152 dødsbranner gransket i ny rapport – disse er mest utsatt
FARLIG RØYK: Når et mdoerne hus brenner frigjøres en enorm cocktail av giftige røyker. Nå skal det forskes i sammenhengen mellom yrkesutøvelsen og kreftfaren blant brannkonstabler.
Per Flakstad
En ny rapport avdekker at røyking og levende lys er brannårsak nummer én ved boligbranner med dødelig utgang.
ola.tommeras@fagbladet.no
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) slapp en rapport denne måneden der 152 dødsbranner fra 2015 til 2020 er gransket.
Rapporten
Rapporten er en oppfølging av en tilsvarende rapport om dødsbranner i årene 2005 til 2014, og er utarbeidet av RISE Fire Research. Målet har vært å utdype hvem som omkommer, hvorfor og hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere antallet.
– Hensikten er å få frem funn som kan hjelpe brann- og redningsvesenet og nasjonale myndigheter til mer målretta brannforebyggende arbeidet, sier Ann Christin Rognmo Olsen, fungerende avdelingsdirektør i DSB i en pressemelding.
Brqannstatistikk.no
163 omkomne
Det var 163 omkomne i de 152 brannene - 69 kvinner og 94 menn. Rapporten har hatt som delmål å kartlegge hvilke omkomne som var mottakere av hjemmebaserte tjenester. Datamaterialet er hentet fra DSBs brannstatistikk, politiets etterforskningsrapporter og de omkomnes pasientjournaler.
Målsetningen om null dødsfall i brann krever enda sterkere satsing på brannforebyggende arbeid.
Ann Christin Rognmo Olsen, fungerende avdelingsdirektør i DSB
Forrige rapport over dødsbranner medførte nytenkning, omprioritering i forebyggende arbeid og målrettet samarbeid mellom brann- og redningsvesen, el-bransjen, forsikringsselskaper, bransjeorganisasjoner, frivillig sektor, kommuner og myndigheter.
Det har virket. Tallene på omkomne i boligbrann har falt fra 69 i 2010 til 23 i fjor.
Gjennomsnittlig siden registreringen startet i 1979, har det omkommet 59 personer årlig i boligbrann.
Hittil i år har boligbranner krevd 28 liv, 17 menn og seks kvinner.
Må satse enda mer
Antallet omkomne går nedover etter år med målrettet
– Hvert dødsfall er likevel ett for mye, sier Rognmo Olsen.
– Regjeringens målsetning om ingen omkomne i brann krever at samfunnet satser enda mer på brannforebyggende arbeid, særlig rettet mot utsatte grupper.
Hovedfunn i rapporten
De fleste som omkommer i brann i Norge omkommer i boligbrann.
Personer som bor alene og eldre er overrepresentert i dødsbrannstatistikken.
For personer over 67 år er nedsatt førlighet, psykiske lidelser og røyking identifisert som de primære risikofaktorene.
For personer under 67 år er risikofaktorene hovedsakelig psykiske lidelser, røyking og påvirkning fra rus og alkohol.
33,7 prosent av de omkomne mottok hjemmetjenester, og blant de over 67 år var andelen 54,2 prosent.
Høyere risiko for eldre
Rapporten viser at eldre og pleietrengende er spesielt utsatt, samt personer med nedsatt funksjonsevne og rusavhengige. Tre av fire omkomne er i de gruppene.
Personer over 70 år har hele fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann enn resten av befolkningen.
Over halvparten av dødsbrannene som hadde stue som arnested var forårsaket av åpen ild, som for eksempel røyking eller stearinlys.
Feil bruk var årsak til flesteparten av dødsbrannene som startet på kjøkkenet.
Dødsbrannene forårsaket av feil bruk dreide seg ofte om matlaging eller tildekking av varmekilder.
Hjemmetjeneste viktig
Datagrunnlaget for perioden 2015-2020 viste at hver tredje av de omkomne mottok hjemmetjenester. Blant de som var 67 år eller eldre var andelen 54,2 prosent.
Hjemmetjenesten har derfor god kjennskap til mange av dem som har økt sårbarhet for å omkomme i brann, og kan være en ressurs for å vurdere egnede brannsikringstiltak hos personer med risikofaktorer, konkluderes det med i rapporten.
Årsak til dødsbranner
Kroppsnære branner rammer hyppigere eldre og er ofte forårsaket av røyking.
Åpen ild (for eksempel røyking og levende lys) er den vanligste årsaken til dødsbranner.
Mange dødsbranner har ukjent årsak. Det er sannsynlig at disse ofte skyldes elektriske årsaker og åpen ild.
Dødsbranner skjer oftere i vintermånedene og oppstår som oftest i stue og kjøkken.