Åge holder eksklusiv konsert for Fagforbundets medlemmer
Slik har koronakrisen påvirket trønderrockens far
KORONAMODUS: Åge Aleksandersen har et langt og varmt forhold til Fagforbundet og understreker overfor Fagbladet viktigheten av nettopp fagbevegelsen under den pågående koronakrisen. Her er han i studio sammen med sin faste gitarist siden 1981, Gunnar Pedersen.
Marthe Vannebo
Nå debuterer han som streamet liveartist for Fagforbundets medlemmer.
baj@fagbladet.no
Selv om den folkekjære artisten har gjort mange tv-opptredener i sitt liv, har han så langt ikke rukket å prøve ut streamingmulighetene i offentlighet.
Konserten 1. mai blir dermed streamingdebuten for liveartisten Aleksandersen.
– Det har jo blitt den nye måten å formidle kultur på nå. Det er jo både interessant og nyskapende, og sikkert en bra erstatning når man ikke kan møtes på konsertlokalet, sier han til Fagbladet.
Til Fagforbundets konsert stiller han opp med sin faste gitarist Gunnar Pedersen som han har hatt et samarbeid med siden tidlig på åttitallet.
Sammen har de reiste land og strand rundt for å spille festlåter som «Levva livet!», ballader som «Dainns Med Dæ» og ikke minst monsterhiten «Lys og varme».
Nå er alle konsertplaner foreløpig lagt på is. De aller fleste musikere og artister mistet over natten all inntekt 12. mars, da regjeringen stengte ned store deler av Norge som følge av trusselen fra koronaviruset. Dette har selvsagt også fått økonomiske konsekvenser for Aleksandersen, som forteller at hele omsetningen for mars og april så langt er forsvunnet.
– Også sommerturneen henger i en tynn tråd, sier han.
Åge Aleksandersen er en kjent og kjær artist for mange, og en god venn av Fagforbundet og fagbevegelsen.
Martin Guttormsen Slørdal
Ved siden av turneen med nevnte Pedersen, var det også planlagt turneer med både TrondheimSolistene og Sambandet, Aleksandersens faste backingband som han selv startet på midten av syttitallet. Om det derfor blir flere streamingkonserter for artisten er derimot ennå ikke avklart.
– Vi har ikke rukket å tenke så mye på det. Hva vi gjør senere har vi ikke bestemt oss for ennå, sier han.
Alle venter på Raja
Som så mange andre musikere og artister, festivaler og konsertarrangører, venter også Aleksandersen på hva som kommer fra myndighetshold 15. juni.
Alt av kulturarrangementer har blitt avlyst fram til denne datoen. Spørsmålet alle vil ha svar på fra kulturminister Abid Raja er om arrangørene etter denne datoen kan kjøre på som planlagt eller om marerittscenarioet slår inn, og man må avlyse også restene av 2020.
Sistnevnte scenario vil få enorme økonomiske konsekvenser for en hel kulturbransje. Leder for Norske Kulturhus, Nina Hodneland, slår i VG alarm om masseavlysningene av større arrangementer.
– Konsekvensene blir voldsomme, for kulturhusene, for hele bransjen og for publikum. Varer begrensningene ut 2020 kan dette bety ti millioner færre besøk på kulturhusene i år mot fjorårets besøksstatistikk, sier Hodneland til avisen.
Fansen er gjerne på fornavn Åge.
Ole Palmstrøm
Oppfordrer til is i magen
Kontraktstillegget «force majeure» kan dermed være forskjellen på en tur til skifteretten og kroken på døra eller et fortsatt liv etter koronakrisen. Aleksandersen tror derfor at arrangører må ha is i magen og vente på at regjeringen får bestemt seg før man avlyser noe.
– Dette er ikke enkelt. Jeg vil tro at det lureste nå er å sitte rolig i båten til myndigheten har bestemt ett eller annet, sier Aleksandersen.
– Tenker du at avgjørelsen kunne kommet tidligere enn 15. juni?
– Ideelt sett ja. Samtidig skjønner jeg at kulturministeren har hendene fulle. Det optimale hadde vært å få beskjed tidligere. Nå må vi bare smøre oss med tålmodighet og vente på den beskjeden, sier Aleksandersen.
– Tror du vi vil oppleve et ras av festival- og arrangørkonkurser på grunn av dette?
– Jeg aner ikke, men jeg kan måle det med vår egen situasjon. Den er så enkel som at vi i mars mistet 100 prosent av omsetningen. Blir sommeren slik vi tror mister vi alt sammen da også. Det regnestykket er jo enkelt å forstå, sier Aleksandersen.
– For 90 prosent av norske artister og musikere tror jeg hovedinntektene kommer inn på sommeren. Fra 1. juni til 1. oktober er den store mengden oppdrag og avlysninger da får stor betydning for dem som står midt oppi dette. Det er ofte sånn at man bruker vinteren til være i studio, skrive sanger og forberede turneer, mens det fra 1. juni er da det virkelig skjer, sier Aleksandersen.
• Brennende engasjert og glødende motstander av privatisering
Glødende engasjert
Da Fagbladet sist intervjuet Åge Aleksandersen i 2011, møtte vi en brennende engasjert artist som fikk «mord i blikket» når Frps kulturpolitikk blir nevnt:
– Jeg blir sjokkert når Frp-ere påstår at vi som jobber med kultur, får støtte til langt oppover ørene. Det er en virkelighet jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i, sa han til Fagbladet den gang.
Også når Høyres og NHOs privatiseringskampanje er tema stiger temperaturen:
– Jeg er en glødende motstander av å privatisere de offentlige tjenestene. Få med det: glødende motstander!
Koronaviruset har satt store deler av arbeidslivet ut av spill. Per tirsdag 21. april var det 430.000 helt eller delvis arbeidsledige i landet, viser tall fra Nav.
Og det er i kriser som dette fagbevegelsen virkelig får vist hvor viktig den er, mener Aleksandersen.
– I den situasjonen vi er i per i dag, ser vi virkelig verdien av et ryddig og ordentlig arbeidsliv med sterke fagbevegelser som får systemet til å gå rundt, konkluderer han.
Langt og varmt forhold til Fagforbundet
For artistens forhold til fagbevegelsen er en lang og varm historie. Ikke minst med Fagforbundet, poengterer han overfor Fagbladet denne morgenen.
Forholdet går ifølge artisten helt tilbake til da Jan Davidsen ledet Norsk Kommuneforbund og etterfølgeren Fagforbundet, fra 1993 fram til 2013.
Sammen med sitt svenske motstykke, Björn Afzelius, bygde Aleksandersen blant annet kulturhus i Nicaragua på slutten av åttitallet ved hjelp av stipend og praktisk hjelp fra forbundet.
– Da fikk vi veldig god hjelp av fagbevegelsen i Norge, Sverige og Danmark. Det var i de tiårene jeg knyttet kontakten, og spesielt med Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund og Kommuneforbundet, sier Aleksandersen.
Plate ble det også. «Hilsen fra Nicaragua» ble gitt ut i 1990 i samarbeid med nevnte Afzelius. Bygging av musikkskole i Palestina hadde heller ikke vært mulig uten støtte fra Fagforbundet, kunne Aleksandersen fastslå overfor FriFagbevegelse i 2009.
I sum har samarbeidet mellom artist og fagbevegelse vært til stor gjensidig nytte, mener han:
– Jeg har både fått økonomisk og praktisk hjelp til prosjekter som har vært solidarisk viktig for meg, mens jeg har kunne stilt opp andre veien når det har vært nødvendig.
Et oppgjør med Brøndbo?
Artistkollega og sambygding Bjarne Brøndbo har derimot utviklet et heller anstrengt forhold til fagbevegelsen de siste årene.
Det toppet seg da Brøndbo i mai 2017 ble saksøkt av en kvinnelig ansatt som mente seg både trakassert og usaklig oppsagt ved bilopphoggeriet i Overhalla som Brøndbo eier. Søksmålet kom inn bare dager etter at Brøndbo meldte overgang fra Arbeiderpartiet til Høyre og gikk til frontalangrep på fagbevegelsen og dens innflytelse i Ap.
«Vi kan ikke tillate at fagbevegelsen styrer samfunnet ut fra tanken om alltid å kjempe for bedre vilkår, mer fri, lavere pensjonsalder og så videre. Det er ikke slik at arbeidsgivere i 2017 er ansvarsløs overfor sine ansatte», skrev Brøndbo i en e-post til VG.
På sosiale medier ble det ymtet frempå at søksmålet var en hevnaksjon fra fagbevegelsen for partiovergangen og kritikken.
Det hele endte til slutt i forlik mellom kvinnen og artisten samme høst.
På spørsmål om Aleksandersen ønsker å ta et oppgjør med fagforeningssynet til Brøndbo i Fagbladet, humrer han:
– Det jeg kan forsikre deg om, er at det som skal sies til Bjarne Brøndbo, har jeg sagt til ham på bakrommet.
– Det skal ikke ut i offentligheten altså?
– Nei. I disse dager der den stakkars journalistikken - man kalte det sakset i gamle dager - og med nettet som ubønnhørlig lager fæle overskrifter av et komma, så vet jeg at man skal uttrykke seg forsiktig.
Åge Aleksandersen har fått sin egen statue, sentralt plassert i Namsos. Statuen er laget av eksilnamsosing og kunstner Errol Fyrileiv. Avdukingen skjedde i 2008 av daværende statsminister Jens Stoltenberg.
Sissel M. Rasmussen