungert, hadde de nok sagt ifra.

Utsatt frist

Dalseide har selv gjort seg noen tanker om endringer, men siden han ikke har lansert dem for partene, vil han holde dem for seg selv.

– Men jeg kunne tenke meg å ha mulighet for å utsette fristen når partene trenger en nedkjøling eller hvis det er behov for å skaffe mer informasjon for å redusere faren for konflikt. I dag er det slik at når en av partene har krevd meklingen avsluttet, så har de fire døgn på seg til å bli enige. Det er mulig å få partene til å utsette fristen. Det skjedde i 2009, da ble det en ukes pause i meklingen. Men jeg skulle ønske meg muligheten til å kunne bestemme å utvide meklingen med ett døgn for å kunne kontrollere fakta, sier Dalseide.

– Det er et mysterium for alle som følger meklingene, at de alltid må ha utløpsfrist ved midnatt slik at innspurten blir utover natta. Hvorfor er det slik?

– Vi har prøvd å ha frist klokka 18.00, men det gjorde ikke noe forskjell. Vi måtte bruke natta til hjelp og var ikke ferdig før seks om morgenen. Vi må bruke den tida som er nødvendig for å finne en løsning. Det som forhandles fram i meklingen, er juridisk bindende dokumenter som gjelder partenes rettigheter for en toårsperiode. Det er avgjørende at innholdet er korrekt og entydig.

Tillit mellom partene

Den siste meklingen i frontfaget i 2014, ble ikke avsluttet før klokka 18.30.

– Det var akkurat så vi rakk Dagsrevyen, men jeg kan ikke se at vi brukte ett minutt for lang tid. Når man løser en slik mekling er det vel verd mange timer på overtid, sier han.

Det er et uttrykk som går igjen når riksmekleren snakker: Tillit. Han trekker fram mange gode eksempler på at tillit mellom partene er avgjørende, og noen eksempler på at manglende tillit har ført til streik.

– Men det gjelder ikke bare tillit mellom partene. Det gjelder den alminnelige tilliten i samfunnet, tillit til mekleren og tilliten mellom partene og myndighetene og at myndighetene holder det de lover, sier Dalseide.

Vil ha alle krav på bordet

Dalseide har et ønske før kommende meklingssesong, og det er at alle krav kommer på bordet ved meklingsstart. Det har hendt at det har kommet nye krav på bordet seint i meklingsprosessen, og det mener riksmekleren kompliserer unødig.

– Hvis alle krav kommer på bordet, så er det mulig å gjøre de nødvendige undersøkelsene i god tid, sier Dalseide.

– Delegasjonene som møter til mekling er ofte svært store, og mange blir sittende uvirksomme. Det har blitt kommentert at noen slår i hjel tida med strikking. Er det nødvendig med så store delegasjoner?

– Det er partene som bestemmer hvor store delegasjonene skal være, og hvem som skal delta. Min erfaring er at det er mange dyktige folk, og deres samlede kunnskaper er en stor ressurs i meklingen. Av og til skal en ha opplysninger om et forholdsvis spesielt tema, som for eksempel «loss of license» i en luftfartsmekling. Da er det viktig at de som har greie på akkurat det, er til stede, sier Dalseide.

Les også: Damene som opprørte NHO-sjefen

Lekkasjer torpederer tilliten

– Svært mye av arbeidet foregår i engere utvalg som gjerne består av to til fem personer på hver side. Det er nødvendigvis mye venting i delegasjonene. Noen sysselsetter seg i ventetiden med strikking, andre med surfing på nettet eller andre aktiviteter. Det må være opp til partene hvordan de innretter seg, så lenge de er klare til å delta når det kreves.

– Det er bare du som kan uttale deg under en mekling, og taushetsplikten har blitt strammet inn. Hvorfor er det slik?

– Lekkasjer torpederer tilliten. Lekkasjer kan forsure eller forstyrre meklingen, og setter den i fare. Det gjør det mulig å prøve ut også dårlige idéer, uten å være redde for å bli hengt ut for det i ettertid. Noen har foreslått at en skulle inndra telefonene under meklingene. Det synes jeg er en dårlig idé, for det foregår masse telefonering under meklingen for å sikre at resultatet blir forankret i bedriftene og organisasjonen, forklarer Dalseide.

Har aldri dumma seg ut

– Har du noen gang dumma deg ut under en mekling, gjort en tabbe?

Dalseide må tenke seg litt om før han svarer, nei.

– Nei, jeg har aldri dummet meg ut etter det jeg husker, men det er alltid ting som kunne vært gjort annerledes og bedre. Etter at jeg har lagt meg etter en mekling svirrer det alltid rundt mange ideer i hodet med måter ting kunne vært løst på en annen og bedre måte. Etter store meklinger setter vi oss ned og evaluerer, og alltid når det har blitt streik, forklarer riksmekleren. Vi prøver hele tiden å bli flinkest mulig til å mekle.

Partenes betraktninger

I jubileumsboka "Fred er dog det beste" har LO og NHO vært invitert til å gi hvert sitt bidrag til boka. De gir interessante betraktninger både historisk og om aktuelle problemstillinger knyttet til Riksmekleren.

Her kan du lese et utdrag fra boka.

Utdrag fra LO, Tor Arne Solbakkens kapittel:

«De forskjellige meklerne har opp gjennom tiden hatt ulike arbeidsformer, særlig knyttet til ikke-økonomiske krav. Reidar Webster satte partene sammen, og tok kun tekst inn i skissa som partene var enige om, mens Svein Longva nærmest ville utforme sin egen AFP-løsning ved oppgjøret mellom LO og NHO i 2008. Den foreløpig eneste kvinnelige riksmekleren, Kari Gjesteby, var opptatt av brubygging i alle meklingens spørsmål og temaer. Felles for dem alle er at løsninger som er brukt en gang (i frontfaget) skal det særdeles mye til å endre på eller la være å ta inn i meklerens skisse.»

Solbakken trekker også fram det han karakteriserer som en «sjelden tabbe!» Det gjaldt vekteroppgjøret i 2012 da mekleren fant en løsning med den minste organisasjonen med et forslag som LO-forbundet NAF ikke kunne godta. LO fikk seinere medhold i Rikslønnsnemnda om at slik skal det ikke være. Kjøttvekta råder.

Utdrag fra NHO, Rolf Negårds kapittel:

«Frontfagets løsninger legger sterke føringer på de etterfølgende oppgjørene. Noen vil mene for sterke, og noen ganger får det nærmest litt humoristiske følger. Som for eksempel når frontfagsprotokollens formulering i 2014 om muligheten for hjemmearbeid/fjernarbeid i meklingen kreves kopiert inn i overenskomstene for havnearbeidere!»

Men Negårds kritikk er mer omfattende enn som så. Han mener at det er et problem når frontfagets rammer skal overføres til andre områder:

«Fra vårt ståsted oppleves det ofte som at LO mener frontfaget også forhandler alle andre typer krav på vegne av fellesskapet. At frontfagets løsninger nærmest gjennom diktat skal inntas i alle andre overenskomster.»

NHO mener dermed at frontfagets rammer ikke blir en norm, men et gulv. a

Riksmeklere i Norge 1916–2016

1. januar 1916 – 1. mars 1920: Jens Michael Lund

1. mars 1920 – 1. januar 192: Vilhelm Lie

15. februar 1921 – 8. desember 1922: Paul Ivar Paulsen

8. desember 1922 – 31. desember 1930: Valentin Voss

1. januar 1931 – 31. desember 1945: Andreas Claussen

1. januar 1946 – 18. januar 1948: Paal Berg

1. april 1948 – 1. april 1954: Henrik Lundh

1. april 1954 – 31. desember 1964: Thoralf Evje

1. januar 1965 – 31. desember 1974: Preben Munthe

1. januar 1975 – 30. november 1981: Konrad B. Knutsen

15. januar 1982 – 15. januar 1988: Bjørn Haug

15. januar 1988 – 31. desember 2004: Reidar Webster

1. januar 2005 – 16. april 2009: Svein Longva

1. september 2009 – 31. august 2013: Kari Gjesteby

1. september 2013 – : Nils Dalseide

Kilde: Fred er dog det beste

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy