OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Operatørene på 110-sentralen er de eneste som ikke har tidligpensjon. Både ambulanse- og politioperatørene har mulighet for å gå av tidlig.

– Det er en oppgave som sjelden er egnet for dem som nærmer seg 70. Liv kan gå tapt om ikke operatørene holder koken, sier Nils Sverre Simmerøy ved 110 Sør-Vest.

Fagbladet møter ham og andre 110-operatører på brannkonferansen, og alle er enige. De er utålmodige for å få særaldersgrense på plass for denne yrkesgruppen.

Eneste uten særaldersgrense

Under hendelser og ulykker jobber de tre alarmsentralene brann 110, politi 112 og akuttmedisinsk 113 tett sammen. Flere steder er de også samlokalisert.

I motsetning til operatørene på brann 110 har de andre særaldersgrenser. Politioperatørene på 112 har statlig aldersgrense for politiansatte på 60 år. Det vil si at de kan gå av med pensjon etter fylte 57 år. Operatørene på 113 er helsepersonell med særaldersgrense på 65 år. De kan dermed gå av fra de fyller 62 år. Deres særaldersgrense er innført av sikkerhetsmessige grunner.

Operatørene på 110 – brann og redning – har ordinær pensjonsalder på 70 år. De kan dermed ikke ta ut alderspensjon før de har fylt 67 år.

Ikke rom for feil

Oppgavene er ikke identiske for de tre sentralene. Men stress og intense vakter døgnet rundt, og ufravikelige krav om at oppgavene skal løses korrekt er de samme.

– Vi kan ikke gjøre feil. Da kan liv gå tapt i andre enden, sier Frank Hansen, operatør og tillitsvalgt ved 110 Midt-Norge.

Han er opptatt av å klargjøre at 110-operatørene ikke ønsker tidligpensjon fordi det er slitsomt å jobbe natt og helg med årene.

– Vi har valgt dette yrket. Da må vi finne oss i nattarbeid. Slik er livet. Det er ikke det som er problemet, men dagens krav etter år med rivende utvikling, sier Hansen.

– Det stilles enorme krav til teknisk kompetanse. Operatørene må være i stand til å henge med, og det er vanskelig når operatøren kommer opp i årene. Heller ikke arbeidsgiver vil ha sentralen bemannet med operatører i 60-åra, sier Hansen.

Intense nattevakter

Ofte møter 110-operatørene argumenter som at de sitter jo bare i en stol gjennom natta, i motsetning til brannkonstablene på brann- eller ulykkesstedet.

– En natt på vakt kan være alt fra veldig rolig til intenst stress med vissheten om at liv kan gå tapt om vi gjør feil. Vi vet aldri hva som skal skje. Når det smeller, så smeller det gjerne hele natta. En hendelse kommer sjelden alene, beskriver Nils Sverre Simmerøy ved 110 Sør-Vest.

Han er en av 110-operatørene Fagbladet treffer på brannkonferansen.

Kollegaer nikker enig.

– Det forventes at vi skal utvikle oss fortløpende og ha nødvendig kompetanse. På få år har ansvaret økt veldig. Ved flere samtidige hendelser må vi også ha simultankapasitet på topp. Det er ikke selvsagt at den er det når alderen blir høyere, sier Roy Erling Karlsøen.

Operatører med spisskompetanse

Tidligere var 110 en telefon på brannstasjonen som ble besvart av en brannkonstabel. For 20 til 30 år siden begynte det å utvikle seg til profesjonelle sentraler.

I dag er alarmsentralen store enheter – 12 sentraler som dekker hele landet.

110-operatør er en egen profesjon som utøves av rundt 300 ansatte. De sitter med spisskompetanse på nettopp å sørge for at brann- og redningsmannskap kan redde deg den dagen du trenger hjelp.

Inntil for få år siden ga mange brannsjefer 110-operatørene pensjon etter brannkonstablers særaldersgrenser. Dette var mulig da de som oftest kom fra operativ virksomhet og beholdt stillingskoden.

I fjor sommer prøvde Det norske maskinistforbund (Dnmf) en sak for ett av sine medlemmer for Arbeidsretten. Dommen satte et punktum for tarifftolkninger som kunne gi 110-operatørene tidligpensjon.

Arbeidsretten tok ikke stilling til krav, belastninger og sikkerhet i jobben, men kun til tariffortolkning og hva som er korrekt stillingskode.

Stor utålmodighet

– Vi har sittet stille veldig lenge. Utålmodigheten blant operatørene er sterk, sier Frank Hansen fra 110 Midt-Norge.

– Det må snart skje noe. Vi mener at det må bestilles en tredjeparts rapport, en rapport der det ses på jobben vi gjør. De fleste sammenligningsstudier er gjort for 10–15 år siden. 110-sentralene har vært igjennom en rivende utvikling siden den gangen, påpeker han.

110-operatørene har nå gått sammen om et nettverk, der nettopp pensjonsalder og realismen i å tvinge dem til å stå i jobben opp mot 70 år, er hovedtema.

– Vi er flere organisasjoner og arbeidsgivere, som er enige her. Nå har vi hatt stillstand lenge. Det er galskap om det ikke skjer noe med aldersgrensa for 110-operatører, mener Hansen.

– Det er en tøff kamp. Vi kan ikke love noe

– Deler av den politiske motpart vil ikke ha særaldersgrenser overhodet, påpeker Ingunn Reistad Jacobsen, leder av Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet.

Reistad Jacobsen er helt klar: – Fagforbundet er av den mening at 110-operatørene er en av de yrkesgruppene som bør ha særaldersgrense. De må kunne gå av tidligere. Det dreier seg om samfunnssikkerhet, sier hun.

Etter at Det norske maskinistforbund (Dnmf) gikk til Arbeidsretten med tariffortolkningen i fjor, ble det hevdet at Fagforbundet er enig med KS (Kommunesektorens organisasjon) i at 110-operatører ikke skal ha særaldersgrense. Dette er tidligere tilbakevist.

– 110-operatører trenger særaldersgrense, men det kan ikke løses ved at de får feil stillingskode, sier Reistad Jacobsen.

– Vi er opptatt av å ivareta våre medlemmer på best mulig måte. Nå skal det landes en ny lov om særaldersgrenser. Samtidig skal det gjennomgås hvem som sorterer under slitere og hvem som må gå av tidligere på grunn av samfunnssikkerhet.

Reistad Jacobsen forklarer hvorfor hun ikke kan love noe som helst overfor noen yrkesgrupper i dette arbeidet:

– Vi må huske at for kort tid siden hadde vi en regjering som ville fjerne særaldersgrenser for alle.