Amerikanere tjener dårligere nå enn i år 2000

Tøffere liv nå enn før

flicr.com

De som støtter Donald Trump tjener mer enn de som støtter Hillary Clinton. Mange har store forventninger etter valget i USA.

2016110813251420161109140321

vegard.velle@fagbladet.no

– Mange tror at Donald Trump henter sin støtte fra de fattigste, men det stemmer ikke. Han henter sin støtte fra hvite menn, forteller Laura Dresser.

Arbeidslivsforsker Laura Dresser synes det er vanskelig å forstå den brede støtten Trump har fått, men tror det henger sammen med at mange har det tøft i hverdagen. For eksempel ligger familieinntekten for folk flest nå under det den gjorde i år 2000.

Dresser er en arbeidslivsforsker og nestleder ved Senter for strategi i Wisconsin, en del av Universitetet i Wisconsin- Madison. Hun regnes som en ekspert på rettigheter for arbeidstakere og forholdene for lavtlønnede.

Ingen arbeidsreform i sikte

Hun beklager at valgkampen i liten grad har tatt for seg folks arbeidsvilkår og behovet for en arbeidsreform, noe som bunner i at kampen for en slik reform ikke kom noen vei under Obama, siden den ble stoppet i Kongressen. Det har ikke hjulpet at fagbevegelsens er svak. I privat sektor er bare åtte prosent av arbeidsstyrken organisert. Unntak fins, for eksempel ved hoteller i Las Vegas, hvor fagbevegelsen står sterkt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Laura Dresser er arbeidslivsforsker i USA. Hun er skremt over årets presidentvalg.

Laura Dresser er arbeidslivsforsker i USA. Hun er skremt over årets presidentvalg.

Mike DeVries

I valget var Wisconsin en vippestad, og Donald Trump tok seieren her.

Hva ville du stemt i USA-valget? Stem her.

– Når folk ser inntektene synke og de må slite mer, øker bekymringene. Da blir det lettere for Trump å selge et lett forståelig budskap som spiller på sexisme, rasisme og frykt – send innvandrerne ut! Et slikt budskap kommuniserer direkte med folks følelse av utrygghet.

I tillegg mener Dresser Trump framstår som en outsider i et system som er lagt til rette for elitene, inkludert Trumps egen velstående familie.

Trumps støttespillere har høyere lønn

Det er ikke nødvendigvis de fattige som støtter Trump, påpeker Dresser. Det er en myte. Undersøkelser har vist at gjennomsnittsinntekten til Trumps tilhengere er høyere enn Clintons. Trumps kjernegruppe er hvite menn. Kvinnene støtter derimot Clinton, og personer med høyere utdanning støtter også i sterkere grad Clinton.

Følelser har satt fakta på sidelinjen

– Presidentvalget er spennende og skremmende på én og samme tid. En ting som slår meg ved denne valgkampen er mangelen på politikk. Valget er blitt redusert til personangrep mellom Clinton og Trump, sier Dresser.

– I stedet for at å være opptatt av Trumps skattepolitikk, fokuserer mediene på Trumps skatteunndragelser. I stedet for å snakke om cybersikkerhet, adresserer mediene Clintons mailer, fortviler Dresser.

Hun mener spesielt Trump har klart å vri valgkampen vekk fra fakta og virkelighet og over på følelser. For eksempel når det gjelder kriminalitet. Selv om denne er på vei ned, adresserer Trumps medarbeidere kriminaliteten som om den var sterkt økende. Fakta spiller tilsynelatende ingen rolle.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HÅP: Dresser håpet at Clinton skulle vinne valget, og begrunner det blant annet med Clintons støtte til enkelte sosiale reformer.

HÅP: Dresser håpet at Clinton skulle vinne valget, og begrunner det blant annet med Clintons støtte til enkelte sosiale reformer.

Wikimedia.org

En høyere nasjonal minstelønn

Dresser håpet at Clinton skulle vinne valget, og begrunner det blant annet med Clintons støtte til enkelte sosiale reformer. For eksempel har hun gått inn for en nasjonal minstelønn på 15 dollar, opp fra dagens 7,25 dollar (ca. 60 kroner).

Allerede har noen delstater, deriblant California og New York, lagt seg på 15 dollar (ca. 125 kroner) som minstelønn, mens 25 delstater har vedtatt en høyere minstelønn enn den nasjonale standarden. Men fremdeles ligger resten av landet, som utgjør halve landets befolkning, på 7,25 dollar.

– Det har tatt mange år å presse Demokratene til å støtte en minstelønn på det nivået. Trump har sagt lite eller ingenting om lønna, sier Dresser.

Clinton ville innføre foreldrepermisjon

En annen forskjell mellom Clinton og Trump er synet på innvandrere. Der Trump sier at han vil deportere samtlige 11 millioner papirløse i USA, ønsket Clinton å gi dem en legal status. Hvis folk kan dokumentere at de har jobbet og bodd i landet en stund, ønsker hun at de skal få en arbeidstillatelse og komme inn i et system som etter hvert gir dem statsborgerskap.

Clinton har også gått inn for nasjonale støtteordninger til barnefamilier. For det første ønsker hun å innføre en betalt fødselspermisjon på 12 uker. I dag fins det ikke noen ordning for fødselspermisjon. I tillegg ønsker hun at foreldre som jobber, skal motta en barnetrygd for å betale barnepass inntil barnet er fem år gammelt. Allerede har California og New Jersey vedtatt slike ordninger og har økt skattenivået for å finansiere dette formålet.

– Jeg er en sterk leder, stem på meg

En av sakene som Trump har hentet en del støtte på, også i fagbevegelsen, har vært hans kritikk av USAs handelsavtaler. Spesielt har han vært avvisende til TTIP, en ny og omfattende handelsavtale som USA og EU forhandler om. Her har Clinton vært utydelig, ifølge Dresser.

– Trumps agenda er rett og slett proteksjonistisk, og jeg kan ikke se at han har noen plan for å gjenreise USA, sier Dresser.

Hun mener refrenget fra Trump går som følger: «Jeg er en vellykket businessmann, en sterk leder, tro på meg, jeg vet hva jeg gjør, bygg muren mot Mexico, sett opp tollen på kinesisk stål og få kineserne til å betale».

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy