JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

3 prosent mangler fortsatt bredbånd

IKKE ALLE: Det er ikke alle i Norge som har tilgang på bredbånd.

IKKE ALLE: Det er ikke alle i Norge som har tilgang på bredbånd.

Knut Viggen

Regjeringen har lovet høyhastighetsbredbånd til alle husstander innen 2025. Nå har 97 prosent tilgang, men resten blir krevende, ifølge regjeringen.

2024071809271520240718092715

– De siste 3 prosentene blir krevende, men vi skal gjøre vårt for å legge til rette for at dette målet nås så raskt som mulig, skriver statssekretær Gunn Karin Gjul i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i en epost til NTB.

I Hurdalsplattformen fra 2021 lovet regjeringen å «sikre at alle husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025».

Når NTB nå kontakter departementet, har de lagt til et ord. Målet er å sikre dette innen utgangen av 2025.

– Regjeringen har som mål at alle husstander skal ha tilbud om dette innen utgangen av 2025, sier Gjul.

Økning på tre prosent

Statssekretæren understreker at nesten alle i Norge har tilgang til raskt internett.

– Nkoms siste dekningsundersøkelse fra november 2023, viste at totalt 97 prosent av norske husstander nå har tilbud om bredbånd med nedlastningshastighet på 100 megabit per sekund eller mer. Dette var en økning på 3 prosentpoeng fra 2022, og økningen var særlig stor i spredtbygde områder, sier hun.

Nkom har også laget et kart som viser bredbåndstilgangen over hele landet.

Lovendring på vei

I Hurdalsplattformen varslet regjeringen også at de vil gjøre tilgangen til høykapasitets internett til en rettighet på lik linje med strøm. Dette har regjeringen ikke innført.

– Bredbånd bygges først og fremst ut på kommersielt grunnlag, i tillegg kan de som mangler bredbånd få støtte gjennom statens tilskuddsordning til bredbåndsutbygging, sier Gjul.

I stedet for å rettighetsfeste internettilgang har regjeringen foreslått en leveringsplikt i den nye ekom-loven, som nå er til behandling i Stortinget.

– Det vil si en mulighet til å pålegge tilbyder å levere bredbånd der det ikke leveres på annen måte. Formålet er å sikre at alle får et tilbud om tilgang til funksjonelt internett over hele landet. Denne hjemmelen kan bli brukt dersom andre virkemidler ikke fører fram, sier statssekretæren.

(©NTB)

marius.helge.larsen@ntb.no

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy
IKKE ALLE: Det er ikke alle i Norge som har tilgang på bredbånd.

IKKE ALLE: Det er ikke alle i Norge som har tilgang på bredbånd.

Knut Viggen

– De siste 3 prosentene blir krevende, men vi skal gjøre vårt for å legge til rette for at dette målet nås så raskt som mulig, skriver statssekretær Gunn Karin Gjul i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i en epost til NTB.

I Hurdalsplattformen fra 2021 lovet regjeringen å «sikre at alle husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025».

Når NTB nå kontakter departementet, har de lagt til et ord. Målet er å sikre dette innen utgangen av 2025.

– Regjeringen har som mål at alle husstander skal ha tilbud om dette innen utgangen av 2025, sier Gjul.

Økning på tre prosent

Statssekretæren understreker at nesten alle i Norge har tilgang til raskt internett.

– Nkoms siste dekningsundersøkelse fra november 2023, viste at totalt 97 prosent av norske husstander nå har tilbud om bredbånd med nedlastningshastighet på 100 megabit per sekund eller mer. Dette var en økning på 3 prosentpoeng fra 2022, og økningen var særlig stor i spredtbygde områder, sier hun.

Nkom har også laget et kart som viser bredbåndstilgangen over hele landet.

Lovendring på vei

I Hurdalsplattformen varslet regjeringen også at de vil gjøre tilgangen til høykapasitets internett til en rettighet på lik linje med strøm. Dette har regjeringen ikke innført.

– Bredbånd bygges først og fremst ut på kommersielt grunnlag, i tillegg kan de som mangler bredbånd få støtte gjennom statens tilskuddsordning til bredbåndsutbygging, sier Gjul.

I stedet for å rettighetsfeste internettilgang har regjeringen foreslått en leveringsplikt i den nye ekom-loven, som nå er til behandling i Stortinget.

– Det vil si en mulighet til å pålegge tilbyder å levere bredbånd der det ikke leveres på annen måte. Formålet er å sikre at alle får et tilbud om tilgang til funksjonelt internett over hele landet. Denne hjemmelen kan bli brukt dersom andre virkemidler ikke fører fram, sier statssekretæren.

(©NTB)

marius.helge.larsen@ntb.no