Sammen med transport og lagring var bygge- og anlegg de to næringene med flest dødsfall. (Arkivbilde)
Gorm Kallestad / NTB
per.helge.berg@ntb.no
NTB
Tallene fra Arbeidstilsynet gjelder dødsfall som har skjedd i det landbaserte arbeidslivet i Norge, og altså ikke på norske skip eller på norsk sokkel.
Av dem som omkom var 22 norske statsborgere.
Næringene bygge- og anleggsvirksomhet og transport og lagring hadde flest arbeidsskadedødsfall i 2023. I begge næringene omkom seks arbeidstakere på jobb.
Færrest omkom i næringene jordbruk, skogbruk og fiske. Det er registrert kun to dødsfall, ett i jordbruk og ett i skogbruksnæringen. Det siste er det første dødsfallet siden 2014 i skogbruksnæringen, og for jordbruk er det en nedgang fra seks omkomne året før.
Svak nedgang
De siste ti årene er det kun i 2016 at antall omkomne har vært lavere enn i 2023. Da var det 25 arbeidsskadedødsfall.
For tiårsperioden 2013–2022 er gjennomsnittet 32 dødsfall på arbeidsplassen per år.
– Det var færre som omkom på jobb i 2023, enn det har vært de siste årene. Selv om variasjonene er små, ser vi en svak nedadgående utvikling. Vi håper det fortsetter i denne retningen, for 26 arbeidsskadedødsfall er 26 for mye, sier avdelingsdirektør Monica Seem ved avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet i en pressemelding.
Trafikkulykker, klemulykker og fallulykker var de vanligste ulykkesårsakene i fjor. Åtte personer omkom i trafikkulykker, seks omkom som følge av å bli klemt eller fanget, og seks omkom i fallulykker.
Tendensen er at det har blitt flere trafikkulykker og fallulykker opp gjennom årene.
– Dette er bekymringsfullt, og viser at virksomhetene fortsatt har en del å jobbe med når det gjelder trafikksikkerhet og sikkert arbeid i høyden, mener Seem.
Må styrke arbeidsmiljøarbeidet
– Ett dødsfall er ett for mye. Det er gledelig at trenden går mot stadig tryggere arbeidsplasser, men vi kan ikke være fornøyd. Alle skal være trygge på jobben, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) i en kommentar til tallene.
– Arbeidsgivere må være sitt ansvar bevisst, gjennom å kartlegge risiko og forebygge ulykker. Disse tallene viser at det ikke alltid blir fulgt godt nok opp, og at det for ofte får fatale følger. Det systematiske arbeidsmiljøarbeidet må styrkes for å komme nærmere nullvisjonen for dødsfall, sier Brenna, og får støtte fra Seem.
– Ulykker kan og skal forebygges. Analysene våre viser at mange virksomheter ikke forebygger godt nok, og at mange av ulykkene kunne vært unngått. Ofte er det enkle grep som skal til for å unngå at folk blir skadd eller mister livet på jobb, men det krever at man jobber med sikkerhet på alle nivå hver eneste dag, sier hun.
Tallene viser også at det er de eldste arbeidstakerne som er mest utsatt. 11 av de 26 som omkom på jobb i fjor, var over 55 år. Dette utgjør 42 prosent av dem som omkom.
Til sammenligning utgjør arbeidstakere over 55 år i overkant av 20 prosent av alle sysselsatte i Norge.
DUO: Mette Nord og Jørn Eggum leder de to største LO-forbundene. Representanter fra ledelsen og fagfolk i begge forbund har møttes for å snakke om AFP i privat sektor.
Jo Straube/Håvard Sæbø
Håvard Sæbø
RESULTAT: Oppfølging og tilrettelegging er noko av stikkorda for at dei tilsette ved Kantarellhjemmet i Oslo har fått ned sjukefråveret. Frå venstre Shammim Andreassen Shahid, Birthe Wold Myhre, Evangeline Morales, Mustapha Yacoubi, og Ewa Adamski.
Øystein Windstad
Bensinavgiftene blir relativt sett lavere neste år.
Beate Oma Dahle / NTB
ØNSKE: Det vi trenger er å få økt fribeløpet før trygda til uføre blir redusert, mener Elisabeth Thoresen (i midten).
Simen Gald, Arbeids- og inkluderingsdepartementet
ØKT LØNN: Helsefagarbeiderne i Røyrvik skal få høyere lønn.
Gorm Kallestad / NTB