FIKSET SELV: Årets byggdrifter i fjor, Helge Omdahl, har hjulpet mange praksiskandidater og lærlinger til fagbrev. Nå kommer også læremateriellet.
Eivind Senneset
ola.tommeras@fagbladet.no
Det har gått 50 år siden arbeidet med fagbrev byggdrifter startet første gang i 1972, av den gangen Norsk Kommuneforbund. Fagbrev byggdrifter var godkjent i 2014, og året etter tok de første byggdrifterne sine fagbrev.
Nå starter arbeidet med læremidler. Når faget fyller ti år i 2024, skal digitale læremidler og bøker være på plass. Det har vært etterlengtet.
{f1}
Fikk penger i sommer
Like før sommeren søkte Fagforbundet, YS, Norsk Arbeidsmandsforbund, Fagakademiet og AOF sammen om penger fra den nye ordningen for støtte til læremidler i smale fag. Svaret kom i sommer, og en forfatter-gruppe fra fagmiljøet er allerede nedsatt.
– Byggdrifterfaget er smalt. Et forlag tjener ikke noe på å lage læremidler uten at det er med støtte, sier Svein Morten Sørensen fra Fagforbundets faggruppe for byggdrift og eiendomsforvaltning. Han er en av de tre forfatterne som skal snekre sammen nye læremidler.
{F2}
Viktig for lærlinger
– Det er veldig viktig å få dette på plass, særlig for nye lærlinger, de som kommer rett fra skolen, sier Sørensen. De første årene har det mest vært vaktmestere som har formalisert sin kompetanse ved å ta fagbrev som byggdriftere.
– Det har hittil vært mye klipp og lim og forskjellige kompendier arbeidsplassene selv har laget. Det har fungert, men vi har sett helt fra starten at det har vært behov for læremidler.
Trenger bevisstgjøring
Svein Morten Sørensen satt i seksjonsstyret for Yrkesseksjon samferdsel og teknisk da Fagforbundet fikk godkjent byggdrifter som fag. Han har vært med helt siden brevet var blitt godkjent i alle instanser og var med som sensor da de første vaktmesterne tok fagbrev som byggdrifter.
– Er jobben gjort nå, nå som læremidler kommer?
– Nei! Vi har en jobb å gjøre i kommunene. Det er ikke tradisjon for å ta inn lærlinger innen håndverksfag i kommunene. Det gjenstår å bevisstgjøre kommuner om byggdrifterfaget.
Fra vaktmester til byggdrifter
1890: Det ble vanlig å ansette en pedell/vaktmester i skoler og offentlige bygninger. Vanligvis rekruttert blant bønder.
1945: I årene etter krigen ble det stadig mer vanlig med vannbåren varme. Vaktmestere ble rekruttert blant skipsmekanikere som kjente disse systemene.
1970: Digitaliseringen begynner. Det blir vanlig å rekruttere vaktmestere blant elektrikere.
1972: Norsk kommuneforbund ser at vaktmester bør bli et eget fag, og gjør første forsøk på å etablere fagbrev.
2000: Rekruttering skjer i økende grad fra industrien, av fagfolk med automatikerutdanning.
2005: Fagforbundet begynner igjen arbeidet med å få på plass et fagbrev.
2014: 1. august godkjennes byggdrifterfaget som 1+3 års utdanning. De første lærlingene begynner. AOF og Folkeuniversitetet starter teoriutdanning. Senere kommer Fagakademiet med nettkurs.
2015: De første praksiskandidatene avlegger teoretiske og praktiske prøver etter ett år med kurs.
2022: Fagforbundet, YS, Norsk Arbeidsmandsforbund, Fagakademiet og AOF får sammen støtte til læremidler for smale fag. Arbeidet begynner og skal være klart i 2024.
Fagbrev byggdriftere
• Ble godkjent i 2014 etter mange års jobb. De første vaktmestere tok fagbrev som byggdriftere samme år.
• Å bli byggdrifter som lærling er ett år på skole og tre år i lære. Spesielt for lærlinger har offisielle læremidler vært etterlengtet.
Bjørn A. Grimstad
LITT AV HVERT: Utsnitt av lunsj fra fire ulike bransjer.
Sissel Rasmussen / grafikk: André Martinsen
SETTER GRENSER: Nora Berntzen synes «quiet quitting» fortjener en bedre diskusjon i Norge.
Ida Bing
SMART VAL: Monica Knapskaug er trainee i helsefag på Haukeland sjukehus. Med ny oppgåvedeling er helsefagarbeidarar i ferd med å bli langt meir ettertrakta på arbeidsmarknaden.
Kathrine Geard
Brannfolk er blant gruppene som i dag omfattes av særalderspesnjon.
Lars Magne Hovtun/OBRE
Frøydis Falch Urbye