JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Analytikere om revidert: Dystre tall, men bedre enn først fryktet

Arbeidsledigheten og fallet i norsk økonomi har ikke vært verre siden 1930-tallet. Men anslagene i revidert er langt bedre enn mange tidligere anslag.

2020051211114920200512111146

Nøkkeltallene i revidert nasjonalbudsjett viser at regjeringen venter et rekordstort fall i norsk økonomi på 4 prosent i år og en tilsvarende rekordhøy arbeidsledighet på 5,9 prosent.

– I fredstid må vi tilbake til depresjonen i 1931 for å finne et like stort fall i brutto nasjonalprodukt og til 1938 for en like høy arbeidsledighet, sier Ola Grytten, professor i økonomisk historie ved NHH, til NTB.

– Tallene forteller oss at vi er inne i en eksepsjonelt vanskelig periode for norsk økonomi, og prognosene viser et dystert bilde, sier sjeføkonom i DNB, Kjersti Haugland.

Les alle Fagbladets saker om koronakrisen

Bedre tall en fryktet

Likevel er tallene mindre dramatiske enn først fryktet, ifølge analytikerne.

– I slutten av mars falt BNP med 14 prosent på 14 dager, og OECD ventet en nedgang i BNP på 6,3 prosent i løpet av året. Arbeidsledigheten var også oppe i 12–13 prosent. Men mange har nå kommet tilbake på jobb. Det er den gode nyheten i dette, påpeker Grytten.

– Men usikkerheten i anslagene er store, understreker han.

– Det kan bli mye verre eller kan det kan gå bedre. Hvis man får nye smitteutbrudd, så kan det bli verre, men hvis man får et medisinsk gjennombrudd, kan det gå bedre. Men risikoen for at det går verre, er nok større enn muligheten for at det går bedre, mener Haugland.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1 peker på at Statistisk sentralbyrå (SSB) har kommet med prognoser som tyder på at fallet kan bli enda brattere enn regjeringen legger til grunn.

– Det betyr at nedturen kan bli enda verre enn regjeringen tar høyde for i dette budsjett. Regjeringen kan bli tvunget til å justere dette og komme med mer penger og tilleggsbevilgninger før året er over, sier hun.

Økonomiprofessor: – Flau smak i munnen å se at de viktigste jobbene er dårligst betalt

Oljesmører krisen

For å bøte på konsekvensene av koronapandemien pøser regjeringen på med oljepenger – hele 419,6 milliarder kroner – som gir en sjeldent ekspansiv budsjettimpuls på 5,1.

Budsjettimpulsen er et mål på hvordan regjeringens økonomiske politikk påvirker norsk økonomi.

– Man må tilbake til 1921 da man hadde en etterkrigskrise som var veldig stor i Norge, for å finne en lignende budsjettimpuls, sier Grytten.

Uttaksprosenten ligger i år på 4,2 prosent av oljefondet, høyt over handlingsregelen på 3 prosent som politikerne vanligvis prøver å holde seg under.

Haugland sier regjeringen gjør helt rett i å bruke mye oljepenger nå.

– Det er helt i tråd med handlingsregelen, man skal gå over 3 prosent i dårlige tider. Det er derfor det er viktig å holde igjen i gode tider, sier hun.

Frykter ny krise i mangel land

Grytten sier de omfattende krisepakkene som er lagt fram, er forståelig på kort sikt, men at regjeringen på lengre sikt heller må forsøke å stimulere til ny verdiskapning enn å kompensere for tapt verdiskapning.

– Det er en viss passivitet i krisepakkene, sier han.

Grytten, som har studert tidligere økonomiske kriser, sier erfaringen er at man stort sett kommer raskere ut av krisen enn det man trodde da man sto midt i den. Unntaket var finanskrisen i 2009 som ble avløst av en statsfinansiell krise i mange land som allerede var dypt forgjeldet.

Grytten frykter at dette også kan skje i kjølvannet av koronakrisen.

– Det er en hel rekke land som egentlig ikke har råd til å betale for krisepakker, men som gjør det fremdeles. Det gjør at krisen kan få en lengre varighet og føre til nye problemer med statsfinansene i mange land.

Han peker på Italia, Spania og Hellas som særlig utsatte, de samme landene som også slet hardt etter finanskrisen.

– Dette kan igjen ramme Norge, fordi det kan påvirke den internasjonale etterspørselen etter varer og tjenester. Siden reiselivet ligger nede, kan det kan også føre til mindre etterspørsel av olje, sier han.

(©NTB)

birgitte.iversen@ntb.no

MEST LEST:
Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Hanna Skotheim

Snart øker trygdene. Se hele lista her

KRAV OM TILBAKEBETALING: Ifølge tilsynsrapportene fra Utdanningsdirektoratet har eierne av Læringsverkstedet Hans Jacon og Randi Sundby brukt tilskudd og foreldrepenger i barnehagene på kostnader knyttet til oppkjøp av barnehager. Det mener Utdanningsdirektoratet er brudd på barnehageloven. Læringsverkstedet har klaget på vedtaket.

KRAV OM TILBAKEBETALING: Ifølge tilsynsrapportene fra Utdanningsdirektoratet har eierne av Læringsverkstedet Hans Jacon og Randi Sundby brukt tilskudd og foreldrepenger i barnehagene på kostnader knyttet til oppkjøp av barnehager. Det mener Utdanningsdirektoratet er brudd på barnehageloven. Læringsverkstedet har klaget på vedtaket.

Anders Wiklund/TT / TT NYHETSBYRÅN / NTB

Brukte tilskudd og foreldrebetaling til å kjøpe opp barnehager

ADVOKAT: Kjetil Edvardsen er advokat for Fagforbundet. Han vant den forrige saka han førte for Fagforbundet. Der blei Stendi dømt til at innleigde sjølvstendig næringsdrivande medlemmar eigentleg skulle ha vore fast tilsette. Stendi måtte etterbetale fleire millionar til medlemmane som retten meinte skulle hatt fast jobb.

ADVOKAT: Kjetil Edvardsen er advokat for Fagforbundet. Han vant den forrige saka han førte for Fagforbundet. Der blei Stendi dømt til at innleigde sjølvstendig næringsdrivande medlemmar eigentleg skulle ha vore fast tilsette. Stendi måtte etterbetale fleire millionar til medlemmane som retten meinte skulle hatt fast jobb.

Werner Juvik

Møtast i ny rettssak: No krevjer 194 omsorgsarbeidarar etterbetaling av feriepengar

ETTERSPURT: Konsulentsjef Ståle Thomas i Nursepartner er utdannet intensivsykepleier. For noen uker siden fikk han en telefon med tilbud om vikariat som sykepleier. Tilbyderen hadde funnet ham ved hjelp av data i helsepersonellregisteret. Thomas reagerer på at et offentlig register som skal brukes til kontroll av godkjenninger og autorisasjoner, brukes som rekrutteringsbase.

ETTERSPURT: Konsulentsjef Ståle Thomas i Nursepartner er utdannet intensivsykepleier. For noen uker siden fikk han en telefon med tilbud om vikariat som sykepleier. Tilbyderen hadde funnet ham ved hjelp av data i helsepersonellregisteret. Thomas reagerer på at et offentlig register som skal brukes til kontroll av godkjenninger og autorisasjoner, brukes som rekrutteringsbase.

Anita Arntzen

Hard konkurranse om helsepersonell: Vikarbyrå ville tilby konkurrentens leder vikarjobb som sykepleier

Sånn kan du få masse fri med bruk av få feriedager neste år

Folk med høyere utdanning har i snitt høyere inntekt senere i karrieren.

Folk med høyere utdanning har i snitt høyere inntekt senere i karrieren.

Hanna Skotheim

Høyere utdanning lønner seg ikke for alle, viser undersøkelse fra SSB

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy