NTB

– Dette betyr at kommunene vil være i god stand til å fortsette å løfte velferden for innbyggerne, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) til NTB.

Han legger tirsdag fram kommuneproposisjonen, som legger grunnlaget for kommunenes økonomi neste år.

Astrup mener at kommunene vil få et godt økonomisk handlingsrom. I tillegg til økte inntekter neste år ligger det nå an til at kommunene vil få inn 3,2 milliarder kroner mer i skatt i år enn de hadde regnet med.

– Dette er også penger som kan brukes til ekstra satsinger for kommunene, sier kommunalministeren.

Mindre handlingsrom

Av de 2,0 – 2,4 milliardene som loves i frie inntekter til kommunesektoren for neste år, foreslår regjeringen at 0,4 milliarder kroner skal gå til fylkeskommunen.

De frie inntektene er penger kommunene i utgangspunktet kan disponere fritt i sine budsjetter, og kommer helt i tillegg til alle utgifter til koronahåndtering og andre oppgaver.

Deler av beløpet er likevel ikke helt fritt. En god del må nemlig brukes på såkalte demografiutgifter og ekstra pensjonsutgifter, noe som er beregnet til 1,5 milliarder kroner neste år.

– Det betyr at det reelle handlingsrommet kommunene har for ekstraordinære kostnader er på mellom 500 og 900 millioner kroner, sier Astrup.

Han mener likevel det er en solid sum.

– Hvis du ser tilbake på de siste ti årene, er det et relativt høyt nivå. Det er penger som kan brukes til å utvikle velferden i kommunene.

7,3 koronamilliarder

Samtidig med at kommunene tirsdag får en pekepinn for økonomien neste år, kommer regjeringen med oppdaterte tall om kommuneøkonomien for inneværende år.

I revidert nasjonalbudsjett, som altså gjelder for 2021, bevilger regjeringen 7,3 milliarder kroner mer i koronastøtte til kommunene.

– Så langt har vi satt av 16 milliarder kroner ekstra til kommunene, som skal gå til koronahåndtering i årets budsjett. I revidert nasjonalbudsjett legger vi 7,3 milliarder kroner ekstra på toppen av det, slik at kommunene er i god stand til å håndtere pandemien i 2021, sier Astrup.

Pengene skal delvis gå til økt innbyggertilskudd, altså at kommunene får et flatt beløp per innbygger. I tillegg blir det satt av en del penger til såkalte skjønnsmidler, som deles ut basert på de faktiske utgiftene kommunene har hatt.

– Innenfor beløpet på 7,3 milliarder kroner er det blant annet satt av penger til vaksinering, massetesting, karantenehotell og penger til å kompensere lokale bedrifter, sier Astrup.

Gikk med overskudd

Kommunalministeren lover at kommunene fortsatt skal ha en stabil og forutsigbar situasjon. Noe han også har lovet før.

– Jeg mener vi har vist at vi holder ord. Vi sa vi skulle stille opp for kommunene sånn at de kunne gi gode tjenester under og etter pandemien. Med det vi stiller opp med så langt, det som kommer ekstra nå, og det som kommer for 2022, mener jeg at vi leverer, sier Astrup.

– Men noen kommuner har jo ment at de har fått for lite penger?

– Ja. Men jeg tror en del av dem har endret syn på det etter hvert som regnskapene for 2020 er gjort opp. For eksempel mente Stavanger at de manglet en del penger, men de endte med å gå i overskudd. Det har egentlig vært lite støy om kommuneøkonomien under korona, mener statsråden.

Han viser til at sektoren samlet sett gikk med 3 prosent i overskudd i 2020.