22. juli-senteret vil ha svar: Hva betyr «aldri mer 22. juli» for deg?

VIL IKKE GLEMME: – Man sender ungdommer ned med hvite busser til Auschwitz i Polen. Men man behøver ikke å dra helt dit, vi har det her hjemme også, sier Lisbeth Røyneland i Støttegruppa for 22. juli.

VIL IKKE GLEMME: – Man sender ungdommer ned med hvite busser til Auschwitz i Polen. Men man behøver ikke å dra helt dit, vi har det her hjemme også, sier Lisbeth Røyneland i Støttegruppa for 22. juli.

Annika Byrde / NTB

22. juli-senteret skal tilbake til Høyblokka, men er nå i midlertidige lokaler. Torsdag åpner utstillingen «10 år etter», der publikum spiller en sentral rolle.

2021071410502420210714105023

redaksjonen@fagbladet.no

– Tanken er at utstillingen ikke er helt ferdig ennå. Den skal bli til underveis, og publikum skal få anledning til å bidra med innhold, sier direktør Lena Fahre ved 22. juli-senteret til NTB.

På et sted i utstillingen kan nemlig de besøkende sende inn en melding fra mobiltelefonen der de kan bidra inn i samtalen om 22. juli, ved å svare på hva «aldri mer 22. juli» betyr for dem. Meldingen kommer straks opp på én av de 206 skjermene på den store veggen i rommet, og de blir fortløpende skiftet ut ettersom nye meldinger tikker inn. Tekniske løsninger skal filtrere ut eventuelt upassende innhold.

I utstillingen bidrar fotograf Andrea Gjestvang med portretter av overlevende og etterlatte både fra regjeringskvartalet og Utøya.

LES OGSÅ FAGBLADETS SPESIALSATSING: 22. juli - angrepet vi aldri glemmer

Målet med utstillingen er å skue tilbake, men også framover, ifølge Fahre. Refleksjoner og fortellinger fra både direkte berørte, men også fra mannen i gata er en sentral del av utstillingen.

Skal tilbake til Høyblokka

22. juli-senteret åpnet i 2015. Det som i starten kun var ment å være midlertidig, utviklet seg raskt til å bli noe større.

– Man så tidlig at det var en større rolle å fylle her, med å få på plass et tilbud til skoleklassene, sier Fahre.

De synlige sporene etter bomben i lokalene var et viktig element i utstillingen. På grunn av byggingen av det nye regjeringskvartalet ble imidlertid senteret flyttet i 2019 fra Høyblokka til lokaler like rundt hjørnet.

Ap vil foreslå ekstremismekommisjon

– Men vi jobber veldig intenst med å komme tilbake til Høyblokka, sier direktøren, som legger til at de skal flytte inn i 2025 når Høyblokka er etter planen står ferdig.

Beslutningen om å la 22. juli-senteret få bli i første etasje av Høyblokka har påvirket det nye regjeringskvartalet. Opprinnelig skulle Statsministerens kontor igjen flytte inn i toppen av blokka. Men blant annet som følge av senterets plassering ble det besluttet å flytte kontorene til et av de nye nabobyggene som oppføres.

– De yngste husker ikke angrepene

At det nå har gått ti år, er noe de ansatte merker godt hos dem som besøker senteret. Terrorangrepenes gradvise overgang til historien og hvordan dette gjenspeiles hos de besøkende, er noe de har diskutert med representanter fra 9/11-senteret i New York.

– De sa at man svært raskt opplever at publikum etter hvert er så unge at de ikke husker selve angrepene, og at det blir ganske innlysende at dette er historie, seniorrådgiver Anne Talsnes ved senteret til NTB.

Hun trekker fram diskusjonen om berøringsangst angående 22. juli. Men berøringsangst er noe barna er helt upåvirket av, er deres erfaring.

En av tre foreldre som mistet barn på Utøya, er uføre

– De hopper rett ut i det med sine spørsmål, sier Talsnes.

Leder Lisbeth Røyneland i Støttegruppa sier til NTB at selv om det er fint at de yngste barna lærer om 22. juli i klasserommene, er en skoletur til 22. juli-senteret og Utøya den sterkeste måten å lære om terrorangrepene på.

– Man sender ungdommer ned med hvite busser til Auschwitz i Polen. Men man behøver ikke å dra helt dit, vi har det her hjemme også, sier hun.

– Det er det mye av berøringsangsten handler om også, at man ikke har erkjent helt at dette har skjedd her.

MEST LEST:
LAVERE REALLØNN: Hogne Hongset sier at han tror det blir lavere lønnsøkning og at økte strømpriser vil gjøre at vi får mindre penger å rutte med.

LAVERE REALLØNN: Hogne Hongset sier at han tror det blir lavere lønnsøkning og at økte strømpriser vil gjøre at vi får mindre penger å rutte med.

Jan-Erik Østlie

Han advarte mot strømsjokk. Nå advarer han om lavere lønninger

En av de tre tidligere velfersdirektørene skal ha disponert en båt av denne typen, ifølge tiltalen. Personene på bildet har ikke noe med saken å gjøre. (Illustrasjonsfoto)

En av de tre tidligere velfersdirektørene skal ha disponert en båt av denne typen, ifølge tiltalen. Personene på bildet har ikke noe med saken å gjøre. (Illustrasjonsfoto)

Pixabay

Tidligere velferdsdirektører: – Fikk penger, biler og luksusbåt. Nå går korrupsjonssaken for retten

Nå kan pensjonister jobbe i skoler og barnehager uten å tape pensjon.  (Illustrasjonsfoto)

Nå kan pensjonister jobbe i skoler og barnehager uten å tape pensjon. (Illustrasjonsfoto)

Anna Granqvist

Ny ordning: Se timelønna for pensjonister som jobber i barnehager og skoler

BEROLIGER: Sjefanalytiker i Volue Insights, Tor Reier Lilleholt har studert strømprisene i 25 år: – Jeg ønsker å berolige strømkundene, det vi ser nå er en ekstrem situasjon og prisene vil gå ned og stabilisere seg.

BEROLIGER: Sjefanalytiker i Volue Insights, Tor Reier Lilleholt har studert strømprisene i 25 år: – Jeg ønsker å berolige strømkundene, det vi ser nå er en ekstrem situasjon og prisene vil gå ned og stabilisere seg.

Privat

Sjefanalytiker mener EU-avtale og utenlandskabler vil sikre oss stabil og rimelig strøm: – Dette er strømprisen du kan forvente

MÅ VÆRE EGNET: - Mangler du empati, betyr det svært lite hvilken formell kompetanse du kan vifte med, mener Robin Storevik.

MÅ VÆRE EGNET: - Mangler du empati, betyr det svært lite hvilken formell kompetanse du kan vifte med, mener Robin Storevik.

Eivind Senneset

Robin mistet jobben om og om igjen. Nå er han snart ferdig helsefagarbeider

Benedicte Aas, opprinnelig fra Gjøvik men bosatt i Oslo, har fått det svært tøft på grunn av de høye strømprisene.

Benedicte Aas, opprinnelig fra Gjøvik men bosatt i Oslo, har fått det svært tøft på grunn av de høye strømprisene.

Privat

Single rammes ekstra hardt av strømsjokket: Barnehagepedagog Benedicte (36) lurer på hvordan hun skal få råd til mat

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy