KARIN E. SVENDSEN

karin.svendsen@fagbladet.no

Når morgenstellet på sjukehjemmet begynner, tar Marianne Østereng og Anita Tjernes med seg rekvisisjoner fra legen og en kurv med utstyr for prøvetaking av blod og urin. De to helsefagarbeiderne har tatt etterutdanning i blodprøvetaking. Så nå kan de avlaste sjukepleierne i en hektisk hverdag.

• Derfor er helsefagarbeider Gunnhild forbannet på helseminister Høie

Liker å ta blodprøver

– Jeg har savnet å arbeide med blodprøver, sier Anita Tjernes.

Hun har bakgrunn som helsesekretær. Blodprøvetaking og analyse av prøvene var i mange år en selvfølgelig del av arbeidsdagen hennes. De siste fem årene har hun arbeidet som helsefagarbeider på korttidsavdelinga ved Skautun sykehjem i Rakkestad i tidligere Østfold fylke. I likhet med på de fleste sjukehjem, var ikke prøvetaking og laboratoriearbeid en del av fagarbeidernes arbeidsoppgaver her.

Til nå. For å ta blodprøver og utføre medisinsk laboratoriearbeid må du oppdatere ferdighetene dine hvert annet år. Noklus, Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser, sertifiserer alt helsepersonell som skal arbeide på laboratorium.

Takket være kurset i venøs og kapillær blodprøvetaking på fagskolen i Fredrikstad har Tjernes nå oppdatert ferdighetene og fornyet sertifiseringen. Derfor kan hun igjen ta blodprøver og analysere noen av dem på sjukehjemmets eget laboratorium.

– Det er givende og artig å få utvide kompetansen og utføre flere oppgaver, syns hun.

{s1}

Rask utvikling

I løpet av ei vanlig arbeidsuke tar sjukepleierne og helsefagarbeiderne på Skautun til sammen rundt 25 blodprøver og 10–15 urinprøver.

– Det er legen som forordner, og vi utfører, sier Marianne Østereng.

Den blodprøven de tar mest av, er CRP, som kan avdekke blant annet betennelse i kroppen. Det gjøres ved et stikk i fingeren, det som på fagspråket heter en kapillær prøve. Resultatet kan avleses i analyseapparatet med en gang. De utfører også en del Hb-prøver for å måle hemoglobinnivået i blodet. Denne prøven tas ofte sammen med andre prøver og krever da noe mer blod. Den blir derfor tatt venøst, altså i en vene. Også denne type prøve tar de med ned på laboratoriet for analyse.

Andre prøver tas på sjukehjemmet, men blir analysert på Østfold sykehus.

– De prøvene som skal av gårde til sjukehuset, må være tatt og klargjort innen de blir henta klokka 9.30. Andre prøver kan tas døgnet rundt, sier Østereng.

Ved langvarig bruk av kateter er risikoen for urinveisinfeksjon stor. En UVI-prøve viser om pasienten har en infeksjon i urinveiene, og de behandler den på sjukehjemmet.

– For ti år siden ville alle disse prøvene blitt utført på sjukehuset. Nå tar vi dem her, og vi ser med en gang om pasienten trenger behandling, sier hun.

• Rapport: Sjokkert over hvor dårlig forberedt Norge var da korona kom til landet

Fordel for kollegene

Marianne Østereng og Anita Tjernes er glade for økt kompetanse og nye oppgaver, men det er jammen ledelsen også.

Både avdelingsleder Anita Linnestad og virksomhetslederen over henne syntes det var en god idé at de to helsefagarbeiderne tok et kurs som gjorde dem i stand til å avlaste sjukepleierne.

– Plutselig står sjukepleieren i en akutt situasjon. Da er det godt at andre står klar til å ta nødvendige blodprøver, syns hun.

Linnestad understreker at helsefagarbeiderne må få mulighet til å holde de nye ferdighetene ved like for at ikke kurset skal være bortkastet. Det mangler ikke på muligheter til det.

– Det er en fordel for alle at vi har flere å spille på i en hektisk hverdag, mener hun. Avdelingslederen tror alle på avdelingen, også sjukepleierne, opplever det som positivt at flere kan håndtere prøvetaking og laboratoriearbeid.

– Det er flott at det kan avlaste sykepleietjenesten, men det er også viktig at den enkelte ansatt kan få økt sin kompetanse og få andre faglige oppgaver i hverdagen. Det er med å øke trivsel med oppgavene på jobb, sier Linnestad.

Stor interesse for kurset

Det var Fagforbundet i Østfold som tok initiativ til kurset i venøs og kapillær blodprøvetaking på Fagskolen.

– Etter en rekke henvendelser fra medlemmene fikk vi en avtale med fagskolen, forteller Lloyd Forbes, nå nestleder i Fagforbundet yrkesseksjon helse og sosial Viken.

Forbundet bidro økonomisk og fikk reservert en klasse med 16 plasser til sine medlemmer. Kurset tilsvarte delvis en av seks moduler i videreutdanninga Observasjons- og vurderingskompetanse. Det gikk over et halvt år i 2019.

De som har tatt kurset, har så langt ikke fått noen direkte økonomisk uttelling.

– Det viktigste her er at vi, arbeidsgiverne og medlemmene tar i bruk mulighetene for faglig utvikling, sier Forbes.

Han legger til at helsefagarbeiderne ofte sørger for å heve kompetansen sin rett og slett fordi de brenner for fagfeltet.

– Det må vi sette pris på, selv om avtaleverket ikke alltid sikrer lønnstillegg, mener han. *