NTB

Nøkkeltallene i revidert nasjonalbudsjett viser at regjeringen venter et rekordstort fall i norsk økonomi på 4 prosent i år og en tilsvarende rekordhøy arbeidsledighet på 5,9 prosent.

– I fredstid må vi tilbake til depresjonen i 1931 for å finne et like stort fall i brutto nasjonalprodukt og til 1938 for en like høy arbeidsledighet, sier Ola Grytten, professor i økonomisk historie ved NHH, til NTB.

– Tallene forteller oss at vi er inne i en eksepsjonelt vanskelig periode for norsk økonomi, og prognosene viser et dystert bilde, sier sjeføkonom i DNB, Kjersti Haugland.

• Les alle Fagbladets saker om koronakrisen

Bedre tall en fryktet

Likevel er tallene mindre dramatiske enn først fryktet, ifølge analytikerne.

– I slutten av mars falt BNP med 14 prosent på 14 dager, og OECD ventet en nedgang i BNP på 6,3 prosent i løpet av året. Arbeidsledigheten var også oppe i 12–13 prosent. Men mange har nå kommet tilbake på jobb. Det er den gode nyheten i dette, påpeker Grytten.

– Men usikkerheten i anslagene er store, understreker han.

– Det kan bli mye verre eller kan det kan gå bedre. Hvis man får nye smitteutbrudd, så kan det bli verre, men hvis man får et medisinsk gjennombrudd, kan det gå bedre. Men risikoen for at det går verre, er nok større enn muligheten for at det går bedre, mener Haugland.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1 peker på at Statistisk sentralbyrå (SSB) har kommet med prognoser som tyder på at fallet kan bli enda brattere enn regjeringen legger til grunn.

– Det betyr at nedturen kan bli enda verre enn regjeringen tar høyde for i dette budsjett. Regjeringen kan bli tvunget til å justere dette og komme med mer penger og tilleggsbevilgninger før året er over, sier hun.

• Økonomiprofessor: – Flau smak i munnen å se at de viktigste jobbene er dårligst betalt

Oljesmører krisen

For å bøte på konsekvensene av koronapandemien pøser regjeringen på med oljepenger – hele 419,6 milliarder kroner – som gir en sjeldent ekspansiv budsjettimpuls på 5,1.

Budsjettimpulsen er et mål på hvordan regjeringens økonomiske politikk påvirker norsk økonomi.

– Man må tilbake til 1921 da man hadde en etterkrigskrise som var veldig stor i Norge, for å finne en lignende budsjettimpuls, sier Grytten.

Uttaksprosenten ligger i år på 4,2 prosent av oljefondet, høyt over handlingsregelen på 3 prosent som politikerne vanligvis prøver å holde seg under.

Haugland sier regjeringen gjør helt rett i å bruke mye oljepenger nå.

– Det er helt i tråd med handlingsregelen, man skal gå over 3 prosent i dårlige tider. Det er derfor det er viktig å holde igjen i gode tider, sier hun.

Frykter ny krise i mangel land

Grytten sier de omfattende krisepakkene som er lagt fram, er forståelig på kort sikt, men at regjeringen på lengre sikt heller må forsøke å stimulere til ny verdiskapning enn å kompensere for tapt verdiskapning.

– Det er en viss passivitet i krisepakkene, sier han.

Grytten, som har studert tidligere økonomiske kriser, sier erfaringen er at man stort sett kommer raskere ut av krisen enn det man trodde da man sto midt i den. Unntaket var finanskrisen i 2009 som ble avløst av en statsfinansiell krise i mange land som allerede var dypt forgjeldet.

Grytten frykter at dette også kan skje i kjølvannet av koronakrisen.

– Det er en hel rekke land som egentlig ikke har råd til å betale for krisepakker, men som gjør det fremdeles. Det gjør at krisen kan få en lengre varighet og føre til nye problemer med statsfinansene i mange land.

Han peker på Italia, Spania og Hellas som særlig utsatte, de samme landene som også slet hardt etter finanskrisen.

– Dette kan igjen ramme Norge, fordi det kan påvirke den internasjonale etterspørselen etter varer og tjenester. Siden reiselivet ligger nede, kan det kan også føre til mindre etterspørsel av olje, sier han.

(©NTB)

birgitte.iversen@ntb.no