Tore Kubberød

tips@fagbladet.no

SE VIDEO: Hilde Karin tar imot hunden din med kjærlighet hvis den blir syk.

Tre operasjonssaler, apparater for CT, MR, røntgen og ultralyd, et eget laboratorium med bioingeniører, blodbank, veterinærer med ulike fordypningsområder og en komplett rehabiliteringsavdeling for de firbeinte.

Det er hva som møter pasientene på Jeløy Dyreklinikk. Kjæledyrene blir flere, vi går oftere til dyrlegen og utviklingen i yrket følger deretter.

Blant de 30 ansatte er det 12 veterinærer og omtrent like mange dyrepleiere. En av disse er Vibecke Øra Skjelfoss, som har jobbet med dyr i hele sitt yrkesaktive liv. Hun startet allerede som åttendeklassing, og kan se tilbake på 28 år i dyrenes tjeneste. De siste 17 årene har hun hatt Jeløy som arbeidssted.

– For både veterinærene og oss dyrepleiere er dette et yrke i stadig utvikling. Det er hele tida behov for etterutdanning. Antall pasienter øker også i takt med at det blir stadig mer populært med kjæledyr, sier dyrepleieren.

Fikk høyere lønn: Minstelønna opp 5000 for dyrepleierne

Veterinær inn i styret i helseforetak

Sikkerhet først

Det avanserte utstyret på dyreklinikker er ikke risikofritt å bruke, og derfor gjennomførte Arbeidstilsynet tilsyn på alle landets klinikker for få år siden.

– Men sikkerheten går først, og her har vi alt vi trenger av utstyr for å beskytte oss. Vi har alltid hatt rutiner for frakk, hansker og thyroidea-beskytter ved røntgen. Under operasjoner brukes det gassanestesi, og et avsug sørger for at vi ikke blir utsatt for anestesigassen dersom det skulle oppstå lekkasjer. Ved kreftbehandling med cellegift er veterinæren som behandler pasienten beskyttet med frakk, munnbind, hansker og lue fordi det er stoffer i medisinen som vi skal være forsiktige med.

Vibecke Øra Skjelfoss forteller at det heller ikke er så mange skader forårsaket av nærkontakt med dyr.

– Skadene er veldig få sammenliknet med antall dyr vi behandler.

Katter mest vriene

Ifølge dyrepleieren er det vanskeligere å håndtere katter enn hunder.

– Jeg pleier å ta på meg en ytterjakke slik at jeg slipper kloring oppover armene hvis det er en katt jeg er usikker på. Vi bruker også hansker ved behov, sier Øra Skjelfoss.

Det er likevel en hund som påførte dyrepleieren en alvorlig skade på jobb.

– En hund beit meg plutselig i armen uten forvarsel. Det spesielle var at hunden tilsynelatende var frisk. Resultatet var at armen min hovnet kraftig opp og jeg måtte få antibiotika. Det var såpass alvorlig at jeg holdt på å bli lagt inn på sykehuset for intravenøs antibiotika, forteller Vibecke Øra Skjelfoss.

Hendelsen gjorde henne litt skeptisk.

– Jeg var sykmeldt før jeg gikk ut i ferie, så jeg var borte fra jobben i noen uker. Da jeg kom tilbake, brukte jeg en uke på å overvinne skepsisen til fremmede hunder.

Dyrenes sykepleiere

Øra Skjelfoss sammenlikner det å være dyrepleier med sykepleier.

– Da jeg utdannet meg, var det et års skole og like lang praksis. Nå er skolen to år – inkludert praksis, og jeg vet det jobbes for å få en treårig skole for dyrepleiere. Rett og slett fordi det kreves stadig mer kunnskap for å gjøre en best mulig jobb.

Arbeidsoppgavene for dyrepleiere varierer veldig.

– Det avhenger blant annet av hvor du jobber og hvor mye utdanning du har. På noen veterinærkontorer kan det være mye resepsjonsarbeid, andre steder assisterer vi under operasjoner. På Jeløy Dyreklinikk er oppgavene fordelt mellom dyrepleierne. Vi gjør også det vi blir lært opp til av veterinærene. I tillegg har vi ansvaret for morgenstell av dyrene og for å gjøre rent burene. Til tider kan det være mange som bor her.

15 blodgivere

Vibecke Øra Skjelfoss har ansvaret for klinikkens blodbank.

– Blodbanken har reddet mange dyr under operasjoner eller ved stort blodtap etter ulykker. Jeg sørger for å kalle inn blodgiverne når det trengs, tapper blodet, sentrifugerer det, legger plasmaen i fryseren og blod i kjøleskapet. Vi har for tida cirka 15 hunder som gir blod.

En rundtur på Jeløy Dyreklinikk gir assosiasjoner til et hvilket som helst sykehus. På laboratoriet analyserer to bioingeniører alle prøvene som tas på klinikken. På rekke og rad ligger behandlingsrom og observasjonsrom hvor dyrene kan sove og komme til hektene etter operasjoner eller annen behandling.

Tre operasjonssaler

På Jeløy har de også et ultralyd-apparat som er nærmest identisk med det som brukes på sykehusene. CT-rommet har bly i veggene for å sikre de ansatte mot røntgenstrålene. MR-apparatet er identisk med det som brukes på kneundersøkelser på mennesker.

Innenfor preoperasjonsrommet ligger tre operasjonssaler.

– De tre operasjonssalene har hver sin funksjon i forhold til renhetsgraden på operasjonen som skal utføres. På den første salen gjøres de mest «urene» inngrepene, f.eks. livmorbetennelse, på den innerste salen utføres beinkirurgi, forklarer Vibecke Øra Skjelfoss.

I underetasjen er det en rehabiliteringsavdeling. Klinikkens fysioterapeut gir for eksempel hunder behandling i et basseng, på en tredemølle i vann eller på et balansebrett.

Stor rift om plass på bachelor-studiet

Universitetet i Nordland åpnet landets første bachelorstudium som dyrepleier i høst. De fikk 733 søkere til 33 plasser.

Det stilles stadig større krav til dyrepleiere, og tida var overmoden for et bachelorstudium. Interessen var også særdeles stor. 733 søkere hadde ført opp dyrepleierstudiet, 178 hadde studiet som førstevalg.

– Det var kjempebra respons på dette studiet, sier studieveileder Tone Rove Nilsen til Fagbladet.

Studiet skal ha fokus på pleie av kjæledyr. Etter endt utdanning er elevene kvalifisert forl å jobbe som dyrepleier på veterinærklinikker. Utdanningen er treåring, og den vil gi studenten kunnskaper i dyrs fysiologi, anatomi, sykdommer og helse. Praksis er en sentral del av studiet.

– Dyrepleiestudiet er et eksempel på at du ikke trenger å bli veterinær for å jobbe profesjonelt med dyr. Om du likevel vil bli dyrlege, har du mulighet for påbygning, sier rådgiver Tone Rove Nilsen ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur til månedsmagasinet Bodø Nu.