TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

I den felles oppsummeringen av arbeidslivskriminaliteten som landets a-krimsentere har gjort, legger de også fram en analyse av trusler og trender.

– De største konsekvensene av arbeidslivskriminalitet er at arbeidstakerne utnyttes. De får ikke betalt det de skal ha. Lovlig virksomhet utkonkurreres av kriminelle og det blir tapt skatter og avgifter for det offentlige, sier Bjørn Marhaug som leder a-krimneheten i Oslo.

– Det forekommer også at folk mottar uberettiget Nav-støtte. Dette fører til at lovlydige firmaer utkonkurreres, og på lang sikt innebærer det også at folks holdninger til lover og regler endres, sier Marhaug.

Med bakgrunn i rapporten fra a-krimsentrene har FriFagbevegelse laget en oversikt som viser hvordan den svarte økonomien kan fungere i Norge i dag:

1. Nye bransjer

Arbeidslivskriminaliteten har til nå i stor grad vært avdekket innen bygge- og anleggsbransjen og i andre bransjer hvor det er lave formelle kvalifikasjoner. Nå ser a-krimsentrene at utviklingen mer og mer dreier seg over mot tjenesteytende bransjer som renhold, bilpleie, servering og transport.

2. Utenlandske bemanningsbyrå

Utenlandske bemanningsbyrå utgjør også en økende risiko, oppsummerer a-krim. De har et ullent regelverk å forhold seg til. De omgår bestemmelsene om kost og losji. De bosettes på boligriggene slik at de ikke får dekket reise, og har ikke betaling mellom oppdrag

3. Profesjonelle norske hjelpere

Myndighetene har også observert at de utenlandske kriminelle i økende grad bruker profesjonelle norske medhjelpere som advokater, regnskapsførere og konsulenter. Disse medhjelperne er godt kjent med det norske systemet og bistår de kriminelle nettverkene med skjule spor og trenere saker. Dette gjør at de kriminelle skaffer seg størst mulig profitt og unngår.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

4. Tilgang til offentlige midler

Myndighetene har også observert at den kriminelle aktiviteten har flyttet seg til bransjer hvor det er lavere risiko for å bli oppdaget, men større tilgang til offentlige midler. Malerbransjen er en av de bransjene hvor det har vært mest kriminell aktivitet. Nå har myndighetene et mye tettere kontrollregime i den bransjen. Så det er observert at tidligere malere nå har flyttet sin virksomhet over til helse- og omsorgsbransjen.

5. Mange enkeltpersonforetak

Det er også registrert en stor økning i antall enkeltpersonforetak med utenlandske eiere i bransjer hvor lønna er allmenngjort. Dette gjøres dels for å unngå reglene om allmenngjort lønn. Men arbeidsgiverne klarer da også å slippe arbeidsgiveransvaret og slipper å betale arbeidsgiveravgift og feriepenger.

Det finnes mange eksempler på at utenlandske arbeidstakere som kommer til Norge blir møtt med noe som de tror er en norsk ansettelseskontrakt, men som i virkeligheten er søknad til Enhetsregisteret i Brønnøysund om å opprette et enkeltpersonforetak.

6. Svart og hvitt i samme firma

Det har blitt vanligere blant kriminelle å dele opp virksomheten i bedriften i en svart og en hvit del. I den hvite delen er alt i orden, og det tåler en kontroll fra myndighetene. Parallelt med at det foregår hvitt arbeid, utføres en del jobber svart. Da er det ingenting som blir oppgitt til myndighetene. Det kan brukes ulovlig arbeidskraft og bedriften utfører fiktiv fakturering. Når en virksomhet er delt på denne måten blir det vanskeligere for myndighetene å avdekke kriminell virksomhet.

7. Fiktiv fakturering

Fiktiv fakturering er fortsatt en utbredt metode for å skaffe seg svarte inntekter. Denne formen for kriminalitet har vært den viktigste i de store kriminelle nettverkene som har blitt avslørt blant annet i malerbransjen.(Se egen sak nederst)

8. Fiktive enkeltpersonforetak

Det er også avdekket fiktive enkeltpersonforetak. De blir gjerne opprettet for å skaffe seg selv og andre grunnlag for opphold i Norge. Ved hjelp av fiktive ansettelsesforhold og bevisst forhøyede lønnsinnberetninger blir det mulig å heve stønad på falsk grunnlag.

9.Bruker stråmenn

Etatene på a-krimsentrene har også blitt oppmerksom på bruk av stråmenn ved konkurser. Rett før konkursen overføres selskapene til stråmenn, det vil si personer som ikke har påtatt seg det formelle ansvaret uten at de i realiteten har vært ansvarlig for driften. Disse personene er svært vanskelige å finne da de gjerne har forsvunnet ut av landet.

10. Konkursrytteri

Myndighetene har også observert mange tilfeller av at bedrifter slår seg konkurs når myndighetene blir for nærgående. Deretter opprettes et nytt firma som fortsetter virksomheten til det gamle firmaet. Det er ikke sikkert at kunden merker at det er nytt firma som driver virksomheten videre.

11. Liten risiko for inndraging

Enkeltpersonforetak eller foretak med delt ansvar med utenlandske eier fra EØS-området opprettes fortløpende. Raskt etter en konkurs. Skatteetaten mener at dette skjer fordi i slike selskap stiller personer opp med sine private eiendeler som sikkerhet. En av årsakene kan være at det er liten eller ingen risiko for at private midler blir tatt da de ikke eier noe i Norge. Virksomhetene eksisterer kun en kort periode, noe som gjør det vanskelig for etatene å følge opp sanksjoner, og manglende betaling av merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og lønn fortsetter å stå utbetalt.

• Lines yrke er et av Norges dårligst betalte

12. Juks med D-nummer

Mange som arbeider i Norge er kun registrert med D-nummer. D-nummer fungerer som et midlertidig 11-sifret personnummer. Det blir utstedt av Skatteetaten, Nav, banker og av Brønnøysundregistrene.

Det er utstedt 1,1 millioner D-nummere i Norge. Skattedirektør Hans Christian Holte uttalte til NRK 9. februar 2016 om manglende kontroll av D-numre. Han sa da at det er over én million norske identiteter myndighetene ikke har kontroll over.

13. Uten norsk boligadresse

Dette bildet tegner også a-krimsentrene. Mange med D-nummer har ikke registrert seg med boligadresse i Folkeregisteret så myndighetene vet ikke hvor vedkommende kan treffes. Virksomheten deres er heller ikke registrert i Enhetsregisteret så de kan forsvinne uten å etterlate seg spor. De er ikke registrert i Sentralskattekontoret for utenlandssaker eller i Skattemantallet i Norge slik virksomheter som skal drive lovlig i Norge, må.

Når bedriftene driver svart virksomhet med kontant avlønning, er det vanskelig å avdekke med tradisjonelle kontroller.

14. «Har nettopp begynt»

Den eneste måten å avdekke denne virksomheten på er å kontrollere dem på arbeidsplassen. Men når kontrollen kommer, blir kontrollørene ofte svaret:«Jeg har nettopp begynt. Sjefen holder på med å ordne det formelle».

15. «Pay-back»

Et annet fenomen som brer om seg, er «pay-back». I allmenngjorte bransjer er det mye kontroll på at de ansatte får den allmenngjorte lønna. Da ser det riktig ut ved en kontroll av lønnsslipper og bankkonto. I virkeligheten må den ansatte betale tilbake hele eller deler av lønna til sjefen. Dette er med på å heve grunnlaget for å få ulike stønader på Nav som for eksempel arbeidsledighetstrygd.

Det finnes også eksempler på at den ansatte får korrekt lønn i Norge, men må jobbe gratis i hjemlandet.

16. Bruker arbeidsmarkedstiltak

Nav har avdekket at kriminelle aktører utnytter mulighetene som finnes til forskjellige arbeidsmarkedstiltak i regi av Nav. Det gjelder tiltaksplassers og lønnstilskudd. I noen tilfeller har det resultert i at personer får jobb i useriøse virksomheter.

Ved kontroller skjer det at kriminelle aktører forsøker å legitimere svart arbeid ved at de uriktig hevder at arbeidstakere som kontrollørene treffes under kontroll, er på tiltak gjennom NAV.

17. Mottar trygd, jobber svart

I tillegg finnes det en mengde tilfeller der arbeidstakere som er registrert som dagpengemottakere hos Nav, i virkeligheten jobber svart.

• Følg oss på Facebook

Bjørn Marhaug, leder av a-krimsenteret i Oslo mener at hvis vi ikke bekjemper arbeidslivskriminalitet vil det føre til at folks holdninger til lover og regler vil endres.

Sissel M. Rasmussen

Fikitiv fakturering

Fiktiv fakturering er den vanligste metoden for å skaffe seg svart kapital. Den foregår slik:

På toppen er oppdragsgiveren, byggherren, som godt kan være staten eller en borger som ønsker å gjøre alt hvitt.

Oppdraget gis til en hovedentreprenør som benytter seg av en underentreprenør. Hovedentreprenøren trenger heller ikke å være involvert i svindelen.

Underentreprenøren bruker svart arbeidskraft for å få jobben gjort. Dette kan være folk som formelt er her som turister, mennesker uten arbeidstillatelse som asylsøkere eller mennesker uten lovlig opphold som asyslsøkere med endelig avslag.

Når jobben er gjort, sender underentreprenøren regning til hovedentreprenøren som betaler for jobben etter avtale. Samtidig har underentreprenøren opprettet en mengde selskaper, såkalte utbetalingsselskaper. Disse selskapene sender så regning til underentreprenøren som om de hadde utført deler av oppdraget. Det er dette som har gitt navn til metoden, «fiktiv fakturering».

Så snart pengene er inne på konto hos utbetalingsselskapen tas de ut i kontanter og leveres til underentreprenøren. En del av disse pengene går til å betale svarte lønninger til de som har utført jobben.

Ved å betale regningene fra utbetalingsselskapet kan underentreprenøren trekke fra disse utgiftene i regnskapet og få ned det skattbare overskuddet.

Samtidig blir det et underskudd i bedriftens momsregnskap. Dette underskuddet får underentreprenøren refundert fra Staten. Siden faktureringen er fiktiv kan de kriminelle selv justere hvor mye momsrefusjon de skal motta.

I en av de største rettssakene om fiktiv fakturering fremmet skattemyndighetene et krav på tilbakebetaling av 124,2 millioner kroner.