Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Kunnskapsdepartementet har mottatt tett opptil 4000 høringssvar om den nye barnehageloven.

– Det er sjeldent det kommer så mange høringssvar, melder kommunikasjonsavdelingen i Kunnskapsdepartementet, som setter pris på at mange har benyttet anledningen til å fortelle hva de mener er viktig for den fremtidige utviklingen av barnehagesektoren.

• Lærere i barnehage og skole kan søke om videreutdanning

Flere hundre anonyme

Av de nesten 4000 høringssvarene er flere hundre anonyme – det vil si levert uten navn. Det er imidlertid ikke unormalt, ifølge Kunnskapsdepartementet.

– Departementet er godt i gang med en grundig gjennomgang av høringsinnspillene. Vi merker oss at det er stor variasjon mellom høringssvarene. Mange av innspillene tar for seg overordnede temaer, og går i mindre grad inn i de konkrete forslagene som er sendt på høring, heter det fra kommunikasjonsavdelingen i departementet.

Organisasjonen «For velferdsstaten» er en påvirkningsorganisasjon for en sterkere velferdsstat, som er finansiert av flere fagforbund i offentlig sektor.

De har gått gjennom mange av høringssvarene, og er ikke i tvil om at det må være en aksjon som ligger bak mange av svarene.

– Det er liten tvil om at det er store likhetstrekk mellom mange av høringssvarene. Argumentasjonen er svært lik – eller helt identisk – med det samme som Private Barnehagers Landsforbund har spredd og hva som er deres tolkning av lovforslaget sier nestleder i «For velferdsstaten», Cathrine Amundsen, til FriFagbevegelse.

Cathrine Amundsen er nestleder i «For Velferdsstaten» og reagerer på det hun mener er PBLs mobiliseringaksjon i forbindelse med høringen av ny barnehagelov.

Per Flakstad

– Mister valgfrihet

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har spesielt fokusert på forslaget om å avvikle regelverket for tilskudd til private barnehager.

Og forslaget om å gi kommunene rett til å redusere antall godkjente plasser i private barnehager, uavhengig av søkertall.

PBL mener at den nye barnehageloven vil gjøre at foreldrene ikke lenger skal kunne velge hvor barnet ditt skal gå i barnehage. Det får flere til å reagere.

Blant annet har tidligere skistjerne Kristin Størmer Steira kastet seg inn i kampen som leder av et Samarbeidsutvalg i Lillehammer.

Hun vil ikke «sitte stille å se på at det skjer endringer som kan få store negative konsekvenser for vår kjempefine barnehage».

– Jeg frykter for at vår valgfrihet som foreldre kan bli rokket. Vi stoler ikke på at kommunene kan ta ansvaret ved å fordele ressursene slik at de beste barnehagene vil bestå, sier hun i en video på Facebook.

Mange påpeker at de ikke liker forskjellsbehandling, og hevder at kvaliteten på barnehagene blir dårlige.

Blant annet er det flere høringssvar der det påstås at kommunene selv skal – etter eget forgodtbefinnende – kunne legge ned private barnehager nærmest med et pennestrøk.

Samme ansvaret

Amundsen i «For velferdsstaten» påpeker at kommunenes ansvar for å finansiere barnehager, er det samme ansvaret som gjelder for skole og eldreomsorg. Og vil ikke forsvinne med denne lovendringen.

– At kommunene innenfor barnehagefeltet plutselig skulle være helt ute av stand til å kunne sørge for et godt tilbud til befolkningen, kjøper jeg ikke, sier Cathrine Amundsen.

Det er ingen hemmelighet at organisasjonen «For velferdsstaten» står på den andre siden av de politiske skillelinjene enn PBL, som er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager.

I 2021 leverte «For velferdsstaten» et notat hvor det ble hevdet at PBL i sin interessepolitikk først og fremst tjener de kommersielle barnehageeiernes interesser. Daværende PBL-direktør og nåværende ordfører i Oslo, Anne Lindboe, kalte det et makkverk av synsing og påstander som ikke kan dokumenteres.

– Offentlig finansierte velferdstjenester skal ikke drives som butikk. Vi ønsker endringer på dagens system der noen kommersielle eiere har skapt seg store formuer på fellesskapets penger. Hovedtrenden er at regjeringens forslag åpner for mer politisk styring og tar skritt bort fra barnehageeieres rett til like tilskudd over til barnehagebarns rett til likeverdige tilbud, sier Amundsen.

Hun mener små private barnehager og ideelle barnehager med sunn drift antakelig vil komme bedre ut av det med regjeringens forslag, enn i dag.

Hun betegner aksjonen til Private Barnehagers Landsforbund som skremselspropaganda, men er heller ikke overrasket over aksjonen.

– PBL er kjent for å ha stor mobiliseringskraft. Spørsmålet blir bare om den informasjonen som folk rundt omkring mottar er sannferdig, mener Amundsen.

Nasjonal strategi

Tema for høringen til Kunnskapsdepartementet er nye regler om styring og finansiering av barnehagesektoren.

Høringen følger opp strategien «Barnehager for en ny tid – nasjonal barnehagestrategi mot 2030» hvor det ble varslet at regjeringen ville gjennomgå regelverket for finansiering og styring av barnehagesektoren innen utgangen av 2023, og legge fram et helhetlig forslag til regelendringer.

Departementet foreslår å gi kommunen flere styringsvirkemidler innenfor tydelige og forutsigbare rammer. Videre foreslår departementet nye regler om tildeling av tilskudd til private barnehager som tar hensyn til at barn og barnehager er forskjellige.

Det foreslås også endringer i reglene om de private barnehagenes organisering og kravene til bruk av tilskudd og foreldrebetaling.

Videre foreslås det endringer i reglene om tilsyn og reaksjoner.

Departementet vil innføre en hjemmel for å kunne godkjenne tidsavgrensede forsøk som innebærer unntak fra loven.

Slår tilbake

Private Barnehagers Landsforbund er ikke overrasket over at dette er en sak mange reagerer på. Og at mange derfor har levert høringssvar.

– Regjeringen har foreslått store endringer som kan få dramatiske konsekvenser både for private barnehager, barn og foreldre. Også for kommunene som påføres mye ansvar og oppgaver de ikke kompenseres for, sier Marius Iversen til FriFagbevegelse.

Han er direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt hos PBL.

Iversen mener det er en selvfølge at PBL i en sak som dette både informerer medlemsbarnehagene og andre aktører og interessegrupper som er berørt av regjeringens forslag til endringer i barnehageloven.

– Dersom det er slik at mange høringsinstanser påpeker de samme delene av lovforslaget som PBL har vært opptatt av, og som også henter inspirasjon til sine høringssvar fra den informasjonen vi har publisert, antar vi det er et uttrykk for at de er enige med PBL i denne saken, sier han.

Han gir «For velferdsstaten» rett i at PBL og medlemsbarnehagene «har stor mobiliseringskraft», og sammen har kunnskap og innsikt som er viktig i saker som er av stor betydning for barnehagesektoren.

– Motstanden unison

– Vi er svært transparente og åpne i vårt arbeid med slike saker, og alle som ønsker, kan blant annet gå inn på vår nettside og se vår informasjon og kommunikasjon rundt dette lovforslaget. Vi vil bestemt avvise antydningene om at PBLs informasjon ikke er sannferdig, legger han til.

– Når «For Velferdsstaten» hevder at en del private barnehager antakelig vil komme bedre ut av det med regjeringens forslag enn i dag, minner vi om at motstanden fra sektoren er unison. Og bredden og tyngden i motstanden er stor. Det må regjeringen ta på alvor, mener Marius Iversen i PBL.