JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

22. juli-senteret vil ha svar: Hva betyr «aldri mer 22. juli» for deg?

VIL IKKE GLEMME: – Man sender ungdommer ned med hvite busser til Auschwitz i Polen. Men man behøver ikke å dra helt dit, vi har det her hjemme også, sier Lisbeth Røyneland i Støttegruppa for 22. juli.

VIL IKKE GLEMME: – Man sender ungdommer ned med hvite busser til Auschwitz i Polen. Men man behøver ikke å dra helt dit, vi har det her hjemme også, sier Lisbeth Røyneland i Støttegruppa for 22. juli.

Annika Byrde / NTB

22. juli-senteret skal tilbake til Høyblokka, men er nå i midlertidige lokaler. Torsdag åpner utstillingen «10 år etter», der publikum spiller en sentral rolle.

2021071410502420210714105023

redaksjonen@fagbladet.no

– Tanken er at utstillingen ikke er helt ferdig ennå. Den skal bli til underveis, og publikum skal få anledning til å bidra med innhold, sier direktør Lena Fahre ved 22. juli-senteret til NTB.

På et sted i utstillingen kan nemlig de besøkende sende inn en melding fra mobiltelefonen der de kan bidra inn i samtalen om 22. juli, ved å svare på hva «aldri mer 22. juli» betyr for dem. Meldingen kommer straks opp på én av de 206 skjermene på den store veggen i rommet, og de blir fortløpende skiftet ut ettersom nye meldinger tikker inn. Tekniske løsninger skal filtrere ut eventuelt upassende innhold.

I utstillingen bidrar fotograf Andrea Gjestvang med portretter av overlevende og etterlatte både fra regjeringskvartalet og Utøya.

LES OGSÅ FAGBLADETS SPESIALSATSING: 22. juli - angrepet vi aldri glemmer

Målet med utstillingen er å skue tilbake, men også framover, ifølge Fahre. Refleksjoner og fortellinger fra både direkte berørte, men også fra mannen i gata er en sentral del av utstillingen.

Skal tilbake til Høyblokka

22. juli-senteret åpnet i 2015. Det som i starten kun var ment å være midlertidig, utviklet seg raskt til å bli noe større.

– Man så tidlig at det var en større rolle å fylle her, med å få på plass et tilbud til skoleklassene, sier Fahre.

De synlige sporene etter bomben i lokalene var et viktig element i utstillingen. På grunn av byggingen av det nye regjeringskvartalet ble imidlertid senteret flyttet i 2019 fra Høyblokka til lokaler like rundt hjørnet.

Ap vil foreslå ekstremismekommisjon

– Men vi jobber veldig intenst med å komme tilbake til Høyblokka, sier direktøren, som legger til at de skal flytte inn i 2025 når Høyblokka er etter planen står ferdig.

Beslutningen om å la 22. juli-senteret få bli i første etasje av Høyblokka har påvirket det nye regjeringskvartalet. Opprinnelig skulle Statsministerens kontor igjen flytte inn i toppen av blokka. Men blant annet som følge av senterets plassering ble det besluttet å flytte kontorene til et av de nye nabobyggene som oppføres.

– De yngste husker ikke angrepene

At det nå har gått ti år, er noe de ansatte merker godt hos dem som besøker senteret. Terrorangrepenes gradvise overgang til historien og hvordan dette gjenspeiles hos de besøkende, er noe de har diskutert med representanter fra 9/11-senteret i New York.

– De sa at man svært raskt opplever at publikum etter hvert er så unge at de ikke husker selve angrepene, og at det blir ganske innlysende at dette er historie, seniorrådgiver Anne Talsnes ved senteret til NTB.

Hun trekker fram diskusjonen om berøringsangst angående 22. juli. Men berøringsangst er noe barna er helt upåvirket av, er deres erfaring.

En av tre foreldre som mistet barn på Utøya, er uføre

– De hopper rett ut i det med sine spørsmål, sier Talsnes.

Leder Lisbeth Røyneland i Støttegruppa sier til NTB at selv om det er fint at de yngste barna lærer om 22. juli i klasserommene, er en skoletur til 22. juli-senteret og Utøya den sterkeste måten å lære om terrorangrepene på.

– Man sender ungdommer ned med hvite busser til Auschwitz i Polen. Men man behøver ikke å dra helt dit, vi har det her hjemme også, sier hun.

– Det er det mye av berøringsangsten handler om også, at man ikke har erkjent helt at dette har skjedd her.

MEST LEST:
LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

Ole Martin Wold

Anne (58) taper store penger: Nå endrer KLP info om uførefella

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Oslo kommune

Noen kan få hevet grunnlønna med 100.000 kroner: Nå er sykehjem nummer fire tilbake på kommunens hender

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

Werner Juvik

Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

Per Flakstad

Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

Per Flakstad

Etter 16 år med smerter fikk endelig Anita millionerstatning

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Alf Ragnar Olsen

Dette er den nye lønna til ansatte i to Bring-selskap

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy