NTB

Siden 2017 har barnevernet hatt myndighet til å plassere barn under offentlig omsorg på strengt fortrolig adresse. Beslutningene om dette tas av den enkelte barnevernsleder uten behov for godkjenning, noe som sprer ansvaret til over 230 barnevernstjenester.

Det har hittil ikke vært klart om man kan klage på disse beslutningene, da de omtales som «beslutninger» og ikke vedtak som kan klages på. Dette kan være brudd på forvaltningsloven, ifølge Aftenposten.

– Dette er ikke en rettsstat verdig i 2024. Det fremstår som om disse barna er i et lovtomt rom, at de er rettsløse, sier Helge André Njåstad (Frp), leder av justiskomiteen på Stortinget.

– Selvfølgelig skal barna og foreldrene deres ha klagerettigheter, sier Njåstad.

Bufdir skal nå endre rundskrivet på dette feltet slik at «beslutningen» er å anse som et vedtak, som kan påklages.

– Vi vil tydeliggjøre hvordan loven skal forstås, sier divisjonsdirektør Anders Henriksen i Bufdir til avisen.

Ingen har nasjonal oversikt over hvor mange barn som lever på strengt fortrolig adresse. Men ved å sammenstille tall fra Kripos og Skatteetaten har Aftenposten kommet til at 120 barn i barnevernet levde på strengt fortrolig adresse i fjor.

(©NTB)

vaktsjef@ntb.no