Vidar Eriksen
180 år med arbeiderhistorie blir tegneserie
Nå kan du lese om begivenhetene som formet arbeiderbevegelsen, i tegneserieform. En spesielt kunnskapsrik oldemor loser deg gjennom historien.
sissel.rasmussen@lomedia.no
Fagbladets medarbeidere Per Flakstad og Vidar Eriksen har brukt nesten et helt år på å skape denne boka om arbeiderbevegelsens historie. De har pløyd seg gjennom tonnevis av historie – bare kildehenvisningene er på 6,5 sider. Vidar Eriksen har tegnet og tegnet, kastet og skapt på nytt. Hele historier har blitt forkastet. Det er skåret inn til beinet.
Arbeiderbevegelsens historie på 1-2-3
Mange unge tror at alt har kommet av seg sjøl. Mens sannheten er at noen har jobba steinhardt for det arbeidslivet vi har i dag.
Per Flakstad
– Det er mange og lange tidsperioder med mye dramatikk. Vi har valgt ut de periodene som har ført til paradigmeskifter; de hendelsene som fikk konsekvenser, som åttetimersdagen, stemmeretten, den første tariffavtalen, Menstadslaget, hovedavtalen, sier medforfatter Per Flakstad.
VOLDSOMT: Menstadslaget er det voldsomste streikeslaget i norsk historie. 100 politifolk forsøkte å beskytte streikebrytere mot en rasende folkemengde på 2000 personer.
Vidar Eriksen
I 2022 ga Fagbladet ut et ungdomsnummer, med en seks siders historisk tegneserie. Boka er en slags fortsettelse. Forlaget Res Publica tok kontakt og foreslo en tegneseriebok. Begge to ble begeistret over muligheten.
OPPHAVET: Utgangspunktet for boka er Fagbladets «Arbeiderbevegelsens historie på null komma svisj». Den ble publisert både som tegneserie og interaktiv historie med quiz.
Vidar Eriksen
• QUIZ: Test dine arbeiderhistoriske kunnskaper i «Arbeiderbevegelsens historie på null komma svisj»
– Vi er opptatt av hva som er poenget med å være fagorganisert. Mange unge tror at alt har kommet av seg sjøl. Mens sannheten er at noen har jobba steinhardt for det arbeidslivet vi har i dag, sier Flakstad.
RADARPAR: Journalist Per Flakstad (t.v.) og utviklingsredaktør Vidar Eriksen har laget bok.
Sissel M. Rasmussen
Familie på tre
Da de skulle finne fortellerstemmen i historien, falt de raskt ned på at det måtte være en kvinne. Ikke atter en gang en av de sterke menn. Valget falt på oldemor. Hun forteller om kamper, tap og seire til sitt unge oldebarn, en ung mann som syns demonstrantene bråker for mye på 1. mai. Hans mor er ikke helt sikker på hvordan ting henger sammen. Men oldemor vet. Hun vet mye. Og hun har selvsagt også vært tillitsvalgt.
FORTELLERFAMILIEN: Oldemor (t.h.) prater om Arbeiderpartiets valgseier i 2005, samtidig som hun forsøker å knuse oldebarnets (i midten) Pac-Man-rekord.
Vidar Eriksen
– Vi har saumfart arkiver med gamle bilder for å finne riktig tidskoloritt fra de ulike periodene, slik at bymiljøer og landskaper skal være mest mulig riktig slik de så ut. Og at virkelige personer skal ha fått trekk som gjør dem gjenkjennbare, i den grad det er mulig i kvadratiske ansikter, ler Eriksen.
De brukte mye tid på å finne bilder av mor til Werna Gerhardsen. Gerhardsen-perioden er blitt viet et helt eget kapittel i boka.
Skråblikk og humor
Men skal det fenge, må det humor til i en tegneserie.
Fortellingene består av både korte og lange historier, enkeltstående bilder og striper som kan stå alene.
Vidar Eriksen
– Vi har skråblikk og humoristiske dialoger, som vi selv har skapt, for å få historien til å flyte. Familien vi har, finnes jo ikke. Den er skapt for å ta oss gjennom tidsepokene, sier Eriksen.
Og oldemor lever videre. Kanskje får vi møte henne igjen.
Vidar Eriksen
{nb}
RADARPAR: Journalist Per Flakstad (t.v.) og utviklingsredaktør Vidar Eriksen har laget bok.
Sissel M. Rasmussen
Vidar Eriksen
sissel.rasmussen@lomedia.no
Fagbladets medarbeidere Per Flakstad og Vidar Eriksen har brukt nesten et helt år på å skape denne boka om arbeiderbevegelsens historie. De har pløyd seg gjennom tonnevis av historie – bare kildehenvisningene er på 6,5 sider. Vidar Eriksen har tegnet og tegnet, kastet og skapt på nytt. Hele historier har blitt forkastet. Det er skåret inn til beinet.
Arbeiderbevegelsens historie på 1-2-3
Mange unge tror at alt har kommet av seg sjøl. Mens sannheten er at noen har jobba steinhardt for det arbeidslivet vi har i dag.
Per Flakstad
– Det er mange og lange tidsperioder med mye dramatikk. Vi har valgt ut de periodene som har ført til paradigmeskifter; de hendelsene som fikk konsekvenser, som åttetimersdagen, stemmeretten, den første tariffavtalen, Menstadslaget, hovedavtalen, sier medforfatter Per Flakstad.
VOLDSOMT: Menstadslaget er det voldsomste streikeslaget i norsk historie. 100 politifolk forsøkte å beskytte streikebrytere mot en rasende folkemengde på 2000 personer.
Vidar Eriksen
I 2022 ga Fagbladet ut et ungdomsnummer, med en seks siders historisk tegneserie. Boka er en slags fortsettelse. Forlaget Res Publica tok kontakt og foreslo en tegneseriebok. Begge to ble begeistret over muligheten.
OPPHAVET: Utgangspunktet for boka er Fagbladets «Arbeiderbevegelsens historie på null komma svisj». Den ble publisert både som tegneserie og interaktiv historie med quiz.
Vidar Eriksen
• QUIZ: Test dine arbeiderhistoriske kunnskaper i «Arbeiderbevegelsens historie på null komma svisj»
– Vi er opptatt av hva som er poenget med å være fagorganisert. Mange unge tror at alt har kommet av seg sjøl. Mens sannheten er at noen har jobba steinhardt for det arbeidslivet vi har i dag, sier Flakstad.
RADARPAR: Journalist Per Flakstad (t.v.) og utviklingsredaktør Vidar Eriksen har laget bok.
Sissel M. Rasmussen
Familie på tre
Da de skulle finne fortellerstemmen i historien, falt de raskt ned på at det måtte være en kvinne. Ikke atter en gang en av de sterke menn. Valget falt på oldemor. Hun forteller om kamper, tap og seire til sitt unge oldebarn, en ung mann som syns demonstrantene bråker for mye på 1. mai. Hans mor er ikke helt sikker på hvordan ting henger sammen. Men oldemor vet. Hun vet mye. Og hun har selvsagt også vært tillitsvalgt.
FORTELLERFAMILIEN: Oldemor (t.h.) prater om Arbeiderpartiets valgseier i 2005, samtidig som hun forsøker å knuse oldebarnets (i midten) Pac-Man-rekord.
Vidar Eriksen
– Vi har saumfart arkiver med gamle bilder for å finne riktig tidskoloritt fra de ulike periodene, slik at bymiljøer og landskaper skal være mest mulig riktig slik de så ut. Og at virkelige personer skal ha fått trekk som gjør dem gjenkjennbare, i den grad det er mulig i kvadratiske ansikter, ler Eriksen.
De brukte mye tid på å finne bilder av mor til Werna Gerhardsen. Gerhardsen-perioden er blitt viet et helt eget kapittel i boka.
Skråblikk og humor
Men skal det fenge, må det humor til i en tegneserie.
Fortellingene består av både korte og lange historier, enkeltstående bilder og striper som kan stå alene.
Vidar Eriksen
– Vi har skråblikk og humoristiske dialoger, som vi selv har skapt, for å få historien til å flyte. Familien vi har, finnes jo ikke. Den er skapt for å ta oss gjennom tidsepokene, sier Eriksen.
Og oldemor lever videre. Kanskje får vi møte henne igjen.
Vidar Eriksen
{nb}