Ingen helsefagarbeidere i politisk stab

Alle statssekretærene til Bent Høie er sykepleiere

– Litt tilfeldig, sier helseministeren

SYKEPLEIERE: (f.v) Anne Grethe Erlandsen (H), Lisbeth Normann (H) og Frode Gaasland Hestnes (FrP) er alle sykepleiere og statssekretærer for helseminister Bent Høie.

SYKEPLEIERE: (f.v) Anne Grethe Erlandsen (H), Lisbeth Normann (H) og Frode Gaasland Hestnes (FrP) er alle sykepleiere og statssekretærer for helseminister Bent Høie.

Fagforbundets leder, Mette Nord, mener det er uheldig at bare en yrkesgruppe er representert i den politiske ledelsen i Helse- og omsorgsdepartementet.

2017011312373720170113124424

simen.grimsrud@fagbladet.no

– Jeg er veldig klar over at titusenvis av helsefagarbeidere og hjelpepleiere daglig gjør en viktig jobb i kommunehelsetjenesten. Det er litt tilfeldig at vi akkurat nå har tre statssekretærer med samme yrkesbakgrunn. De kunne selvfølgelig også hatt annen helsefaglig kompetanse, sier helseministeren til fagbladet.no.

HELSEMINISTER: Bent Høie har tre sykepleiere som sine nærmeste politiske medarbeidere.

HELSEMINISTER: Bent Høie har tre sykepleiere som sine nærmeste politiske medarbeidere.

Eirik Dahl Viggen

Bent Høie prøvde seg som sykelpleier

Mette Nord kritisk til ensidig bakgrunn

Fagforbundets leder, Mette Nord, mener det er uheldig at alle statssekretærene har samme yrkesbakgrunn.

– Det blir snevert i forhold til bredden i fag og ansvar, sier hun.

Nord mener yrkesbakgrunnen til statssekretærene kan påvirke politikken som føres i helsesektoren.

– Variert bakgrunn er viktig. For at departementet skal kunne se helheten, er det viktig å ha med folk med ulik yrkesbakgrunn fra ulike nivåer for å styrke beslutningsgrunnlaget. Det handler om å ha kunnskap om utfordringer for de ulike forvaltningsnivåene, mener Nord.

Nord var statssekretær

Mette Nord har selv bakgrunn som hjelpepleier. De ni siste månedene av Stoltenbergs regjeringsperiode var hun statssekretær ved Statsministerens kontor.

– Jeg tror at min yrkesbakgrunn, sammen med min bakgrunn fra organisasjon og politikk, tilførte en viktig erfaring til beslutningsgrunnlaget, sier hun.

Tre sykepleiere er statssekretærer

Da Frode Gaasland Hestnes (Frp) startet i jobben som statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet denne uken, sørget han samtidig for at samtlige statssekretærer i departementet har sykepleierbakgrunn. De to andre er Anne Grethe Erlandsen og Lisbeth Normann. Sistnevnte har tidligere vært leder av Norsk Sykepleierforbund.

– Jeg tror min erfaring som sykepleier gir meg bedre innsyn i sakene som kommer. Den kan jeg bruke i vurderingene som skal gjøres. Man kjenner jo deler av systemet, hvordan det er bygget opp og fungerer i praksis når man har jobbet i felten, på gulvet, sier Hestnes til tidsskriftet Sykepleien, som først omtalte saken.

– Tilfeldig at alle er sykepleiere

Helseminister Bent Høie har tidligere blitt kritisert for å glemme helsefagarbeiderne. I stortingets spørretime i november sa han at sykepleiere var den største gruppen som jobbet på norske sykehjem. Det fikk mange til å reagere. Senere beklaget han seg og sa han snublet i ordene.

Han er imidlertid ikke alene. En gjennomgang av hva som har blitt sagt fra talerstolen i Stortinget, viste at politikerne snakker dobbelt så mye om sykepleiere som om helsefagarbeidere. Det til tross for at de to yrkesgruppene nesten er like store.

Høie sier statssekretærene har bred erfaring fra hele helsetjenesten.

– En styrke for arbeidet

– Det er en styrke for arbeidet vårt. Det er både den faglige og politiske erfaringen som er viktigst i denne jobben. Jeg har selv ikke helsefaglig bakgrunn. Statssekretærenes erfaringer og kontaktnett er viktig for meg for å få gode råd i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene, mener Høie.

Han mener embetsverket bidrar til å se helheten i helsesektoren.

– Samtidig er det viktig at vi i politisk ledelse stiller de rette spørsmålene og forstår hvordan politikken virker og oppfattes. Pasientens helsetjeneste oppstår i møte mellom pasient og de som jobber i tjenesten, ikke på kontorene i departementet.

– Statssekretærer har mye makt

En statssekretær er en del av den politiske ledelsen i departementet, under statsråden (ministeren).

– Enkelte statssekretærer har mye makt. I praksis fungerer de ofte som statsråd på et eller flere områder i departementet, samtidig er de statsrådens nærmeste rådgivere, sier førsteamanuensis Jostein Rosfjord Askim ved institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo.

Ifølge forskeren er statssekretærene en oversett maktgruppe i politikken. Sammen med kollegaene Rune Karlsen og Kristoffer Kolltveit er han i ferd med å se på statssekretærers bakgrunn og rolle.

– Statssekretærer er en gruppe som har blitt oversett i maktutredninger og andre oversikter over hvem som har makt i Norge. Enten har man sett på statsråder og stortingspolitikere, eller så har man sett på toppene i embetsverket, sier Rosfjord Askim.

Etter krigen har det vært en jevn økning i antall statssekretærer, fra ni i 1945 til 44 i dagens regjering.

Majoriteten har høyere utdanning

Fagbladet har gått gjennom statssekretærer i Helse- og omsorgsdepartementet fra i oktober 2004 og fram til i dag (se faktaboks). Samtlige som har helsefaglig bakgrunn er utdannet på bachelornivå eller høyere eller høyere.

– Er det så komplekse ting du må ta stilling til som statssekretær at du må ha høyere utdanning for å ha en slik posisjon?

– Nei, det er mulig å gjøre en god jobb uten å ha høyere utdanning. Tallene våre viser at 13 prosent av statssekretærene totalt ikke har høyere utdanning.

Det har blitt flere med høyere utdanning med årene – i takt med at befolkningen blir høyere utdannet. I Nordli- og Brundtland 2-regjeringene hadde 30 prosent av statssekretærene ikke høyere utdanning.

Rosfjord Askim vil ikke legge for stor vekt på utdanningen til statssekretærene.

– Mange av disse har ikke jobbet med noe relevant for utdanningen sin på flere år. Kanskje har de vært i lederposisjoner, eller kommer fra politikken. Jeg tror utdanningen er mer relevant for dem som eventuelt kommer rett fra yrket sitt og blir statssekretær, sier forskeren.

Statssekretærer i helse- og omsorgsdepartementet fra 1.10 2004 til i dag:

Solberg:

Frode Gaasland Hestnes (Frp), sykepleier

Lisbeths Norman (H), sykepleier, tidligere forbundsleder i sykepleierforbundet

Astrid Nøklebye Heiberg, psykiater og lege

Anne Grete Erlandsen (H), oversykepleier

Cecilie Brein-Karlsen (Frp), samfunnsøkonom

Stoltenberg II:

Nina Tangnæs Grønvold (Ap) (medlem), lege

Kjell Erik Øie (Ap), sykepleier

Lotte Grepp Knutsen (Ap), sosiolog

Tord Dale (Ap), sykepleier (vikar som statssekretær)

Robin Martin Kåss (Ap), lege

Ragnhild Mathisen (Ap), statsviter

Tone Helen Toften (Ap), lærer (yrke)

Roger Ingebrigtsen (Ap), journalist (yrke)

Ketil Lindseth (Ap), grunnfag sosiologi og medievitenskap.

Ellen Birgitte Pedersen (SV), lege

Dagfinn Sundsbø (Sp), handelsskole og høgskolekandidat

Kari Henriksen (Ap), sykepleier

Arvid Libak (Ap),

Rigmor Aasrud (Ap), bedriftsøkonomi, kommunikasjonsrådgivning

Wegard Harsvik (Ap), universitetsutdannelse

Bondevik II:

Elisabeth Aspaker (H), lærer

Jan Otto Risebrobakken (H), hovedfag i sammenlignende politikk

Kilde: Stortinget.no, Wikipedia og Norsk senter for forskningsdata.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy